Gå til sidens hovedinnhold

Rekordmange gikk i denne fella

... men totalt tjener staten mindre på fotoboksene nå enn tidligere.

Politiets statistikk for fotobokser for 2012 er nå klar, og den viser en klar tendens: Mange flere blir tatt for å kjøre for fort i gjennomsnittsmålinger, mens de vanlige fotoboksene knipser stadig færre bilister.

I 2011 ble det registrert 5198 ulovlige passeringer i gjennomsnittsmålinger, mens i 2012 var det tallet mer enn doblet til 13.298 straffbare forhold, viser statistikken.

Dette gjorde at bilistene måtte ut med drøyt 7,3 millioner kroner i bøter i 2011, mens tallet økte til over 18,5 millioner kroner i fjor. Samtidig økte antall anmeldelser av grove overtredelser med 154 prosent.

Færre av de kontrollerte blir tatt

Svært mye av forklaringen til den kraftige økningen var at det i 2012 var kommet langt flere strekninger med gjennomsnittsmålinger, ikke at fotoboksene i seg selv ble mer effektive. Fra 2011 til 2012 økte antallet strekninger fra 4 til 10, mens andelen av de kontrollerte som faktisk ble tatt nesten ble halvert fra 0,29 til 0,16 prosent.

Politiinspektør Jan M. Guttormsen i Politidirektoratet har tidligere sagt til Nettavisen at han regnet med at overtredelsesprosenten ville falle betydelig etter hvert som bilistene lærte seg hvordan strekningsmåling faktisk fungerer, og statistikken viser at han har helt rett.

- Da vi begynte med gjennomsnittsmåling var det få som visste hva det var, og mange trodde det var vanlig punktmåling, så de bremset ned ved boksene, ga gass igjen - og ble tatt. Nå forstår folk hva det er, og holder lavere fart over hele strekningen. Det er rett og slett en liten gladsak, sa Guttormsen.

Vanlige fotobokser mindre effektive

Men selv om stadig flere blir tatt i gjennomsnittsmålinger, oppeier ikke dette for nedgangen i antall bilister som tas i vanlige fotobokser. Selv om langt flere biler ble kontrollert i 2012 enn i 2011, gikk antall overtredelser ned fra 170.056 i 2011 til 154.282 overtredelser i fjor. Det var noen flere som mistet førerkortet, mens nedgangen i antall overtredelser førte til at bøtebeløpet ble redusert fra 233 millioner til 217 millioner.

Selv med økningen på gjennomsnittsmålinger, betalte vi altså mindre i fotoboksbøter i fjor enn tidligere.

Dette er ifølge Guttormsen ikke noen dårlige nyheter.

- For meg er det mest effektivt når færre blir tatt, fordi det betyr at farten går ned, sier han.

Statistikken viser også at rundt 1 av 3 biler som blir fotografert får saken henlagt. Dette er primært der bildene ikke har vært gode nok til å identifisere sjåfør eller bil, eller utrykningskjøretøy, samt noen utenlandske kjøretøy.

Skal innføre tydeligere skilting

Selv om det planlegges en rekke nye strekninger med gjennomsnittsmåling fremover, er ikke Vegdirektoratet og Politiet ikke helt fornøyd med hvordan de nye strekningsmålingene fungerer.

- Vegdirektoratet jobber med bedre skilting. Vi må ha tydeligere skilting på stedene, og vi mener blant annet at det skal stå «strekningsmåling» på skiltene. Vi vil helst også at det skal skiltes med lovlig hastighet på stedet, sier Guttormsen.

En av utfordringene er at mange kjører alt for sakte på strekningene i frykt for å bli tatt, eller fordi en er usikker på hva som egentlig er fartsgrensen.

- Vi har fått tilbakemelding om mye rar kjøring på disse strekningene, og at en kjører annerledes der det er gjennomsnittsmålinger enn andre steder. Vi får melding om at det ofte er stor usikkerhet blant folk, så derfor mener vi det er viktig med god skilting, sier Guttormsen.

Reklame

Slik blir du glad i i løpe

Kommentarer til denne saken