(BA): - Etter endt skoledag og SFO er ungene til tider ganske slitne. Det er tross alt en arbeidsdag for dem også. Visst er det koselig å gjøre lekser med dem, og se hva de mestrer, men jammen er det mange ganger ukoselig også, forteller Eli-Bente Eilertsen, mor til annenklassingen Lucas (6) og tredjeklassingen Adrian (8).

- Mer lekser

Hun og mannen bruker daglig mellom en halv time og en time hver på å gjøre lekser med guttene sine.

LES OGSÅ: – Leksefritt er himmelsk

- Det blir ikke mye tid til å leke etter middag og lekser. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært interessant å prøve leksefri i en måned eller to, og se hva som skjer. Det går jo bra andre steder, påpeker hun.

Eilertsen er ikke alene om å lure på hvor effektivt lekser er. I en undersøkelse Foreldreutvalget i grunnopplæringen fikk gjennomført i mai 2012, svarte halvparten av foreldrene at de ønsket å fjerne leksene.

Ifølge André van der Heide, rektor ved Alvøen skole, har leksemengden tvert imot økt de siste fire-fem årene som følge av større krav til hva elevene skal lære. Det gjelder særlig på de laveste trinnene, sier han.

- En del, særlig de som har barn som har gått på skolen tidligere, sier de merker at det er mer lekser. Noen er positive til det, mens andre synes de bruker for mye tid på leksene, sier han til avisen.

Lekser er ikke påbudt verken gjennom opplæringsloven eller privatskoleloven. Det er opp til skolene eller kommunene selv om de vil gi elevene lekser.

Van der Heide og andre rektorer og avdelingsledere BA har snakket med på skoler i Bergen, sier at de ikke har retningslinjer for hvor mye lekser elevene skal ha på de ulike trinnene. Lærerne avgjør selv hvor mye lekser som er passe.

Tilpasser mengden

På Alvøen har de likevel en slags tommelfingerregel:

- De yngste skal ikke gjøre mer enn cirka en halvtime lekser for dagen. Når de kommer oppover på trinnene øker leksemengden, gjerne til opp til en time daglig i snitt, sier van der Heide. Rektor Marius Arnason Bøe ved Li skole mener at leksemengden ikke har økt, men at leksene har endret seg en del.

- Det er større forventing om at foreldrene har en rolle i leksearbeidet, særlig innen lesing.

Når man skal involvere seg mer, kan man oppleve at det tar mer tid, påpeker han.

Lederne ved skolene BA har snakket med, sier alle at lærerne tilpasser leksene til den enkelte eleven ved behov.

- Om foreldre sitter med grinende barn og de bruker veldig mye tid, oppfordrer vi foreldre til å ta kontakt med læreren. Det er ikke en god situasjon for noen, påpeker Bøe.

- Ingen effekt for gutter

Forsker Marte Rønning i Statistisk sentralbyrå har undersøkt effekten av lekser.

- Jeg har funnet en liten, positiv effekt av lekser for gjennomsnittseleven. Men elever fra mer ressurssvak bakgrunn som får masse lekser taper på det sammenlignet med tilsvarende elever som ikke får lekser, sier hun til BA.

Hun har også funnet ut at det bare er jenter som tjener på lekser på barneskolen, ikke gutter.

Studier Rønning har gjort ved Nederlanske skoler viser også at lekser skaper forskjeller.

- Spredningen i karakterer blir større i klasser som får lekser sammenlignet med dem som ikke får lekser, påpeker hun.

Etterlyser debatt

Rønning mener det burde reises en debatt både omkring hvilke lekser som gis og hvorvidt lekser er hensiktsmessige.

- Repetisjonsoppgaver som pugging av gloser og gangetabell egner seg muligens bedre som lekser enn å lære seg nye ting. Dersom det er slik at man ikke rekker å gjennomgå alt man burde gått gjennom på skolen, og det er derfor lekser gis, er det grunn til å debattere hvorfor lekser gis, sier hun.

- I land hvor elevene tilbringer lengre tid på skolen enn i Norge har lekser større effekt enn her. En forklaring kan være at lekser brukes mer til repetisjon der enn her, påpeker hun.

Avdelingsleder Lene Hundvin ved Kjøkkelvik skole sier at det er nettopp repetisjon de bruker leksene til.

- Lekser skal ikke erstatte undervisning, men det er viktig at de jobber litt hver dag, sier hun.