Gå til sidens hovedinnhold

– Et konsertlokale av de sjeldne

Mari Boine og Tommy Tokyo; Et musikalsk umake par på samme scene. Fra en åndelig sjelereise til en dose angst og ensomhet.

LØREN: Motsetninger tiltrekker hverandre sa en i gamle dager. Og i Kanonhallen på Løren hadde de lyst til å prøve det ut på scenen.

Og langt på vei så det ut til at publikum nok hadde tenkt det samme, og det var riktig så mange som fikk en original avslutning på helga.

Den universelle

Sammen med et knippe fantastiske musikere skaper Mari Boine et lydbilde du fanges av. Treffer følelser som du knapt visste var der. Gir en mening uten at du forstår den. Rytmisk eggende og intenst forførende.

– Det er klart musikken er farget av min bakgrunn. Og den intense rytmen ligger opp mot hjerterytmen, sier Mari Boine til Østkantavisa etter konserten.

– Og ja, du kan si at musikken er universell. Kall det gjerne verdensmusikk. Får jo stort sett de samme reaksjonene samme hvor hen i verden vi spiller, forteller den vesle stor vokalisten og formidleren.

Som også mente Kanonhallen var et konsertlokale av de sjeldne.

Mollstemt

Fra hviskende melankoli til rå angst og ensomhet. Tommy Tokyo & Starving For My Gravy møtte et ganske så nysgjerrig publikum.

Med kritikerroste album og turnering land og strand rundt, var forventningene ganske høye. Og de leverte.

Riktignok ingen munter affære, men rått og brutalt kommuniserende gjennom tre mikrofoner. Som en svovelpredikant messet han sitt til tider angstfylte litani. Sakralt og det var hakket før hallelujastemning i Kanonhallen.

Reklame

Endelig på lager igjen: Ladekabelen som kutter strømmen selv