Ved midnatt tirsdag 31. januar utløp fristen for å nominere kandidater til Nobels fredspris for 2023.

En nominasjon anses som gyldig dersom den fremmes av blant annet regjeringsmedlemmer, parlamentsmedlemmer, universitetsprofessorer eller medlemmer av Nobelkomiteen.

Det er Nobelkomiteen som avgjør hvem som tildeles prisen. Hvert år nomineres flere hundre kandidater til den prestisjetunge prisen, men den eksklusive listen over nominerte kandidater forblir hemmelig 50 år fram i tid.

Likevel er det alltid en rekke navn som lekkes ut til offentligheten av personer som står bak nominasjonene.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, klimaaktivisten Greta Thunberg og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg er blant de mest kjente kandidatene som er nominert til årets Nobels fredspris for 2023.

Les også: Stoltenberg på Japan-besøk: –⁠ Dette er farlig

– Jeg har nominert Jens Stoltenberg

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) har tidligere uttalt at Zelenskyj er en sterk kandidat som bør nomineres til fredspris. Men selv landet han på å nominere Stoltenberg.

– Jeg har nominert Jens Stoltenberg. Jeg var ute og sa for noen måneder siden at Zelenskyj fortjener en Nobels fredspris. Det står jeg fortsatt ved, men han står riktignok midt i en krig, sier Tybring-Gjedde til Nettavisen.

– Grunnen til at jeg har nominert Jens Stoltenberg er fordi han har klart å samle Nato i en veldig viktig og krevende tid, som kanskje er den største krisen siden andre verdenskrig. Han har opptrådt veldig diplomatisk, men likevel vært tydelig på viktigheten av å gi våpendonasjoner til Ukraina, og at denne krisen er en eksistensiell konflikt hvor Ukrainas overlevelse vil være avgjørende for freden i Europa, sier Tybring-Gjedde.

– Han har forsvart svensk og finsk medlemskap samtidig som at han har opptrådt diplomatisk overfor Tyrkia og president Erdogan og vist forståelse for Tyrkias innvendinger.

– Men er det ikke paradoksalt og motstridende å nominere en leder av en forsvarsallianse til en fredspris?

– Nei, ikke hvis du går inn og ser på de betingelsene Alfred Nobel satte i sitt testamente, som for eksempel at man skal aktivt søke fred. Det er klart at dette kan vris og vendes på som man vil, men når du ser på tidligere fredsprisvinnere og nominerte, som for eksempel Gretha Thunberg som er nominert en rekke ganger, er det ikke alle disse som innfrir Alfred Nobels kriterier. Det var til og med en kvinne som har fått prisen for å plante trær i Afrika, sier Tybring-Gjedde.

Les også: Setter Norge på kartet: – En velfortjent fjær i hatten til Annikken Huitfeldt

Tybring-Gjedde sikter til miljøaktivisten Wangari Maathai, som mottok prisen i 2004. Hun var den første afrikanske kvinnen som ble tildelt den prestisjetunge fredsprisen.

– Man kan ikke få fredsprisen bare fordi man er et snilt menneske, sier han.

– Jeg tror veldig mange vil mene at en fredspris til Jens Stoltenberg vil være veldig fortjent.

Tybring-Gjedde har ved tidligere anledninger nominert Donald Trump til fredsprisen.

I henhold til Alfred Nobels testamente skal fredsprisen gå til den «som har virket mest eller best for folkenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt organisering og utbredelse av fredskongresser».

Tybring-Gjedde har lagt ut en utfyllende begrunnelse til å nominere Stoltenberg på sin Facebook-side.

Stortingsrepresentantene Lan Marie Berg (MDG) har i år nominert klimaaktivistene Greta Thunberg og Vanessa Nakate til Nobels fredspris.

– Begge to begynte å demonstrere alene utenfor parlamentene i Sverige og Uganda, men har inspirert millioner til å bli med, sier Berg i en uttalelse.

Les også: John Bolton: – Tyrkia bør kastes ut av Nato

– Et stort dilemma å gi prisen til Zelenskyj

Den svenske politikeren Lars Adaktusson (Kristdemokraterna) var tidlig ute med å nominere president Zelenskyj til fredsprisen i fjor. Nominasjonen ble imidlertid sendt inn sent februar måned i fjor, altså etter at 31. januar-fristen hadde utløpt, og var derfor ikke gjeldende for 2022, men for 2023.

«I arbeidet for frihet, forsoning og fred representerer Ukrainas president hele det demokratiske Europa,» skrev Adaktusson i sin begrunnelse, ifølge den svenske avisen Dagen.

Direktør for Institutt for fredsforskning (Prio), Henrik Urdal, tror imidlertid ikke Nobelkomiteen vil tildele Zelenskyj Nobels fredspris for 2023.

– Han ble nominert etter fristen i fjor, så sånn sett er nominasjonen gyldig for i år, og han er sikkert nominert flere ganger, sier Urdal til Nettavisen.

– Men jeg tror Nobelkomiteen vil være varsomme med å gi prisen til en aktør som er midt i en varm konflikt. Det er alltid et stort dilemma. Selv om de driver en rettferdig forsvarskrig, vil det kunne skje ting på begge sider av konflikten som er problematisk. Det er vanskelig å gi fredsprisen for en rettferdig krigsinnsats, sier Urdal.

Les også: Stoltenberg advarer: – Vi må ikke gjenta samme feilen med Kina

Fem-på-topp-liste

Tradisjonen tro publiserer Prio-direktør Urdal en kortliste over et knippe kandidater som han og Prio-kollegene mener har gjort seg fortjent til den ærverdige Nobels fredspris i 2023. Urdal har også tradisjon for å være ganske så treffsikker, og har truffet godt flere ganger.

Årets liste ble publisert onsdag formiddag. Ettersom det er 75-årsjubileum for Verdenserklæringen om menneskerettigheter, har Prio valgt å vie årets liste til aktivister og menneskerettsaktivister.

Aktivistene Narges Mohammadi og Mahbouba Seraj troner øverst på årets fem-på-topp-liste.

– Vi har pekt på Narges Mohammadi og Mahbouba Seraj som står midt i en av de mest krevende situasjonene i verden, henholdsvis i Iran og Afghanistan. Dette er en slagmark hvor kvinners rettigheter står veldig eksplisitt – i Iran på grunn av kleskode og undertrykking, og selvfølgelig i Afghanistan med Talibans stadig mer undertrykkende politikk overfor kvinner, hvor blant annet kvinner blir utestengt fra universitetene, sier han.

Toårsdagen for Myanmar-kuppet

Som kandidat nummer to på listen havner Kyaw Moe Tun og Myanmars National Unity Consultative Council.

– Kyaw Moe er Myanmars FN-ambassadør og markerte veldig tydelig avstand til militærkuppet for to år siden i dag. Han har tatt initiativ til og spilt en rolle ved å fremheve viktigheten av sivil motstand mot militærregimet. Myanmars National Unity Consultative Council er en fellesorganisasjon for demokratiske krefter i Myanmar, som har vært en viktig motvekt til militærregimet, sier Urdal.

På tredje plass havner Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ).

– Vi har vært opptatt av hvordan man kan styrke de ulike arenaene hvor stater møtes for å løse konflikter på en fredelig måte. Mange multilaterale arenaer er under press. ICJ er opprettet for å mekle i konflikt mellom stater, og har gjort det siden etableringen i 1945, sier Urdal.

– Vi prøver å koble dette opp mot konflikten i Ukraina. ICJ var veldig tidlig ute med å konkludere at invasjonen var folkerettsstridig og at Russland måtte avslutte krigshandlingene umiddelbart. Nå ble ikke det gjort, men ICJ har synliggjort at den russiske angrepskrigen er i strid med internasjonal rett, understreker Urdal.

Urfolksrettigheter

Victoria Tauli-Corpuz og Juan Carlos Jintiach kommer på fjerde plass på Prios liste.

– Dette er to urfolksaktivister som har vært sentrale i å etablere urfolksrettigheter. Tauli-Corpuz har vært FNs spesialrepresentant for urfolksrettigheter. Med disse kandidatene peker vi på minoritetsrettigheter og ikkevoldelig kamp. Dette kan også være en miljøpris fordi dette er grupperinger som jobber for bevaring av regnskogen og tradisjonelt levesett, sier Urdal.

På femte og siste plass, som også var på Prio-listen i fjor, havner Human Rights Data Analysis Group (HRDAG).

– Dette handler om viktigheten av at kunnskap om menneskerettsbrudd og overgrep i krig kommer ut til offentligheten. HRDAG driver med innsamling, analysering og publisering av dokumentasjon om menneskerettsbrudd, sier Urdal.

Vinner av årets fredspris blir kunngjort i oktober måned, mens selve utdelingen finner sted i Oslo rådhus 10. desember, som er dødsdagen til Alfred Nobel.