Golf er en bil det kan skrives lange bøker om. Vi snakker her om en bil som har fått lov til å definere sin helt egen klasse, og som i alle år har fremstått som målestokken for hvordan en «hot hatch» skal være.
Og blant Golfer så er det selvsagt tre bokstaver alle ønsker å se: GTI.
En storhet som forfalt
Golf GTI var i utgangspunktet bare ment som et begrenset prosjekt med den første Golfen, men ble raskt så populært at de var nødt til å gjøre det til en permanent affære – og resten er i grunn historie.
Dessverre klarte VW virkelig å tulle det etter hvert som de lagde nye og tyngre versjoner av Golf, og Golf GTI Mk4 ble en ganske traust affære som var betydelig kjedeligere enn hva det hadde vært tidligere.
...men så reiste den seg igjen
Men med Mk5 endret alt seg. Golf GTI ble moro igjen.
Og nå er den nye Golf GTI Mk6 her. Og vi kan si det like greit først som sist: Den skuffer ikke!
En utvikling i riktig retning
Nye GTI er ingen kjemperevolusjon. Den har fem prosent mer hester enn den forrige standardutgaven, den har fem prosent mindre CO2-utslipp – og den er til og med en anelse lettere.
Eller for å ta de rene fakta: 2 liters turbomotor på 210 hester, 280 Nm, 1318 kilo – og 170 gram CO2 per kilometer.
Disse spesifikasjonene fører til at bilen kommer seg opp til 100 på under 7 sekunder, og der stopper det på ingen måte. Øynene må nemlig holde godt øye med nåla i dashbordet opp til 240 kilometer i timen.
– Jeg må jo følge like konstant med på nåla på denne bilen som når jeg kjører motorsykkel, fortalte en ekstatisk motorsykkelkjører som vi inviterte bak rattet på bilen i en liten prøvetur.
Og det er nesten litt av problemet med bilen: Den er så rask og stabil, at du nesten alltid føler at du kjører 30 kilometer tregere enn du faktisk gjør. Cruisekontroll kommer derfor godt med.
Endrer seg med automat
Riktignok er det mye av det vi har skrevet over stemmer med den bilen vi har kjørt. Vi har nemlig testet den med VWs eminente 6-trinns automatgirkasse DSG, som er en ren nytelse å kjøre. Giringen på denne kassen er så rask og presis – og noe som man knapt legger merke til at skjer – at det er en nytelse.
Men med denne girkassen så oppnår du «bare» 240 kilometer i timen, vekta går opp 21 kilo – og forbruket øker fra 0,73 til 0,74 ved blandet kjøring.
Og det kan kanskje virke feil å ha en automatgirkasse på en sportslig bil som Golf GTI, men dette er en sportslig girkasse – og lyden du får når den mellomgasser når du girer ned¿ Vel, den er verdt hele investeringen!
Både sportslig og komfortabel
Men det spesielle med Golf GTI, og som det stort sett bare er BMW og VW-konsernet som får til, er det å lage biler som både er heftige sportsbiler som får blodet til å pumpe, samtidig som bilene kan være totalt udramatiske, dønn stabile – og nærmest slappe familiebiler som selv oldemor kan synes det er greit å sitte på med.
Ved å kjøre automatkassen i vanlig Drive, så kjører bilen på nesten smertefullt lavt turtall, gjerne ned under 1500 omdreininger, og du føler at du kjører med tidenes kjedeligste bil som ikke har noe futt. Dette gjør den usedvanlig behagelig i lave hastigheter, og holder ikke minst bensinforbruket nede.
Napper du derimot spaken ned i Sport, og justerer opp understellet i sportsmodus... vel, da våkner villdyret i bilen, og en oppdager kjøregleden igjen.
En oppdager at en tar veien som er fire ganger så lang bare fordi den er mye mer svingete og morsom å kjøre – og en opplever at en smiler når en kjører bil, fremfor å bli lei og sliten som en gjerne blir med «vanlige biler».
En fornuftig bil
Legg så til at Golf er en bil som virkelig utnytter plassen, slik at du faktisk har plass til voksne mennesker både foran og bak – samtidig som du får et overraskende stort bagasjerom.
En oppdager at dette raskt er drømmebilen for dem som ikke har M3-penger å legge på bordet.
En ulempe eller to...
Dessverre kan jeg ikke helt avslutte denne artikkelen her. For det er en eller to ulemper.
For det første er det ganske betydelig med hjulstøy i bilen. Om dette også gjelder med bilens standard 17” dekk vet jeg ikke, men med de 18” 225/40-dekkene som satt på vår testbil så ble det litt i overkant. Det er ikke noe problematisk når du leker deg, men på småkjøring så er det nesten litt plagsomt.
Det skal dog nevnes at selv med så lite gummi som det er på disse dekkene er den overraskende behagelig over ruglete og humpete vei – forutsatt at understellet er innstilt på komfort. Kjører du i sport på ujevn vei, så kjenner du at det slår i ryggen – selv med de fantastisk gode sportssetene som VW har plassert i denne bilen.
God motorlyd, dårlig stereolyd
Og standard lydutstyr er heller ikke til å hoppe i taket av. Testbilen vi kjørte var utstyrt med øverste nivå oppgradering på lydsiden, med 8 høyttalere og en flott trykkskjerm du styrte alt på.
Men når en velger å skru ned mengden bass, fordi mer bass bare blir grumselyd fremfor heftig lyd, da vet en at en har feil kombinasjon av bil og høyttalere.
Norske avgifter tar livet av bilen
Og så har man selvsagt det siste, norske aberet da: Riktignok trodde alle som ville gjette prisen på denne bilen at den kostet rundt 700.000 kroner. Årsaken er selvsagt at norske avgifter hater biler med hestekrefter.
Så ille er det riktignok ikke, og Golf GTI begynner på 442.770 kroner, mens vår testbil i prislisten kostet 472.770 kroner.
Men av de 442.770 kronene bilen begynner på, er 218.485 registreringsavgift. Det vil si at bilen egentlig koster halvparten.
Og er du villig til å gå ned 40 hestekrefter til Golf GTD, som åpenbart er toppmodellen på dieselfronten, så slipper du unna med fra 367.040 kroner - enkelt og greit fordi registreringsavgiften her er 130.122 kroner. Grunnprisen er altså praktisk talt den samme, men i Norge er da bilen nesten 100.000 kroner dyrere ut til forbruker.
Dette er selvsagt ikke verken Volkswagen eller GTI-en sin skyld, men du skal være veldig entusiast for å betale såpass mye mer for 40 hestekrefter ekstra – på norske veier der du mister lappen for å utnytte dem.
Alt i alt en skikkelig, skikkelig god entusiastbil som gjøres utilgjengelig for de fleste grunnet nesten 100 prosent prispåslag.