For andre gang i år har Fornebubanen gått på nye milliardsprekker. Nå med en totalkostnad på 26,4 milliarder. Den siste prissprekken på fem milliarder kroner er større enn det man trodde hele prosjektet skulle koste i sin tid.

Les også: Ny gigantsmell for Fornebubanen: – Nesten ikke mulig å overdrive hvor dramatisk dette er

I tillegg melder Aftenposten at beløpet reelt er 2 milliarder høyere fordi man ikke har lagt inn lønns- og prisvekst. Dermed snakker vi om en totalpris på over 28 milliarder kroner. Prisøkningen alene ville vært nok til å kjøpe over 55.000 eksemplarer av elbilen. Tesla Model 3.

Da prosjektet ble vedtatt i 2013 var planen å bruke 4,5 milliarder kroner. Nå er det mer enn 500 prosent dyrere.

Utgangspunktet var noe helt annet

Fornebu er en halvøy på grensen mellom Oslo og Bærum, og var i gamle dager hjemstedet til Norges hovedflyplass. Etter nedleggelsen av flyplassen var planen å bygge opp enormt med arbeidsplasser og boliger.

I dag holder noen av landets aller viktigste selskaper til der. Det inkluderer Telenor, Equinor og Aker-konsernet.

Det var derfor behov for kollektivløsninger. At en flyplassøy er flat er åpenbart, og den var mer eller mindre ubebygget. Å bygge kollektivt var i derfor ikke noe særlig utfordring.

I 2005 vedtok Akershus fylkeskommune at måten å få kollektivkapasiteten opp på, var en en «automatbane» fra halvøyas nærmeste knutepunkt Lysaker, hvor det ligger en jernbanestasjon. To år bestemte de i stedet at en bybane skulle være løsningen.

Ville knytte Fornebu til hele kollektivsystemet i Oslo

Men så begynte man å tenke større:

- Utredningsarbeidet som fulgte medførte at Akershus fylkeskommune i desember 2012 besluttet at bane med metrostandard skulle utredes videre som eneste alternativ, beskrev fylket selv. Dermed ble det et felles prosjekt med Oslo.

Bakgrunnen var en rapport fra Norconsult og Ruter som mente at «planleggingen av en løsning for Fornebu må sees i sammenheng med kollektivtrafikksystemet i Oslo i et langsiktig perspektiv». De utredet flere alternativer, og der den valgte løsningen med T-bane fra Majorstua til Fornebu var den dyreste, både i totalkostnad og kostnad per meter.

Nettavisen har stilt Norconsult spørsmål om rapporten, men de har ikke ønsket å svare på disse.

Da prosjektet for første gang ble spikret i 2013, trodde Oslo bystyre at planen de vedtok var en T-bane fra Majorstua til Fornebu som skulle koste i underkant av 5 milliarder kroner.

Erna Solberg kom samme år til makten, der det første valgløftet til samarbeidspartiene var at de skulle ta halve regningen.

Glemte at en T-bane var mer enn en tunnel

Etter at prosjektet ble vedtatt, viste det seg at prisanslagene man bygget på bare var tull: Man hadde «glemt» at en T-bane trenger stasjoner og nye togsett - samt en underjordisk vognbase på 20.000 kvadratmeter for parkering av 28 togsett.

Året etter Oslo satt sitt godkjentstempel på planen, regnet man inn dette i planene - og prisen ble derfor økt til 10 milliarder kroner.

Stadige nye kostnadsøkninger

Etter hvert som årene gikk, fant man stadig nye grunner til å øke prisanslagene. 10 milliarder ble til 11,6 milliarder. Og så ble det 13,8 milliarder.

Da den avgjørende kvalitetssikringsrapporten (KS2) om prosjektet kom, konkluderte man med at prisen skulle bli 16,2 milliarder kroner. Pluss moms. Pluss inflasjon fra 2018.

Men det var altså heller ikke nok: Nå er prisen altså ventet å øke til 26-28 milliarder kroner, og en vurderer nå om man først skal bygge ut strekningen fra Lysaker til Fornebu - som var den opprinnelige planen. Det snakkes også om å droppe noen av stasjonene på veien, blant annet Vækerø.

Les også: Nå er byggingen av Fornebubanen i gang - før endelig godkjenning

Fornebubanen: - Kan inntreffe for store, kompliserte infrastukturprosjekter

Nettavisen har spurt Fornebubanen, en egen etat i Oslo kommune, om hvordan det er mulig at et prosjekt kan sprekke med over 500 prosent.

Ifølge kommunikasjonssjef Line Fredriksen er det mange faktorer som spiller inn:

- Dette er en situasjon som kan inntreffe for store, kompliserte infrastrukturprosjekter som Fornebubanen, men det kan være viktig å påpeke at det gikk åtte år mellom tidlige anslag og vedtak om bygging, noe som er vesentlig lengre tid enn normalt.

Hun viser til at den opprinnelige rapporten på 4,5 milliarder ikke var spesielt godt fundamentert:

- Denne summen var basert på et generelt løpemeter-anslag, som antagelig ikke tok spesielle hensyn til grunnforhold og området der Fornebubanen skulle bygges. Da rammene for prosjektet først ble vedtatt av bystyret i 2013 hadde prosjektet en forventet entreprisekostnad på 4,5 milliarder kroner. 2011-estimat lå fortsatt til grunn og ble ikke endret i 2013. Men siden Fornebubanen ikke ble etablert som etat før i 2017, må vi ta forbehold om at vi ikke kjenner til alle forhold fra tidlig planleggingsfase. Anslagene fra denne fasen inneholder heller ikke dagens krav til metodikk eller oppdaterte standarder, sier hun.

- Mange forhold som ikke var vurdert i detalj

En av de store problemene med anslaget var at store deler av prosjektet ikke var en del av kostnadene:

- Driftsbase på Fornebu for parkering og vedlikehold av T-banetog var ikke med i det tidlige anslaget, skriver kommunikasjonssjefen.

Det var i tillegg mange andre forhold som ikke var vurdert i detalj. Mer utbredt kunnskap om alle kostnader og utfordringer ved prosjektet, kom først med en mer detaljert prosjektering, som bl.a. inneholdt:

  • Detaljert informasjon om grunnforhold, avstand til berg og eksempelvis alunskifer
  • Behov for vanntett støp
  • Kabelomlegging - påvisning og omfang av kabler og ledninger i grunn som legges om
  • Støyrestriksjoner på byggeaktiviteter (kommer først i reguleringsfasen)

- Forprosjekteringen fikk frem detaljene i prosjektet, og dermed også endrede kostnader. Til slutt ble det gjort en ekstern KS2-vurdering. I KS2-prosessen ble endelig styringsramme og kostnadsramme anbefalt. En KS2-prosess er ment å være den prosessen som kvalitetssikrer kostnader for et prosjekt. Det er denne som skal legges til grunn ved en politisk finansieringsbeslutning og det er også gjort i Fornebubanen.

Denne rapporten mente at prosjektet ville koste drøyt 16 milliarder kroner pluss inflasjon.

- Ikke tilstrekkelig oversikt

Et annet problem er at det er lenge siden man har gjort utbygginger av denne skalaen:

- T-baneutbygging forekommer sjelden, og et såpass sentrumsnært og komplisert prosjekt er vanskelig å sammenlikne med andre utbygginger, så erfaringsgrunnlaget for antatt totalkostnad er relativt begrenset. Lørenbanen kostet circa en milliard per kilometer, Fornebubanen omtrent det dobbelte per kilometer.

- En av de største kostnadsdriverne er grunnforhold. Fornebubanen har en stor stasjonstetthet (seks stasjoner på 8 km, Lørenbanen har en stasjon på 1,5 km), og Fornebubanen har en relativt kostbar driftsbase (verksted og hensettingsområde for vognsett) på Fornebu. Samtidig vet vi at Fornebubanen er ikke spesielt kostbar sammenliknet med T-baneprosjekter i andre land, selv om hele traseen ligger under bakken, noe som er fordyrende, sier hun.

- Oppsummert: Det forelå ikke tilstrekkelig god oversikt over alle detaljer og kostander på et tidlig stadium i planleggingen av Fornebubanen. Det forklarer at kostnadene for utbyggingen har endret seg såpass mye fra tidligfase til igangsetting i 2020.

- Fornebubanen hadde byggestart i desember 2020 og er da beregnet til å koste 16,2 milliarder kroner. Deretter følger en enorm lønns- og prisvekst samt andre forhold som Fornebubanen har sendt ut pressemeldinger om først 31. januar 2022 og deretter 1. april 2022.