Det ble i alle fall mine to jenter. Nå vil de ha med seg minst èn 2000-topp hver gang vi drar på fjellferie.

Galdhøpiggen, Norges høyeste fjell 2469 meter over havet, er ikke så utilgjengelig som mange tror. Ikke er det spesielt tungt eller vanskelig å nå toppen heller, i hvert fall ikke om du starter fra Juvasshytta som ligger 1850 m.o.h.

Ved ankomst Juvasshytta, er det greit å si fra om at du vil være med i taulaget over breen neste dag. Det er som regel mange som skal opp og sannsynligvis flere taulag.

Over Styggbreen
Turen opp til brekanten går i ur en times tid. Vi startet i snøvær – til tross for at det var i slutten av august. Etter hvert ble det litt lettere, men selve målet for turen kunne vi ikke se. Skyene hang tunge over toppene.

Ved brekanten legger breførerne tauet klart på bakken med løkker folk skal trekke opp under armene (i dag går de med sele som er tilpasset hver enkel, slik var det ikke da vi gikk for noen år siden).

Det blir en del venting her ved kanten, så det kan være lurt å ta en liten matpause om barna blir utålmodige. Det er ikke langt å gå over Styggbreen, men det tar tid. Da vi gikk, var det tre taulag som skulle over – med rundt 30 personer i hver. Selve piggen var fortsatt godt gjemt i skyene, men i løpet av den halve timen vi brukte til andre siden, forsvant skylaget. Det var ganske mektig å plutselig se Galdhøpiggen foran oss, snødekt med blå himmel i bakgrunnen.

Påskestemning
Føreren vår sa vi måtte beregne en time opp til toppen og en halv time ned igjen. Det viste seg å være rikelig. Mine to jenter (9 og 10 år den gangen) og jeg nådde toppen på 30 minutter. Og gjett om de var stolte da de stod på toppen av Norges høyeste fjell!

Det ble rene påskestemningen og folk vaglet seg rundt den spesielle hytta i solen. Fram med matpakker, varm sjokolade, kvikklunsj og appelsiner. Har du ikke medbrakt, får du kjøpt mat på hytta, men det koster. Ikke så rart når alt må fraktes opp med helikopter.

Turen tilbake til brekanten, tok ikke mer enn 10 minutter der vi akte på knærne nedover i snøen. Så ble det litt venting igjen, før alle var på plass i taulaget og vi vandret tilbake over breen.

Fra Spiterstulen
Dersom du ikke ønsker å gå over bre, kan du starte fra Spiterstulen – 1100 m.o.h. Denne turen er tyngre i og med at det blir flere høydemeter å gå. I tillegg passerer du to andre topper på veien. Det regnes fire timer til toppen, men det vil nok ta mer tid med barn – om de ikke er veldig spreke.

Ruten er merket med varder, men det er ikke alltid like lett å se disse om det er regnvær eller tåke. Etter du har kommet opp på første toppen, som er Svellnose (2272 m.o.h.), går du et stykke på snøfelt før du kommer til Keilhaus topp (2355 m.o.h.). Nå begynner det å bli ganske bratt på begge sider, så vær oppmerksom her hvis sikten er dårlig.

Om du ikke selv er fjellvant – og/eller ikke har barn som er veldig glade i å gå bratt, vil jeg anbefale å velge turen fra Juvasshytta. Da får både små og store en fin opplevelse – og vil sannsynligvis klare å komme seg til toppen nesten uansett vær.