– Konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet er en utfordring, blant annet på grunn av importvernet. Løsningen er ikke å innføre flere reguleringer som kan svekke konkurransen ytterligere og gi forbrukerne høyere priser, sier konkurransedirektør Tina Søreide.
Konkurransetilsynet går dermed imot Regjeringens forslag om å forby diskriminering i dagligvarekjedenes innkjøpspriser. Tilsynet mener et slikt forbud kan gi høyere priser for kundene.
Selges som ribbe på Kiwi, Xtra og Coop: – Dette er ikke ribbe
Mindre tøffe forhandlinger
– Dersom innkjøpsprisene reguleres, er det en reell risiko for at alle dagligvarekjedene får høyere innkjøpspriser. Kjedene vil da tjene mindre på å forhandle hardt, og leverandørene vil være mer tilbakeholdne med å gi rabatter, sier Beate Berrefjord, avdelingsdirektør for mat, handel og helse.
Prisras på julemat: Stappfulle handleposer for en hundrelapp
Forslaget om et forbud er på høring og fristen for å gi innspill er i morgen. Forslaget inneholder to alternativer.
Det første alternativet innebærer et forbud mot at leverandører med sterk markedsstilling diskriminerer på pris uten at dette er saklig begrunnet. Det andre alternativet forbyr slik urettferdig prisdiskriminering dersom den begrenser eller er i stand til å begrense konkurransen.
Rask prisøkning
– Etter Konkurransetilsynets vurdering vil begge de foreslåtte alternativene til reguleringer kunne føre til høyere priser for forbrukerne, spesielt på kort sikt. Dette fordi det ikke tas hensyn til at noen prisforskjeller faktisk kan bedre konkurransen, sier Beate Berrefjord.
Konkurransetilsynet begrunner sin motstand mot forslaget blant annet mot at kjedenes innkjøpspriser har blitt likere. I gjennomsnitt er forskjellene mindre i 2021 enn i 2017.