Rating





Send omtale
Sist oppdatert: 23 Mai 2019
forbrukslåUtlånspraksis for forbrukslån som lovforskriftn-nettavisen-refinansiering-lån

Hva har skjedd med bankenes utlånspraksis for forbrukslån?

Utlånspraksis for forbrukslån i Norge har vært gjennom en turbulent historie. Usikrede lån kom på banen med svært få regler og krav på seg, og i dag er en rekke økonomer enige om at de har bidratt til gjeldssituasjonen norske låntakere står overfor i dag. Med flere milliarder i utestående forbrukslån vakler beina til Norges nasjonaløkonomi på en delvis svært ustødig grunn.

Som et svar på den enorme og ukontrollerte veksten til lån uten sikkerhet slo Finanstilsynet for noen år siden alarm. Her er historien om hvordan anbefalinger om finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån ble innført som gjeldende lovmessige krav for bare et par uker siden.

Slik startet utlånspraksis for forbrukslån i Norge

For 17 år siden, i 2002, foretok Finanstilsynet, da Kredittilsynet, en kartlegging av et knippe finansforetak innenfor forbruksfinansiering. De 7 selskapene stod for 38 % av finansieringsselskapenes samlede utlån til lønnstakere, og summen lå på cirka 12.5 milliarder kroner i rene forbrukslån og kredittkort.

Rapporten Tilstanden i finansmarkedet fra 2002 lød som følger:

‘Bokførte tap og mislighold for (finansieringsselskap som hovedsakelig driver med forbruksfinansiering) samlet ligger på et klart høyere nivå enn for andre finansieringsselskaper (…) Selskapene har gjennomgående en høy nettorente i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital, noe som tilsier at de i prisfastsettelsen av utlånene tar høyde for en større kredittrisiko.’

I denne rapporten, som er forgjengeren til Finanstilsynets Finansielt utsyn som publiseres to ganger årlig nå, hadde forbrukslån totalt to avsnitt og én graf. I desember 2018 var dette økt til et helt kapittel, og inngående analyse av hvilken betydning usikrede lån har for den norske økonomien.

I bunn og grunn fikk forbrukslån, både i form av lån uten sikkerhet og kredittkort, vokse fram uten retningslinjer eller krav til finansforetakene om forsvarlig utlånspraksis. Så lenge banken var villig til å ta risikoen, og anså at lånsøker hadde god nok betjeningsevne, ble lånet innvilget. Det har ført til ca. 111 milliarder kroner i usikret gjeld i dag, og en enorm inkassobransje som følge av at mange norske låntakere ikke klarer å betjene lånene sine.

Juni, 2017: Forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån som retningslinjer

Dersom man følger utviklingen av Finanstilsynets fokus på usikrede lån gjennom deres årlige, og etter hvert halvårlige rapporter, ser man tydelig at bekymringen for usikret gjeld øker. I 2017 publiserte organet retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Tanken var å få finansforetakene til å bremse utlånene sine, og stille strengere krav til låntakerne.

I et rundskriv fra sommeren i 2017 skrev Finanstilsynet som følger:

‘Retningslinjene skal bidra til en forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Det vil redusere faren for at lånekunder påtar seg gjeldsforpliktelser som de senere ikke er i stand til å betjene, og bidra til solide finansforetak. Retningslinjene kan også bidra til finansiell stabilitet og tillit til finansnæringen.’

Med et sterkt grunnlag i gjeldende lovverk rundt utlånspraksis og krav til forretningsforetakene ble retningslinjene innført som et første steg i å få bukt med den ukontrollerte veksten av forbrukslån. I første omgang ga de «(…) uttrykk for hva Finanstilsynet mener er forsvarlig kredittpraksis og kredittvurdering, dvs. hva tilsynet anser er god forretningsskikk på dette området.» Med andre ord var finansforetakene ikke pålagt å følge retningslinjene, som kan oppsummeres i disse punktene:

Betjeningsevne

  • Banken bør vurdere lånsøkers bruttoinntekt og alle relevante utgifter (som renter, avdrag på lån og normale utgifter til livsopphold) i forbindelse med søknaden
  • Banken bør legge inn en renteøkning på 5 prosent på kundens totale gjeld (inkludert eksisterende)
  • Banken skal ikke øke kredittrammen til kunden uten at kunden har søkt om det selv

Gjeldsgrad

  • Banken bør ikke innvilge lån som fører til at kundens samlede gjeld blir mer enn fem ganger brutto årsinntekt

Avdrag

  • Banken bør inkludere krav om avdragsbetaling når de innvilger forbrukslån
  • Banken bør ikke innvilge lån som har løpetid på mer enn fem år

 

Unntatt fra disse retningslinjene var kredittkort med en kredittramme på under 25.000, samt lån til refinansiering av eksisterende gjeld. I sistnevnte tilfelle var det mulig å bortse fra retningslinjene, så lenge:

  • refinansieringslånets låneramme ikke ble større enn den eksisterende gjelden,
  • løpetiden ikke ble lengre enn den gjenværende løpetiden på kundens eksisterende lån, og
  • det nye lånet hadde samme eller strengere krav til avdragsbetaling som de eksisterende lånene

Detaljer rundt forsvarlig utlånspraksis om forbrukslån

Juni, 2018: Undersøkelse om gjennomføring av retningslinjene

For å følge opp retningslinjene de hadde innført et år tidligere gjennomførte Finanstilsynet en undersøkelse av i hvilken grad finansforetakene hadde innført retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Funnene som ble publisert i sommeren 2018 var urovekkende på flere punkter. De viste at retningslinjene ikke hadde blitt implementert av finansforetakene. En av hovedargumentene fra bankenes side var at de andre bankene ikke hadde begynt å følge reglene heller.

Totalt fikk Finanstilsynet svar fra 132 banker, som til sammen hadde mottatt ca. 1.3 millioner lånesøknader i fjerde kvartal 2017. 300.500 av disse lånene ble innvilget, og av disse hadde 35,9 % avvik fra retningslinjene. Resultatene viste at det var problemer med alle retningslinjene Finanstilsynet hadde innført et år tidligere. Oppsummeringen lød som følger:

‘(…) mens avvikene hva gjelder kredittvurdering, betjeningsevne og gjeldsgrad i hovedsak synes å skyldes ulik og manglende gjennomføring, er bruddene på krav til avdragsbetaling og løpetid mer en konsekvens av foretakets ønske om større volum.’

Med andre ord ble det oppdaget at fordi lånsøkerne hadde et ønske om større lån bad de også om en lengre nedbetalingsperiode. Da valgte finansforetakene å innvilge dette, i stedet for å holde seg til retningslinjen om maksimal løpetid på 5 år ved nye lån. Finanstilsynet konkluderte med at flere banker bevisst valgte å bryte de fastsatte kravene i retningslinjene.

Undersøkelsen førte til et forslag om forskriftsregulering av forbrukslån, to måneder etter funnene ble publisert.

Mai, 2019: Utlånspraksis for forbrukslån innføres som krav

I februar i år ble forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån en del av det norske lovverket. Forskriften er basert på Finanstilsynets opprinnelige retningslinjer fra 2017, og sørger for at finansforetakene som tilbyr usikrede lån er pliktige å følge reglene. Finansminister Siv Jensen uttalte seg både om retningslinjene og funnene fra undersøkelsen som ble gjennomført i 2018. På bakgrunn av problematikken rundt å få kravene på plass av bankene selv ble forskriften innført, med frist om implementering den 15. mai.

Forskriften gjelder for alle banker som tilbyr usikret kreditt (kredittkort med kredittramme over 25.000 kroner og forbrukslån). Det har ingenting å si om banken er en filial av en utenlandsk bank eller har hovedkontor i Norge. Så lenge foretaket tilbyr usikrede lån til norske forbrukere er forskriften om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån gjeldende. Regelverket har tre paragrafer, som alle er basert på retningslinjene fra 2017.

Betjeningsevne

Den viktigste delen av dette aspektet handler om at låntaker skal kunne håndtere en renteøkning på 5 prosentpoeng. Dette gjelder for all gjeld kunden sitter med, i form av både sikrede og usikrede lån. Långiver skal altså vurdere søknaden med en renteøkning på 5 %, og sørge for at kunden fortsatt vil ha tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold. Det er bankens plikt å «(…) innhente opplysninger om all gjeld kunden har og rente- og avdragsvilkårene i de enkelte låneavtalene.»

Gjeldsgrad

Den maksimale grensen for samlet gjeld ligger på fem ganger brutto årsinntekt i henhold til lovverket. Som del av denne vurderingen skal banken ta høyde for all eksisterende gjeld. Dette gjelder også rammekreditter, altså eventuelle kredittrammer på kredittkort.

Avdrag

Forskriften pålegger bankene å kreve en månedlig nedbetaling av forbrukslånet – og dette inkluderer kredittkortgjeld. Beregningsgrunnlaget for dette aspektet av forskriften handler om at all gjelden skal være nedbetalt innen fem år når det nedbetales som et serielån. Med denne nedbetalingsstrukturen er avdraget like stort ved hver termin. Det er kun en «midlertidig forverring av kundens betjeningsevne» som gir grunnlag for avdragsutsettelse. Dermed blir det ikke lenger mulig for verken låntaker eller långiver å utsette lånet over en lengre periode.

Refinansiering

Dersom banken tilbyr lån til refinansiering av eksisterende usikret gjeld er det visse unntak fra punktene over. Vilkårene trenger ikke å oppfylles så lenge de følgende to punktene gjelder:

  • Det nye lånet blir ikke større enn kundens eksisterende utestående gjeld
  • Det nye lånet øker ikke summen av kostnader (renter, gebyrer og andre kostnader) som låntaker skal betale når man sammenligner med summen av kostnader låntaker skal betale på utestående gjeld i dag

Finansagenter og utlånspraksis for forbrukslån

Regler for finansagenter og innvirkning på utlånspraksis for forbrukslån

I tillegg til den nye forskriften som trådte i kraft i februar, og skal være implementert fra og med midten av mai, har Finanstilsynet satt søkelyset på finansagenter. Dette får innvirkning på utlånspraksis for forbrukslån, spesielt med hensyn til hvordan markedsføringen og søknadsprosessen kan foregå. Finanstilsynets rundskriv om dette ble publisert den 10. mai, fem dager før fristen for å innrette seg til forskriften om utlånspraksis for forbrukslån.

De bankene, eller finansforetakene, som har tillatelse til å drive med finansieringsvirksomhet har også lov til å ha det som kalles for finansagenter. Denne funksjonen oppsummeres slik av Finanstilsynet:

‘En finansagent er lånetilbyders medhjelper, og handler således på vegne av foretaket de representerer. Det er foretakets ansvar å påse at deres agenter opptrer i samsvar med foretakets egne plikter. Finansforetaket vil være fullt ut ansvarlig for finansagentens virksomhet for foretaket.’

Et finansforetak er altså en bank, for eksempel Ikano Bank, og en finansagent er en annen aktør som samarbeider med denne banken, for eksempel for å markedsføre lån og innhente lånesøknader. Et eksempel på en finansagent er Lendo. Ettersom usikret kreditt har økt i popularitet i Norge har det også blitt mer og mer vanlig for finansagenter å benytte seg av underagenter. Imidlertid har alle finansagenter opplysningsplikt, som betyr at de må markedsføre seg og produktene sine med sitt eget navn. Det er ikke lov å bruke andre foretak eller distribusjonskanaler til å reklamere for lån. Dette inkluderer såkalt ‘white label’-virksomhet.

I rundskrivet viser Finanstilsynet til at «søk på internett viser at det foregår omfattende markedsføring av kreditt, spesielt forbrukerkreditt, hvor kunden kan søke lån uten at det i markedsføringen fremkommer hvem agenten eller kredittyter er.» Deretter presiseres det at denne typen virksomhet ikke er i henhold til gjeldende lovverk. De bankene som benytter seg av finansagenter har plikt til å sørge for at agentene ikke benytter seg av slike metoder eller foretak.

Hva betyr de nye reglene for deg som eksisterende eller ny låntaker?

At utlånspraksis for forbrukslån nå har blitt lovfestet får flere konsekvenser – for de forbrukslånene som innvilges etter 15. mai. Dette betyr altså at dersom du fikk lånet eller kredittrammen din godkjent før denne datoen vil vilkårene ikke endre seg. Søker du derimot om usikret kreditt nå – enten i form av lån eller kredittkort – vil forskriften være gjeldende.

Først og fremst stilles det nå strengere krav til privatøkonomien din, både med hensyn til lånestørrelse og betjeningsevne. Du vil ikke få godkjent et lån du søker om dersom dette innebærer at den samlede gjelden din blir større enn fem ganger brutto årsinntekt. Har du eksempelvis 450.000 som årlig lønn kan din samlede gjeld ikke ligge på mer enn 2.225.000 kroner. Dette inkluderer huslån og annen sikret gjeld.

Videre skal banken forsikre seg om at du kan tåle en forholdsvis betydelig renteøkning på hele gjelden din. Igjen inkluderer dette sikret gjeld, som et boliglån. La oss kikke på et eksempel, hvor du sitter med 1.500.000 i huslån og søker om 100.000 i forbrukslån.

Nåværende lån og lånevilkår

Boliglån

Utestående gjeld: 1.500.000 kroner
Nominell rente: 2,20 %
Effektiv rente: 2,29 %
Nedbetalingstid: 30 år
Termingebyr: 20 kroner
Terminbeløp: 5716 kroner
Totalkostnad: 2.057.571 kroner

Forbrukslån

Lånebeløp: 100.000 kroner
Nominell rente: 10 %
Effektiv rente: 11,14 %
Nedbetalingstid: 5 år
Termingebyr: 30 kroner
Terminbeløp: 2155 kroner
Totalkostnad: 129.284 kroner

Per i dag ville dette altså ha kostet deg 7870 kroner i måneden. Men banken må også kikke på hva som skjer dersom begge disse lånene får en renteøkning på 5 %.

Lån og lånevilkår med renteøkning

Boliglån

Utestående gjeld: 1.500.000 kroner
Nominell rente: 7,20 %
Effektiv rente: 7,46 %
Nedbetalingstid: 30 år
Termingebyr: 20 kroner
Terminbeløp: 10.202 kroner
Totalkostnad: 3.672.713 kroner

Forbrukslån

Lånebeløp: 100.000 kroner
Nominell rente: 15 %
Effektiv rente: 16,73 %
Nedbetalingstid: 5 år
Termingebyr: 30 kroner
Terminbeløp: 2409 kroner
Totalkostnad: 144.542 kroner

Med en renteøkning ville lånene ha kostet deg 12.611 kroner i måneden, som da er beløpet banken må ta høyde for når de vurderer betjeningsevnen din.

Videre har bankene ikke lenger mulighet til å innvilge lån med en lengre nedbetalingsperiode enn 5 år. Dersom man søker om et større forbrukslån får dette konsekvensen at månedsavdragene blir liggende høyere. Da blir det vanskeligere å få godkjent lånesøknaden når banken også skal beregne en prosentpoengsøkning på 5 %.

I bunn og grunn er den nye forskriften innført for å gi deg som låntaker mer sikkerhet i privatøkonomien din. Trenden for utlånspraksis for forbrukslån har vist at en rekke låntakere blir sittende med risikable lån. Mange ender opp med å ikke kunne betale for seg. Med det nye regelverket kan du føle deg trygg på at du ikke får innvilget lån du ikke egentlig har kapasitet til å håndtere. Det skaper en mer stabil økonomi, både privat og nasjonalt.

Anbefalte forbrukslån
  • 5 000 - 500 000 kr Lånebeløp
    7,90 - 19,99% Eff. rente
    23 år Aldersgrense
    1 dag Utbetaling
    Eksempel: Eff.rente 16,24%, 65.000,-, o/5 år, etabl.geb. 900,-, Totalt: 93.068,-
  • 10 000 - 350 000 kr Lånebeløp
    8.61 - 24.2% Eff. rente
    25 år Aldersgrense
    1 dag Utbetaling
    Eksempel: Eff.rente 16,33%, 65.000,-, o/5 år, etabl.geb. 0,-, Totalt: 93.244,-
  • 10 000 - 100 000 kr Lånebeløp
    11.16 - 52.85% Eff. rente
    25 år Aldersgrense
    2 dager Utbetaling
    Eff. rente 23,90%, 65 000,-, o/5 år, kostnad 41 850,-, totalt 106 850,-
Siste artikler
Anbefalte sider
  • Oversiktlig
  • Gratis tjeneste
  • Helt uforpliktende
Nettavisen Lånehjelpen er en uavhengig finansportal og
et kommersielt samarbeid med Netpixel media AS
Tjenesten er helt gratis og uforpliktende!