Børsene i Europa startet dagen i negativt territorium, men utover ettermiddagen kom det nyheter som virkelig setter fart på markedet.

Som en følge av den anstrengte situasjonen i Europa knyttet til landenes enorme gjeld og stadig vanskeligere lånevilkår har sentralbankene i eurosonen (ESB), England, Japan, Sveits og USA blitt enige om å fra 5. desember åpne opp for mer dollarlikviditet i markedene. Også den kanadiske melder at de vil tilby likviditet om det trengs.

Sentralbankene reduserer renten på kortsiktig dollarfinansiering med 50 basispunkter på byttelånsavtaler, penger som sentralbankene igjen kan låne ut til bankene i sine respektive land. Renten bankene nå må betale settes ut fra døgnlånsrenten i USA pluss 50 basispunkter, var 100 basispunkter før dette tiltaket. Sikkerheten som kreves å bli stilt for å dekke opp for kurssvingninger kuttes også fra 20 prosent til 12 prosent.

Med andre ord blir det både billigere og enklere for bankene å få fatt i mer dollar. Den siste tiden har pengemarkedsrenten knyttet til dollar steget markant.

- Positivt bidrag
Med dette tiltaket håper sentralbankene at de vil bedre interbankmarkedet og hindre at bedrifter og husholdninger ikke får tilgang på lån.

Det har i stadig økende grad blitt meldt fra store selskaper at de sliter med å få tak i finansiering fra sine normalt villige bankforbindelser.

Sentralbankene har også blitt enige om å sette opp bilaterale kredittlinjer slik at de forskjellige typene valuta kan bli gjort tilgjengelig. Samhandlingen skal vare til 2013.

- løpet av de par ukene har bankene vært villige til å betale vesentlig mer for å kunne bytte til seg dollar (mot euro) i markedet og påslaget i forhold til 3m LIBOR var i dag opp mot 160 bp. Denne risikopremien på dollar forplanter seg ut i pengemarkedsrentene både i eurosonen og i Norge. Dagens tiltak vil bidra til å redusere denne premien og kan bidra til lavere pengemarkedsrenter både i eurosonen og i Norge (og i andre land). Det er et positivt bidrag, men løser ikke alene problemene i eurosonen. Denne uken er det imidlertid også møte i ESB og det meldes i skrivende stund at Merkel og Sarkzy vil komme med viktige meldinger i løpet av de neste to dagene. Vi får håpe dette kan være tiltak som samlet kan snu det økonomiske bildet, melder DnB Markets.

Finanskrisetegn
I takt med at landene i eurosonen i økende grad har slitt med å få tilgang på lån til bærekraftige renter har også bankene i stadig økende grad blitt mindre interesserte i å låne ut penger. Dette skyldes både at de styrker sin egen situasjon og fordi de er usikre på andre bankers evne til å betale tilbake.

Samtidig har amerikanske pengemarkedsfond, som er en nøkkelleverandør av likviditet i banksektoren, helt siden mai redusert sin eksponering mot europeiske banker. De ti største pengemarkedsfondene hadde i oktober en eksponering til Europa på 224 milliarder, noe som er nedgang på hele 42 prosent i denne perioden, ifølge ratingbyrået Fitch.

Som en følge av dette har en rekke banker i Europa blitt mye mer avhengig av lånetilførselen fra ESB.

Nå får de altså muligheten til å bytte euro i ESB å få tilbake dollar. Ikke-amerikanske banker trenger dollar for å finansiere driften sin i USA og for å finansiere selskaper som trenger den amerikanske valutaen.

Ettersom banker er avhengige av kortsiktig finansiering i sin drift vil en uttørking her fjerne oljen i maskineriet til finansmarkedet.

Børsene ruser
Som en konsekvens av dette klatret børsene markant.

Oslo Børs steg hele 4,08 prosent til 380,85 poeng. Resten av børsene i Europa klatret også betraktelig og den positive stemningen smitter over på Wall Street der alle de viktigste indeksene er opp mellom 3-4 prosent.

Her kan du følge utviklingen på Oslo Børs

Som en konsekvens av aksjonen styrker euroen seg kraftig mot dollar.

Her kan du følge utviklingen i valutamarkedet

Men selv om børsene stiger er dette tiltak som blir gjort fordi situasjonen i markedene er ekstraordninært prekær. Slike likviditetstiltak ble foretatt etter angrepet 11. september og det var aktivt i bruk under finanskrisen.

Kina kutter renten
Kina er også ute med nyheter. De kutter bankenes reservekrav med 50 basispunkter

Den kinesiske sentralbanken vil kutte bankenes reservekrav med 50 basispunkter. Dette tilsier at reservekravene for store banker vil bli redusert fra 21,5% til 21%, og fra 19,5% til 19% for mindre banker. Sist gang dette ble gjort var i desember 2008.

Dette grepet tas for å bedre situasjonen i den kinesiske økonomien som i det siste har vist svakhetstegn.

- Vi har i lengre tid ventet at sentralbanken vil komme med pengepolitiske lettelser. Flere faktorer i kinesisk økonomi har pekt i retning av en svakere vekst i det siste. Blant annet har eksporten avtatt markert de siste tre månedene. Dette har blant annet resultert i kutt i overtidsbetalinger og økt usikkerhet for både bedriftseiere og arbeidere. Trolig vil myndighetene i tiden som kommer innføre ytterligere tiltak for å stimulere økonomien, melder DnB Markets.

Les også: Nå faller boligprisene