Onsdag ble det klart at Norge skal ta imot i alt 8.000 kvoteflyktninger fra Syria, fordelt på tre år. Avtalen er et kompromiss mellom regjeringspartiet Høyre og Arbeiderpartiet, Venstre, KrF, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Frp-leder Siv Jensen kaller avtalen uklar og «stappfull av forbehold».

Les også: Jensen: Forstår ikke innholdet i Syria-avtalen

– Vi har vært helt klare på hva vi mener om dette. Vårt landsmøte sa klart fra at det er uaktuelt å ta imot flere kvoteflyktninger, så vi mener selvsagt at dette ikke er en god avtale, sier Jensen.

Frp trakk seg fra Syria-forhandlingene fredag i forrige uke.

Les mer: Enighet om avtale om Syria-flyktninger
Les også: SV trakk seg på grunn av for få kvoteflyktninger

– Problematisk

Men det blir finansministeren selv og partifellene justisminister Anders Anundsen, arbeidsminister Robert Eriksson og barne-, likestillings- og integreringsminister Solveig Horne som får hovedansvaret for å iverksette avtalen. Det kan ifølge Jensen by på problemer.

– Problemet med avtalen er at det er vanskelig å lese den og få klarhet i hva den egentlig innebærer. Det er mange forbehold som jeg mener avtalepartnerne må bringe klarhet i, sier hun.

Statsminister Erna Solberg omtaler derimot avtalen som «god».

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier at det er regjeringens plikt å følge opp stortingsflertallets vedtak.

– Det forutsetter jeg at de gjør, sier han.

Øker bevilgninger

Bakteppet for avtalen er den over fire år lange krigen som utspiller seg på flere fronter i Syria. Nesten fire millioner syrere har flyktet til nabolandene, og FN har bedt vestlige land om å ta imot 10 prosent av disse.

– Hvis andre land i vår situasjon legger seg på samme linje, har FN kommet langt i å nå sitt mål, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Norge øker også bevilgningene til hjelpearbeidet i nærområdene. I år skal det totalt bevilges 1,25 milliarder kroner, et beløp som økes til 1,5 milliarder kroner i 2016.

– Vi skal gi flyktningene et verdig liv. Da må vi først få på plass noen grunnleggende strukturer, sier Støre til NTB.

KrF-leder Knut Arild Hareide advarer mot å tro at situasjonen vil bedre seg i Syria med det første.

– Det er ingen grunn til å tro at dette vil være en kortvarig krise, sier Hareide til NTB.

Han kaller avtalen både ambisiøs og krevende, ikke minst fordi ikke en eneste av de 1.500 flyktningene fra Syria som Norge allerede har sagt ja til, ennå har kommet til landet.

– Dette går for tregt, fastslår Hareide.

– Taktskifte

Venstre-leder Trine Skei Grande kaller avtalen «et taktskifte i flyktningpolitikken».

– Det er en helt annen holdning hos det store flertallet i Stortinget. Dette er en stor nasjonal dugnad, sier hun.

SV trakk seg fra forhandlingene onsdag fordi det opprinnelige tallet på 10.000 flyktninger i løpet av i år og neste år er halvert.

– Dette ville vi ikke være med på, sier Lysbakken til NTB.

Kommunene fristes med gulrot i form av 50 millioner i ekstrabevilgninger til å gi rom til Syria-flyktningene. I tillegg kommer 30 millioner kroner via Husbanken.

Men kommunenes interesseorganisasjon KS tror gulrota er i minste laget til å ha noen særlig effekt.

– Det er avgjørende at politisk engasjement blir kombinert med rammebetingelser som gjør bosetting mulig, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Hjelpeorganisasjonene er kritiske til avtalen.

– Vi er glade for at flere syrere nå får beskyttelse, men det er for lite og for sent. Katastrofen er nå, og personer som har behov for beskyttelse, kan ikke vente i tre år, sier flyktningrådgiver Thale Skybak i Redd Barna.