MARMORHALLEN (Nettavisen): Forsvarskommisjonen ble nedsatt av regjeringen på tampen av 2021 for å vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta «for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10–20 års perspektiv».

Det er 30 år siden forrige gang det ble nedsatt en egen Forsvarskommisjon i Norge.

Forsvarskommisjonens rapport ble overlevert forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) under en pressekonferanse onsdag formiddag.

Kommisjonsleder Knut Storberget peker på tre forhold når han blir bedt av Nettavisen om å redegjøre for de største svakhetene som Forsvarskommisjonen har avdekket i Norges forsvarsevne per i dag.

– For det første er ressurstilgangen for liten, både økonomi og personell. For det andre så har vi satt oss i en situasjon hvor vi allerede har kjøpt inn kapasiteter som ikke virker godt nok, sier Storberget til Nettavisen.

– Og det tredje vil jeg si er de betydelige utfordringene vi har til å møte en helt annen type trusselbilde enn en konvensjonell krig ville være – vi skal ikke glemme den – som det å kunne møte krigslignende virkemidler, men i lavere krisenivå.

– Det vil si digitale angrep, meningspåvirkning og annen type angrep mot oss som stat og som vi allerede står i. Den evnen er ikke god nok, sier Storberget.

Les også: Personlig beskjed: – Hviler et stort ansvar på deg, statsråd

– Vi har for liten utholdenhet

Kristin Ven Bruusgaard er nestleder i Forsvarskommisjonen og sjef for Forsvarets Etterretningsskole. Hun er tidligere postdoktor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og har lang erfaring med norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Bruusgaard sier at Norge har et utrolig profesjonalisert og høyteknologisk forsvar som evner å gjennomføre komplekse og avanserte operasjoner.

– Samtidig opplever vi at vi har for liten utholdenhet. Vi har en ganske stor bredde i forsvarsstrukturen vår, men vi har for liten dybde. Det innbefatter at når vi står i mer krevende situasjoner, har vi ikke nødvendigvis tilstrekkelig kapasitet til å stå i en sånn situasjon over tid, sier Bruusgaard til Nettavisen.

– Det utfordringsbildet vi påpeker i vår rapport, er bredt og sammensatt, og kan stå overfor både konvensjonelle og tradisjonelle utfordringer, samtidig som vi står overfor utfordringer i sivil sektor, sier hun.

Les også: Nato om Støres kunngjøring: – Vi er spent på å få se planen

– Må ta høyde for den typen angrep

Forsvarskommisjonen har ikke utarbeidet noen mulige scenarioer i den omfattende analysen, men Bruusgaard viser likevel til eksempler på mulige scenarioer.

– Vi snakker om den konvensjonelle krigen vi ser Europa og Ukraina, og at man må ta høyde for at den typen konvensjonelle angrep er noe som også kan treffe Norge. Det er i hvert fall noe man må utforme forsvaret med henblikk på å håndtere. Vi må håndtere de farligste situasjonene vi kan havne i. Det vil si direkte militære angrep på Norge, sier hun.

Dette er noen av anbefalingene til regjeringen fra Forsvarskommisjonen:

• Et bredt forsvarsforlik for Norge og en styrking av forsvarsbudsjettet gjennom tre løft.
• Styrking av Forsvarets egenevne, med umiddelbare tiltak for å styrke dagens forsvar, en nasjonal maritim satsing, personell- og kompetanseløft og tilrettelegging for bedre teknologiutnyttelse og industrisamarbeid.
• Styrking av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret, med bedre håndtering av sammensatte trusler og en revitalisering av totalforsvaret
• Nye krav til styring og ledelse på nasjonalt nivå og bedre styring av forsvarssektoren.
• Styrking av allianser og internasjonalt samarbeid gjennom å bidra til Natos fortsatte relevans, videreutvikle det bilaterale samarbeidet med USA og utnytte potensialet i nordisk samarbeid innenfor rammen av Nato.

Kunstig intelligens: – Kan ramme oss for fullt

Kommisjonen skriver i sin rapport at kunstig intelligens (KI) kan revolusjonere verden, og at KI ligger an til å bli det viktigste utviklingsfeltet de neste to tiårene.

«Utviklingen har tidligere vært preget av forventninger som ikke har blitt innfridd, men pågående fremskritt overgår forventningene. Trenden vil trolig fortsette,» lyder rapporten.

Forsvarskommisjonen påpeker at KI vil være en kritisk komponent for utviklingen av et moderne forsvar.

Storberget sier det ligger store muligheter i teknologisk utvikling med autonome våpen og autonome militære systemer som ikke krever så mye personell.

– Det vil være en stor mulighet som ikke har så stor risiko for mennesketap, og vil være mer treffsikker. Men snur man sverdet så ser vi jo at dette kan ramme oss for fullt av autoritære stater som velger å bruke den type virkemidler, hvor man ikke får det personlige ansvaret knyttet til det å trekke avtrekkeren, sier han til Nettavisen.

– Dette er en betydelig risiko for framtiden. Ikke bare mot mennesker, men mot kritisk infrastruktur i Norge, som kan rammes av droneangrep. Det er et eksempel på autonome systemer, som på mange måter ligger utenfor menneskelig kontroll, sier han.

Les også: Beskylder Støre for å kuppe rapport: – Legger grunnlaget for å bortforklare

Enorme milliardbeløp

Forsvarskommisjonen etterlyser en umiddelbar styrking av Forsvaret og anbefaler derfor en omfattende og tredelt økonomisk opptrappingsplan.

Det vil si at forsvarsbudsjettet hurtigst mulig løftes med 30 milliarder kroner, og ytterligere ekstrabevilgninger på 40 milliarder kroner per år i en tiårsperiode.

Kommisjonen anbefaler også en permanent budsjettøkning med 10 milliarder kroner straks tiårsperioden med ekstrabevilgninger er over, med hensikt å sikre balanse mellom investeringer og drift.

Storberget tror det er både støtte og forståelse i befolkningen for å bruke så store summer på Forsvaret nå.

– Jeg tror det. Jeg tror det er mulig også. Vi har en forholdsvis god økonomisk situasjon i Norge med betydelig olje- og gassinntekter. Vi ser at andre land gjør lignende løft som de løftene vi beskriver, men de låner penger. Her kan ingen vri seg unna med at det ikke er en politisk mulighet, sier Storberget.

– Men vi må foreta en prioritering for hva som er aller viktigst for Norge, og mange vil jo hevde at frihet, demokrati og statens uavhengighet og selvstendighet er helt avgjørende for all velferd, sier han.

Les også: Kreml-dokumenter avslører Putins fiasko

Tre ambisiøse løft

Storberget viser til de tre løftene som er beskrevet i Forsvarskommisjonens rapport.

1. Umiddelbare tiltak for Forsvarets egenevne gjennom å dekke kritiske sårbarheter og mangler og forberede Forsvaret på et høyere og mer krevende aktivitetsnivå. Vi må få de kapasitetene vi allerede har til å virke.
2. En nasjonal maritim satsing som involverer hele bredden av Forsvaret og forsvarssektoren i samarbeid med samfunn og næringsliv. Store deler av norske og våre alliertes verdier, interesser og sårbarheter er knyttet til det maritime. Forsvaret må kunne bidra til at Norge tar større ansvar for egen og alliert sikkerhet i nord til sjøs, i lufta og på land.
3. En helhetlig styrking av forsvarsevnen ved å utvikle et gjennomgående større forsvar med større dybde med tettere kobling til det øvrige totalforsvaret, med sterk offentlig og privat involvering og med flere felles løsninger i en nordisk og alliert ramme.

– Må balanseres opp mot andre behov

Nettavisen spør forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) om det er politisk vilje til å iverksette de omfattende anbefalingene fra Forsvarskommisjonen.

– Det er politisk vilje og det er en viktig sak for Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen at vi satser mer på forsvar, sikkerhet og beredskap. Det er vi allerede i gang med. Også skal jeg ikke i dag gi konkrete vurderinger av kommisjonens omfattende forslag, sier han til Nettavisen.

– Det er ikke noen tvil om at det som legges fram i dag er en betydelig utfordring til regjeringen og det øvrige politiske miljøet. Det er svært store og krevende satsinger som foreslås. Men vi må komme tilbake til hvordan de behovene som beskrives på forsvars- og beredskapsrådet skal balanseres mot andre viktige behov i samfunnet som er med på å gi folk trygghet, sier han.

Les også: Russland varsler diffuse ekstratiltak mot Norge

– Er det støtte i befolkningen til å trappe opp Forsvaret så mye som det anbefales å gjøre, Gram?

– Jeg tror det i hvert fall er støtte i befolkningen til at vi nå må være villig til å betale en høyere forsikringspremie fordi verden er mer usikker og farlig. Det pågår en krig i Europa, satt i gang av vår nabo Russland, og det er veldig alvorlig, sier Gram.

– Jeg tror det er stor støtte i samfunnet til at vi må prioritere dette feltet tyngre. Men det vil bestandig være sånn at denne sektoren må også vurderes i en helhet med øvrige sektorers behov, herunder viktige tjenester og velferdstilbud som også bidrar til å gi folk trygghet i hverdagen, sier forsvarsministeren.