Det sier Grethe Riber, mammaen til Amalie (7) til Avisa Nordland . Hun er redd for at vi er på vei mot et sorteringssamfunn.
Norge har foreløpig ikke godkjent blodprøven som skal oppdage Downs syndrom allerede i svangerskapsuke 10.
LES MER:Enkel blodprøve kan avdekke Downs syndrom
Trist
Nylig søkte Universitetssykehuset i Nord-Norge om å ta i bruk metoden.
Dette synes Grethe Riber er trist. Én dag etter at hun fødte Amalie, merket legene at den lille jenta hadde et ekstra kromosom nummer 21.
- Selvfølgelig ble det litt snørr og tårer, sier mammaen.
I dag er Amalie sju år, og Ribers eneste barn.
- For meg er det hun som er normalen, sier Riber.
Eget tempo
Da foreldrene fikk beskjeden, dukket det opp mange spørsmål.
- Hva er Downs? Hvordan skal Amalie få det best mulig? Vi visste utrolig lite, sier Riber.
Barn med Downs har ofte svekket helse, og da Amalie var ett år måtte hun hjerteopereres. Nå er hun helt frisk, og har nettopp gjort seg ferdig i førsteklasse – et år som har vært veldig spennende for henne.
- Hun er godt integrert i klassen, og stortrives. Hun er ikke så annerledes fra de andre. Den største forskjellen er at hun lærer mye saktere, sier Riber.
Amalie lærte seg for eksempel ikke å gå før hun var to år og ni måneder.
- Hun lærer det samme som andre – bare ikke i samme tempo. Hun har for eksempel ikke knekt lesekoden, men hun kan alle bokstavene, sier mammaen.
Utstøtt
Riber er redd at den nye metoden vil føre til at de som faktisk har Downs får dårligere tilbud og tilrettelegginger, som hjelpemidler og spesialundervisning.
- Når stadig færre har Downs, blir naturligvis behovet for tilbud mindre. Jeg er redd at downsbarn skal nedprioriteres helt. Kanskje blir det utstøtt, sier Riber.
Takket nei
Det moralske spørsmålet i denne debatten dreier seg om at flere foreldre vil velge abort når de så tidlig oppdager at barnet har Downs.
Grethe Riber er ikke imot abort. Hun mener hver enkelt skal ta den avgjørelsen som gagner dem best. Selv var hun 40 år da hun var gravid med Amalie, og fikk tilbud om ekstra ultralyd.
Hun takket nei.
- Det er jeg utrolig glad for. Jeg vet jo ikke hva jeg ville gjort den gangen – da visste jeg jo ikke noe om hva det var. Jeg er redd andre vil tenke på den måten. Kanskje tror de ikke at de klarer det, sier Riber, og legger til:
- Vi må huske at downsbarn er verdt akkurat like mye som andre.