Gå til sidens hovedinnhold

- Fort gjort å tryne

Da Atle Antonsen og Kristin Skogheim gjorde alt for ikke å fremstå som for sympatiske foreldre i «Pitbull-Terje». - Det er fort gjort å tryne når man tar opp store temaer, sier Antonsen.

(SIDE2:) I dag, fredag, har «Pitbull-Terje» premiere på norske kinoer. Det er blitt en film som ikke leverer julen i A4-format, som vår anmelder uttrykker det i dagens anmeldelse.

Fyll og angst
- Den handler jo først og fremst om Pitbull-Terje og Jim. Vi skal liksom bare fyldiggjøre bildet, sier Atle Antonsen beskjedent. Men det er det skurrende bildet i Endre Lund Eriksens roman og manusforfatterhånd de skal fyldiggjøre.

LES OGSÅ: Satset på forfyllet Antonsen

Pitbull-Terjes far er elektriker og kjøpesenterjulenisse, og alt for glad i prosentholdig drikke. Og Jims mor lider av alvorlig angst og fobier og nekter å forlate huset. To rollefigurer som vi ikke er vant til å se verken Antonsen eller Melonas-Skogheim i - selv om sistnevnte har gjort mange roller på den alvorlige siden.

- For meg som jager konstant etter latteren, var dette ganske nytt. Jeg vil ikke si vanskelig, men absolutt utfordrende, sier Atle Antonsen.

LES DAGENS FILMANMELDELSER HER

- Samtidig var det viktig at vi ikke gjorde dem for syke heller, skyter Kristin Skogheim inn.

Lite sympatiske
- Det var viktig for meg at moren til Jim ikke fremsto som så veldig sympatisk. Jeg ville ikke være en angstridd mamma som så på sin sønn innimellom med et pedagogisk barne-TV-blikk som sa «jeg vet hva jeg gjør med deg». Jeg tror at når man er så syk, er man først og fremst opptatt av seg selv, sier Skogheim.

Etter å ha reist landet rundt med filmen sier de at barn og voksne reagerer ulikt på den. Voksne er opptatt av de voksne rollene, deres problemer og hvor mørk filmen egentlig er oppi all komikken. Mens barna raskt aksepterer at moren til Jim ikke går ut av huset og konsentrerer seg om gutta istedenfor.

Ingen fnutte-putte-film
Kristin Skogheim liker det virkelighetsnære med filmen.

- Dette er ikke en fnutte-putte-film, der barna er kjempekloke og resonnerer mer enn mor og far. Jeg mener hvem resonnerer egentlig i det hele tatt over barndommen før de er 29 år, har opplevd en knekk og sitter hos psykologen, sier hun.

- Jeg synes filmen balanserer veldig bra mellom humor og alvor. Det skal bli julestemning, tross alt, flirer Antonsen.

Reklame

Er dette årets beste påskeegg?

Kommentarer til denne saken