Skriv omtale
×
Rating





Send omtale
Sist oppdatert: 12 september 2018
Gjeldsregler

Regjeringens nye gjeldsregler

Siden den blåblå-regjeringen ble valgt har det blitt innført flere tiltak som skal forebygge mot uhåndterbar gjeld i Norge. Nordmenn låner stadig mer og mange blir sittende med lån de ikke klarer å betjene som de skal.

Disse nye gjeldsreglene vil imidlertid ha en innvirkning også på de som ikke sliter med gjeld. De kan komme til å ha mye å si både for boliglån og lån uten sikkerhet. Derfor gjør du lurt i å sette deg inn i hvilken effekt de vil ha på deg og dine låneplaner.

I denne artikkelen går vi gjennom regjeringens nye gjeldsregler punkt for punkt. Dersom du lurer på hvordan disse vil påvirke lånemarkedet bør du lese videre.

Hvorfor har det kommet på plass nye gjeldsregler?

Den største grunnen handler om at nordmenn låner mer, oftere, og mindre ansvarlig enn de gjorde tidligere. Parallelt med et boligmarked i enorm vekst og stadig flere tilbydere av lån uten sikkerhet har dette gjort at ting har gått litt over stokk og stein for norske låntakere.

Altfor mange av de som sitter med gjeld både med og uten sikkerhet befinner seg i en uhåndterbar økonomisk situasjon. Låntakerne får ikke ting til å gå rundt som de skal, og da er veien dessverre kort til inkassosaker og betalingsanmerkninger.

For å motvirke denne trenden er det igangsatt tiltak som skal sørge for at det blir vanskeligere å ta opp lån på en uansvarlig måte. Det vil også bli vanskeligere for långivere å godkjenne lån til personer som ikke har kapasitet til å håndtere dem.

Sannsynligheten er stor for at disse gjeldsreglene vil ha en forholdsvis stor innvirkning på lånemarkedet i Norge. Forhåpentligvis vil de føre til at færre havner i luksusfellen og blir sittende som gjeldsslaver store deler av livet.

Gjeldsinformasjonsloven i november 2017

Det har blitt vedtatt at et gjeldsregister skal komme på plass i Norge i november 2017. Dette tiltaket har vært i utvikling lenge. Lovverket vil sørge for at alle långivere er pliktige å informere om låntakerne sine til gjeldsregisteret.

Tidligere har det vært vanskelig for långiverne å uthente opplysninger om eksisterende gjeld på de som søker om lån. Dette har ført til at mange lånsøkere som ikke skulle ha fått innvilget lån allikevel har fått søknaden sin godkjent.

Med gjeldsinformasjonsloven vil det bli mulig for långivere å sjekke lånehistorikken på aktuelle søkere i sanntid. Dette vil føre til at de som sitter med for mye gjeld i utgangspunktet ikke får innvilget flere lån før noe av denne er innfridd.

Motstandere av gjeldsinformasjonsloven har pekt til personvernloven. Nå har imidlertid regjeringen fastsatt at noe må gjøres med gjeldssituasjonen i Norge. Loven trer i kraft i november, og vil forhåpentligvis hjelpe til å forebygge mot uhåndterbar gjeld.

Redusert belåningsgrad på rammelån

Et rammelån kalles også for boligkreditt. Dette er i praksis en kredittramme du får innvilget av banken som del av huslånet ditt. Pengene kan du bruke som du vil, akkurat som et kredittkort eller forbrukslån, men renten står som på resten av boliglånet.

For å få innvilget boligkreditt stilles det visse krav til hvor høy belåningsgrad du har på boligen din. Belåningsgrad er et uttrykk for hvor mye av boligens verdi du har i gjeld på den. Dersom du har mye gjeld er belåningsgraden din høy.

Som del av regjeringens nye gjeldsregler har nå belåningsgraden for rammelånene, altså boligkreditten, blitt senket fra 70 % til 60 %. Det betyr at du ikke kan ha mer enn 60 % gjeld på boligen din totalt sett, inkludert et eventuelt rammelån.

I praksis sørger dette for at norske husholdninger ikke får muligheten til å basere forbruk på gjeld i boligen sin. I det lange løp vil dette styrke boligmarkedet og motvirke potensialet for en boligboble som den man så i USA i 2008.

Regjeringens nye gjeldsregler

Fem ganger inntektsgrense på boliglån og lån uten sikkerhet

Videre er det også kommet på plass tiltak for å motvirke den skyhøye gjelden de fleste nordmenn i dag tar opp på boligen sin. Med sterk vekst på boligmarkedet, som ikke har vært proporsjonal til økning i inntekt, har spesielt unge mennesker vært tvungne til å låne seg til sitt første hjem.

Som med annen gjeld kan problemet her bli at privatøkonomien blir for presset til å håndtere boliglånet. Og dersom verdien på boligmarkedet skulle slutte å stige vil man få et enormt problem dersom mesteparten av boligen er bundet i et lån.

Dette er også bakgrunnen for at regjeringen har innført en grense på boliglån og lån uten sikkerhet. Du har ikke mulighet til å låne mer enn fem ganger så mye som du tjener til bolig. Dette er uavhengig av egenkapitalen du sitter med; inntektsnivået ditt må uansett stemme overens med det du får innvilget i lån.

I Oslo har det som del av dette tiltaket også blitt innført krav om at låntakerne må ha 40 % i egenkapital dersom de skal kjøpe sekundærbolig. Dette er for å gjøre noe med den enorme verdiveksten på bolig i hovedstaden.

5-årig nedbetalingstid på forbrukslån

Til sist er det også satt en ny standard for nedbetalingstiden på forbrukslån. Denne skal nå stå på 5 år, for å begrense de skyhøye renteutgiftene en lengre nedbetalingsperiode medfører.

Lån uten sikkerhet fungerer som annuitetslån, hvor renten kalkuleres av resterende gjeldsbeløp hver måned. Renten på forbrukslån ligger som kjent høyt i utgangspunktet, og dersom den da beregnes i 120 måneder (10 år) i stedet for 60 (5 år) vil lånet bli veldig mye dyrere totalt sett.

For å gjøre det mindre attraktivt å velge forbrukslån med lengre nedbetalingstid har derfor regjeringen innført 5 år som standarden. Da sørger man også for at lånsøkerne har kapasitet til å kvitte seg med lånet – og ikke velger en lang nedbetalingstid som løsning for å trenge mye penger raskt.

Fordelene med regjeringens nye gjeldsregler

De nye gjeldsreglene har en rekke fordeler ved seg. Den viktigste handler om at gjeldssituasjonen i Norge forhåpentligvis vil bedres som et resultat av dem. Når det blir vanskeligere å ta opp ugunstige lån og for høy gjeld er dette også sannsynlig.

Videre skaper reglene trygghet, både for låntakere og långivere. Når banken vet med sikkerhet at lånsøker har kapasitet til å betjene lånet kan renten beregnes på et mer pålitelig grunnlag.

For lånsøker skaper reglene et godt sikkerhetsnett – slik at man ikke ender opp i uhåndterbare gjeldssituasjoner. På lengre sikt vil gjeldsreglene sannsynligvis medføre et sunnere gjeldsmarked i Norge, spesielt med tanke på boliglån og lån uten sikkerhet.

Anbefalte forbrukslån
  • 10 000 - 500 000 Lånebeløp
    7,90 - 19.00% Effektiv rente
    36 - 180 Måneder Løpetid
    20 Min. alder
    Eff: 150 000 kr. o/6 år: Eff. rente 13,40%, Kostnad 64 361 kr. Totalt 214 361,- Ved å be om tilbud, godtar du Lendo sine Vilkår
  • 5 000 - 600 000 Lånebeløp
    8,99 - 21,24% Effektiv rente
    12 - 180 Måneder Løpetid
    23 Min. alder
    Eksempel: Eff.rente 17,80%, 65.000,-, o/5 år, etabl.geb. 950,-, Totalt: 95.872,-
  • 5 000 - 500 000 Lånebeløp
    8,79 - 19,00%% Effektiv rente
    12 - 180 Måneder Løpetid
    20 Min. alder
    Eksempel: Eff.rente 8,69% 65 000 kr o/5 år. Etabl.geb 950 kr. Totalt 91 368 kr.
Siste artikler
Medsøkere på forbrukslån

Sjekkliste for medsøkere på forbrukslån

Usikker på om du bør bli medsøker på et forbrukslån? Her får du den viktigste informasjonen du bør tenke gjennom før du sier ja.

Les saken
Anbefalte sider
  • Oversiktlig
  • Gratis tjeneste
  • Helt uforpliktende