Gå til sidens hovedinnhold

Frps bensinpris en gåte

Kan et parti som hevder å stå for markedsøkonomi, gå inn for fastpris på bensin?

(NA24-KOMMENTAR): Fremskrittspartiet hevder i sitt program å stå for markedsøkonomi, men partiets tillitsmenn er ikke akkurat fanatiske.

Nå foreslår stortingsrepresentant Robert Eriksson statlig regulert fastpris på bensin, kan NA24 Trondheim melde.

- La staten regulere pumpeprisen på drivstoff. Det vil gi forbrukerne forutsigbarhet, sier Eriksson.

Han vi han en stabil bensinpris rundt 10,50 kroner, og vil ta opp saken med partifellene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Prisen skal stabiliseres ved at de statlige avgiftene minskes hvis bensinprisen går opp (og formodentlig økes igjen hvis prisen faller tilstrekkelig).

Dårlig og merkelig
Forslaget er både dårlig og merkelig.

Forslaget er dårlig fordi det fjerner prissignalet fra markedet. I et system som det Eriksson foreslår vil norske bilbrukere ikke merke om oljeprisen i verden går opp eller ned, og de vil derfor heller ikke tilpasse seg. Dette er lobotomert markedsøkonomi.

I tillegg vil systemet (litt avhengig av hvordan det uformes) kunne svekke effektiviteten og konkurransen i bransjen. Høyere priser vil jo ikke føre til at etterspørselen svekkes, bare at staten tar lavere avgifter.

Forslaget er merkelig fordi Eriksson legger til grunn at en lite forutsigbar drivstoffpris er et spesielt stort problem i Norge. Slik er det neppe.

Forutsigbare
I den grad det er et problem med drivstoffprisene i Norge, må det være at de er høye, ikke at de er lite forutsigbare. Tvert om bidrar jo de høye avgiftene til å stabilisere pumpeprisen, siden de primært (bortsett fra moms) er basert på volum.

Nå koster en liter bensin typisk mellom 12 og 13 kroner i Norge. For fem år siden var prisen typisk i underkant av en tier, ifølge Norsk Petroleumsintitutt. Det har altså vært en økning på rundt 30 prosent i pumpeprisen i en periode da oljeprisen er firedoblet (svakere dollar bidrar også til å dempe prisoppgangen i kroner). Dieselprisen har økt marginalt mer. Ser man på kjøpekraftsutviklingen til folk flest i samme periode, har det knapt vært prisoppgang.

For å illustrere det motsatte, kan man se på USA. Siden avgiftene er lave, slår råvareprisen mye mer direkte inn i pumpeprisen i USA. Så sent som for fem år siden var bensinprisen i USA stort sett i området 30-40 cent pr. liter (1,50 til 2 kroner med dagens dollarkurs). Nå er prisen rundt 90 cent pr. liter, altså rundt 4,50 kroner. Det er nær en tredobling. Da kan man snakke om uforutsigbarhet.

Nivået kan diskuteres
Forutsigbarhetsargumentet har altså lite for seg i Norge. Et annet spørsmål er nivået på avgiftene. Prinsipielt bør disse være en betaling for ulemper fellesskapet blir påført (CO2-utslipp, annen forurensing, støy, veislitasje, osv.).

Det er ikke lett å si hva et riktig nivå er, men det er uansett ikke fornuftig at betalingen for disse ulempene skal være mindre når etterspørselen – og dermed bensinprisen - er høy enn når den er lav.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Kanskje kommer krakket
Subsidiert matbrenning
Rik og lykkelig
Lysbakken tuller med tall
Innblikk i finanslureriet

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Reklame

Sjekk hva mobilselskapet har gjort med prisene

Kommentarer til denne saken