Gå til sidens hovedinnhold

God, gammeldags Lara Croft

Men «Tomb Raider»-serien ville hatt godt av en skikkelig oppgradering.

(Spillmagasinet): Hvis du har lyst til å finne ut av hvor langt det er mulig å falle, trenger du ikke å se lenger enn til «Tomb Raider»-serien.

Mer fra SPILLMAGASINET:
- Gjør narr av Lara Croft
- Mer Lara på Xbox 360
- De 25 mest sexy spilljentene

Etter de to første og suverene actioneventyrene med den supersexy Lara Croft i hovedrollen, ble spillene bare dårligere og den definitive bunnen ble nådd med «Angel of Darkness». Faktisk var spillet så elendig at utgiveren og eieren av «Tomb Raider»-serien, Eidos, skiftet utviklerstudio.

Det viste seg å være meget klokt, «Tomb Raider: Legend» fra 2006 imponerte alle og var det beste spillet siden toeren. «Tomb Raider: Anniversary», som kom året etter og er en oppgradert utgave av det originale «Tomb Raider», var nesten like bra.

Nå er utviklerne hos Crystal Dynamics klare med «Underworld», og med de to forrige spillene friskt i minne var forventningene høye.

Gammeldags

Dessverre klarer ikke spillet å innfri, sammenlignet med for eksempel «Assassin’s Creed», «Prince of Persia» og «Mirror’s Edge» føles det litt gammeldags.

Laras akrobatiske evner er ikke like imponerende lenger, kontrollen er både lite elegant og upresis, de fleste kampene går ut på å hoppe vilt rundt og skyte, og kameraet er like kranglete som alltid. Litt for ofte fokuserer det på alt annet enn det du vil se og gir deg rare vinkler når du skal hoppe, noe som resulterer i en haug dødsfall med påfølgende omstarter.

Se Lara Croft svinge seg i Thailand
(Artikkelen fortsetter under videoen)

HTML EMBED
video_embed(11794,1);

Se flere spillvideoer her

I tillegg sliter spillet med det samme som den forrige bolken med «Tomb Raider»-spill etter hvert begynte å gjøre, innimellom satt jeg med inntrykk av at utviklerne hadde satt på autopilot. Enkelte partier ligner veldig på ting vi har sett og gjort før.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mye moro

Heldigvis gjelder det bare et fåtall av de mange og varierte omgivelsene, hvorav brorparten er av «Forlatt tempel & Co»-typen. De aller fleste brettene er like gode som de beste i de to foregående spillene, og byr på underholdende miljønavigering og kreativ oppgaveløsing.

Riktignok er ikke vanskelighetsgraden spesielt høy, men det spiller liten rolle der du koser deg mens du slenger deg fra stolpe til stolpe, stuper fra høye punkter, utfører krevende hopp og mye mer. «Underworld» gir deg samme deilige følelse av å være på eventyr som de to forgjengerne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Spennende historie

Et annet pluss er den spennende historien, som bygger videre på fortellingene i «Anniversary» og «Legend». Jeg har ikke lyst til å si noe særlig om den, annet enn at Lara denne gangen skal lete etter Tors hammer og at en rekke kjente fjes dukker opp.

Teknisk er «Underworld» alt annet enn gammeldags, grafikken er kjempelekker. Lara er glimrende animert og omgivelsene er detaljerte, spesielt mot slutten av spillet satt jeg ofte og måpte over det som utspilte seg på skjermen. Lydbildet er minst like bra og spesielt det dynamiske lydsporet fortjener skryt, det er en stor bidragsyter til spillets gode eventyrstemning.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Underholdende eventyr

Alt i alt er «Underworld» et underholdende spill som jeg uten tvil kan anbefale til alle som er på jakt etter et actioneventyr, forutsatt at du har spilt gjennom de tidligere nevnte konkurrentene. De glimrende omgivelsene og oppgavene, og den gode følelsen av å være på eventyr mer enn veier opp for at spillet føles gammeldags.

328

Les flere spillsaker på www.spillmagasinet.no.

Kommentarer til denne saken