Flagget til topps! Det er Nordens dag!
Mens du jobber på spreng for å finne din egen markering av denne gjeve dagen, kommer Norge nå muligens med vår helt unike gave til de nordiske naboer: Norsk sæd.
Norsk donorsæd har nemlig aldri før blitt eksportert til utlandet, selv om lovverket åpner for eksport til de nordiske landene. Nå kan det komme til å skje.
Helsedirektoratet har fått historiens første søknad på bordet om å eksportere norsk sæd. Før helsedirektoratet sier ja eller nei, har de bedt Bioteknologirådet om råd.
I dag kom rådets anbefalinger. De gir grønnlys så lenge donor informeres og samtykker, ikke er anonym i mottakerlandet og sæden begrenses til et visst antall bruk.
Slik vil Bioteknologirådet gi norsk sæd til Norden
- En norsk sæddonor kan i dag hjelpe maks seks familier i Norge med å få barn.
- Når en donor har hjulpet seks familier, sitter klinikkene igjen med sæd som ikke kan nyttes av flere på grunn av begrensningene.
- Dersom helsemyndigheten gir grønnlys for sædeksport vil det bety at flere familier enn seks kan bruke samme donor rundt om Norden.
- Flertallet i Bioteknologirådet går inn for å anbefale at overskuddssæd kan doneres til nordiske land, med noen begrensninger:
- Donor kan ikke være anonym i mottakerlandet.
- Donor må bli informert, og gi samtykke til eksport.
- Donors sæd kan ikke brukes ubegrenset. Rådet tallfester ikke maks antall bruk.
Bioteknologirådets anbefaling kom etter at Helsedirektoratet ba om en vurdering på en søknad fra en klinikk som ønsker seg norsk sæd i Island og Sverige.
KrF: – Mister kontroll
Men ikke alle vil ønske god flyvning til norske storker på vei ut i Norden, skulle Helsedirektoratet si ja.
– Dette er helt feil vei å gå, sier KrFs leder Olaug Bollestad til Nettavisen.
Hun frykter man kan miste kontrollen over antall barn som blir til med donorsæd, om man åpner for eksport.
– Dette er snakk om levende folk, som i dag går rundt og kjenner på en bekymring for hvor mange søsken de har.
Bollestad viser til saken om Øystein Tandberg, som ble unnfanget ved donorsæd, og fortsatt i dag ikke vet hvor mange halvsøsken han har.
– Vi må ha klare rammer rundt hvor mange unger man kan bli. Det kan ikke være slik at man kan møte ukjente halvsøsken rundt omkring.
Barns rett til å kjenne sitt opphav må vernes om, understreker hun.
– Det ligger noe grunnleggende i folk om å kjenne til hvilke opphav vi har. Det må veie tungt.
– Men er det ikke fint at man som donor kan hjelpe flere familier å få barn?
– Det er den ene siden av det, men den andre siden er den etiske vurderingen for de som er donorbarn av samme donor. At man mister en kontroll som jeg mener er viktig for donorbarn å ha.
Frp: – Voksne må få velge selv
Frps helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud, er enig i at barn må ha rett til å kjenne til sitt eget opphav, men mener likevel eksport må være greit.
– Sæddonasjoner må reguleres med varsomhet, der både barn og donor blir ivaretatt. Så lenge den kontrollen er ivaretatt, alle parter er innforstått med konsekvensene og det er samtykke, skal det ikke være noe problem å eksportere sæden.
– Jeg mener voksne mennesker må få ta voksne valg. Dersom man ønsker å donere sæd, og går med på ansvaret og pliktene det medfører, så må det være anledning for det.
Han understreker at han er glad for at praksisen med donasjoner ble strammet inn i sin tid, og at man i senere tid har tatt mer hensyn til donorbarna.
Myndighetene sæd-vurderer
Seniorrådgiver i Helsedirektoratet Anne Forus, skriver til Nettavisen i en e-post at de vurderer innspillene som har kommet fra Bioteknologirådet.
«Vi vil ha en prosess hvor vi vurderer innspillene vi har mottatt, før vi fatter vedtak i saken. Vi har fått uttalelsen fra Bioteknologirådet og fra Donorunnfangedes forening», skriver hun.
Sistnevnte har tidligere vært kritisk til å åpne for eksport av norsk sæd.