Nettavisen skrev i februar at det ble bestemt at Statens vegvesen i år skulle sette opp nye typer fotobokser på norske veier, såkalt strekningsbasert automatisk trafikkontroll.
Les mer:Her kommer de nye fotoboksene.
Disse måler kjøretøyets gjennomsnittshastighet mellom to punkter, og tar bilder av alle forbipasserende kjøretøy.
- På plass i juli
Vegvesenet har tidligere prøvd ut de nye fotoboksene nord for Lillehammer i 2005 og 2006.
– De nye fotoboksene blir satt opp i juli på E18 i Telemark i nærheten av Bamble, og på E6 Dovreskogen i Gudbrandsdalen. De vil se ut som de eksisterende fotoboksene, forteller seksjonsleder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen, til Nettavisen.
Les også:Fotoboksene blinker hvert andre minutt
Han forteller at de har ingen eksakt dato for når fotoboksene er i bruk.
– Vi regner med at vi har montert vår del i løpet av denne eller neste uke. Deretter må politiet sette i gang det administrative arbeidet. Men jeg regner med at de vil være i bruk kort tid etter at utstyret er på plass, forteller Amundsen.
Effektivt mot ulykker
Begge strekningene er på rundt 5 kilometer, med en fartsgrense på 80 kilometer i timen.
– Disse boksene vil settes opp på strekninger der det har vært mange ulykker. Vi håper at folk skal kjøre penere, sier Amundsen.
Han regner med at med at de nye fotoboksene vil redusere antall ulykker med 30–40 prosent. De vanlige ATK-punktene har vist seg å redusere antall ulykker med rundt 20 prosent
Bildene skal slettes
Datatilsynet har tidligere uttalt at de har vært bekymret for det nye fotobokssystemet.
– Vi er bekymret for at noen i fremtiden vil argumentere godt for at når det først tas bilder av alle bilene, så er det meningsløst at de skal slettes, forteller informasjonsdirektør i Datatilsynet, Ove Skåra, til Nettavisen.
Han forteller imidlertid at deres saksbehandler ser ut til å være godt fornøyd med veivesenets løsninger som skal bevare anonymiteten.
– Bilistene skal også bli godt varslet, hvor strekningene skal merkes godt med skilt – som også viser hvor lang strekningen er, forteller Skåra.
Skåra vektlegger at det fremdeles finnes en bekymring for om slike fotobokssystem skal brukes mot vanlige bilister i framtiden.
– Jeg kan slå fast allerede nå at den diskusjonen vil komme i framtiden, det er det ingen tvil om. Det kan skje i forbindelse med en kriminell hendelse, som for eksempel noe lignende NOKAS-ranet. Da kan det tenkes at politikere vil argumentere godt for at når vi først tar bilder av bilene, så bør de lagres – slik at politiet kan løse kriminalsaker, forteller Skåra.
Andre scenarier er at skattemyndighetene kan komme på banen og ønske dokumentasjon på passeringspunkter, og veimyndigheter som kan komme til å ønske å kontrollere kjøre- og hviletid.
Amundsen forteller at alle bilder som tas i den første fotoboksen, vil bli slettet.
– Dersom du ikke overskrider fartsgrensen, vil bildet bli slettet automatisk i den siste boksen. Dette skjer i løpet av 1–2 minutter, og det er ingen mulighet for å hente ut bildene av boksen, sier Amundsen.
Dersom du har kjørt for fort, vil du bli varslet av et gult lys rundt 50 meter etter den siste boksen.
Kommer ikke over alt
Det vil ikke bli satt opp strekningsbasert-ATK på flere hundretalls veistrekninger.
– Vi vet ikke hvor mange strekninger som vil ha denne type fotoboks, men det vil neppe overskride 30–40 veistrekninger, forteller Amundsen.
Amundsen har tidligere uttalt til Nettavisen at selve plasseringen av flere strekningsbaserte fotobokser, må diskuteres grundig.
– Det må være strekninger som upåvirket av svingete veier og store kryss. De vil bli satt opp på rette strekninger på 3–5 kilometers lengde. I tillegg skal de kun settes opp på ulykkesstrekninger, med unntak av noen tunneler som vi vet det råkjøres i, fortalte Amundsen.
Les også:– Disse tas i fotoboksene
Det siste fra Nettavisen Motor:
Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor