Gå til sidens hovedinnhold

Flere nyanser av sant

Den iranske Oscar-vinneren Asghar Farhadi har reist til Paris og laget et modent, mesterlig og stadig overraskende relasjonsdrama.

Fortiden - Frankrike/Italia 2013. Regi: Asghar Farhadi. Med: Bérénice Bejo, Tahar Rahim, Ali Mosaffa, Pauline Burlet, Elyes Aguis, Jeanne Jestin, Sabrine Ouazani, Babak Karimi, Valeria Cavalli

Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksen)

For et par år siden vant Asghar Farhadi Gullbjørnen i Berlin og Oscar for beste fremmedspråklige film «Nader og Simin – et brudd». Med sin sjette film «Fortiden» har filmskaperen for første gang lagt handlingen utenfor sitt hjemland Iran, nærmere bestemt til Paris.

Ved filmens begynnelse vender nemlig hovedpersonen Ahmad (Ali Mosaffa) tilbake fra Teheran til den franske hovedstaden, for å formelt avslutte ekteskapet med eksen Marie (Bérénice Bejo fra «The Artist») etter fire års separasjon. Hun er nå i ferd med å entre den seriøse fasen med sin nye kjæreste Samir (Tahar Rahim fra «Profeten»), som i likhet med henne har barn fra tidligere forhold. Den potensielle samlivsidyllen trues imidlertid av at Samirs ekskjæreste ligger i koma etter et selvmordsforsøk.

Selv om relasjonen mellom de to tidligere ektefellene er komplisert, er Ahmad er en forståelsesfull og tålmodig kar som lett knytter bånd med barn. Derfor ber Marie ham om å snakke med sin tenåringsdatter Lucie (Pauline Burlet), for å gjøre henne noe vennligere innstilt til morens nye kjæresteforhold. Gjennom samtalene med henne og de øvrige familiemedlemmene avdekker Ahmad stadig mer om årsakene til den tragiske hendelsen som stadig preger dem alle på forskjellig vis.

Filmens handling dveler imidlertid ikke kun ved fortidige forløp, men skaper intenst, levende og klokt drama ved stadig å presentere nye avsløringer som setter fortiden så vel som nåtiden i nytt lys. Dypest sett handler det om skyld og hvordan leve med konsekvensene av sine handlinger, samt om at sannheten ikke nødvendigvis er entydig. Isteden skal den vise seg å være kompleks, uoversiktlig og ikke minst relativ.

Både i struktur og tematikk har «Fortiden» mye til felles med «Nader og Simin – et brudd», men etter mitt syn er materialet enda sterkere og utførelsen enda mer elegant denne gang(selv om forflytningen til Europa riktignok gjør at den nye filmen ikke har samme politiske brodd).

En naturlig sammenligning er dessuten selveste Ingmar Bergman, da «Fortiden» er et lavmælt, men likevel gripende drama, drevet av nøktern, men kløktig historiefortelling og strålende, nyansert skuespill. Til tross for at filmen i stor grad er dialogbasert, utviser Farhadi like fullt noen finurlige, filmatiske løsninger. Blant annet lar han noen scener filmes gjennom vinduer, uten at man hører hva karakterene sier – et smakfullt estetisk grep som på et vis reflekterer fortellingens innhold, og som etter hvert også får dramaturgisk effekt.

«Fortiden» er et intelligent, modent og ganske så mesterlig relasjonsdrama som stadfester at Asghar Farhadi er en filmskaper vi kan vente oss flere store ting fra i framtiden.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien

Kommentarer til denne saken