Gå til sidens hovedinnhold

Fra punk til jazz

Uansett hvilken musikkpreferanse du har så er muligheten stor for at du liker den gamle punkeren Elvis Costello godt. Her møter du jazzutgava av han – og den klassiske – og de er strålende de også.

Elvis Costello
My Flame Burns Blue
Deutsche Grammophon/Universal/ENS

Helt siden slutten av 70-tallet har Declan Patrick McManus – bedre kjent som Elvis Costello – vært en viktig og sentral musikant innen en rekke sjangre. Costello er sønn av en engelsk jazzmusikant og har hele tida hatt jazzen med seg. I stadig større grad har dette kommet til overflata det siste tiåret og hans begeistring for stilskapere og ikoner som Chet Baker og Charles Mingus har blitt stadig tydeligere. På det personlige planet har hans ekteskap med jazzstjerna Diana Krall neppe gjort hans forhold til jazzen noe dårligere.

De seineste åra har Costello jobba ganske mye sammen med forskjellige utgaver av Mingus-bandene og han har skrevet tekster til en hel del Mingus-komposisjoner. Et spennende duo-samarbeid med gitaristen Bill Frisell fortalte oss tydelig hvor mye jazz det bodde i Costello.

Spranget fra duo med Frisell til denne konserten med det nederlandske storbandet, inkludert strykere, Metropol Orkest, kunne nesten ikke vært større. La det være klart med en gang: Elvis Costello kler også denne settingen og det store orkesteret kler også han bortimot perfekt.

Anledninga var North Sea Jazz Festival i Haag i Nederland i juli 2004 og Vince Mendoza hadde ansvaret for å lede det eneste profesjonelle storbandet på kloden som også har en full strykeseksjon inkludert. 14 låter, inkludert Mingus-låta ”Hora Decubitus”, New Orleans-klassikeren ”That’s How You Got Killed Before” av Dave Bartholomew, tittellåta – som opprinnelig het ”Blood Count” - av Billy Strayhorn og Burt Bacharachs ”God Give Me Strength”, samt en rekke av Costellos mest kjente låter – alt i nye innpakninger arrangert av noen av de flinkeste gutta i klassen.

Costellos unike stemme tar det et bitte lite hundredel å kjenne igjen og at det finnes mye jazz i den kroppen tar det heller ikke lang tid å få med seg. For å si det sånn: Det swinger like heftig av han som av de meget dyktige nederlandske solistene. For de aller fleste av oss er dette ei ganske ny og overraskende side av Elvis Costello – den kan anbefales på det aller varmeste. Costellos egen gjennomgang av hver enkelt låt i omslagsheftet er et ekstra pluss.

Som en bonus får vi også med en ekstra CD med Costellos ballettmusikk til Shakespeares ”En midtsommernatts drøm”: ”Il Sogno”. London Symphony Orchestra pluss musikanter som Peter Erskine og Chris Laurence viser oss at også på det klassiske feltet har Costello masse å vise fram.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis