Robert Næss regner på mye. Det er kanskje ikke overraskende at han også har sett på den foreslåtte grunnrenteskatten innenfor sjømatsnæringen. Nordea Fondene blir som eier i næringen direkte berørt av den foreslåtte skatten.
– Nordea har investeringer i næringen, så også vi rammes. På den ene siden er det forståelig at de som rammes, protesterer kraftig. Men jeg har også forståelse for en grunnrenteskatt, den har jo vært svært vellykket innenfor olje, sier Næss til Nettavisen.
Støre-regjeringen foreslo i slutten av september å innføre grunnrenteskatt på havbruk fra 1. januar 2023. Regjeringen mener det er rimelig at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen som skapes av å utnytte disse ressursene.
Forslaget omfatter produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Det innebærer at grunnrenten skattlegges med en effektiv sats på 40 prosent, men med bunnfradrag på mellom 4000 og 5000 tonn. I tillegg kommer en ordinær selskapsskatt på 22 prosent, til sammen 62 prosent. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum er nå åpen for endringer.
Nådeløst oppgjør med Støre og Vedum: – Direkte skremmende
– Smart, men dårlig utformet
– Ettersom Norge har en topografi som gjør at produksjonen blir værende her, er det smart, men kanskje ikke sympatisk å ilegge sektoren ekstra skatt, sier Næss.
– Men det som plager meg, er at det er en dårlig utformet skatt. Den er urettferdig, den skaper mange ringvirkninger, og den er ikke robust. Så hvis en vurderer «kvaliteten» på skatten, står den til stryk.
Næss er opptatt av at i lærebøker om skattepolitikk er det fem grunnleggende kriterier til en god skatt. Den skal være effektiv (lite vridende), enkel å administrere, fleksibel, enkel å forstå og rettferdig.
Han hevder at den nye skatten ikke tilfredsstiller noen av kriteriene.
Vedum demper inflasjon på hummer, Prada-vesker og Ferrarier
Selger unna
– Et selskap som produserer mindre enn 4000-5000 tonn, slipper grunnrenteskatt. Det vil over tid medføre at større selskap kommer til å selge deler av virksomheten til mindre, selvstendige selskap.
Dette vil gi mye arbeid til skattejurister og revisorer, og det vil også bety at industrien går fra store effektive selskap til en jungel av småselskap, advarer Nordeas investeringsdirektør.
Statssekretær Erlend Trygve Grimstad (Sp) i Finansdepartementet sier til Nettavisen at et bunnfradrag kan gi insentiver til å etablere flere selskaper for å oppnå flere bunnfradrag. For å motvirke tilpasninger gjennom oppsplitting, er det i høringsnotatet foreslått bare ett bunnfradrag på konsernnivå.
Frp-topper slaktes for å ha lakseaksjer: – Selg aksjene eller hold kjeft
Ingen hensikt
– Da vil det ikke ha noen hensikt for de største selskapene å splitte opp i mindre enheter. Det etableres også regler på eiernivå, slik at selskaper eid av samme person og dens nærstående, bare får ett bunnfradrag.
– Samtidig bidrar dette forhåpentlig til at vi unngår det motsatte: At store selskaper kjøper opp de små, slik at vi ender med noen få, i verste fall utenlandske, eiere i norsk oppdrettsnæring.
For de mellomstore selskapene vil det være enkelt å dele opp selskapet i flere uavhengige selskap, og Næss tror det kan skje raskt. For de største selskapene er nok dette en mer langdryg prosess som vil skje over tid.
Grunnrenteskatten avhenger av børspris på laksen.
– Det betyr at det er risikabelt for selskapene å selge på lengre kontrakter. En stor del av salget i dag går til stor internasjonale handelskjeder som typisk vil ha faste priser. Dette blir vanskelig fremover og gir markedet en «hodepine», sier Næss.
Over 100 prosent skatt
Han eksemplifiserer med et selskap som selger på lange kontrakter på 75 koner per kilo og har en kostnad på 50 kroner. Da ligger de an til å tjene 25 kroner per kilo før skatt.
– Men dersom den kortsiktige prisen blir 100 kroner kiloen, må de betale 62 prosent skatt av den teoretiske gevinsten på 50 kroner (100-50, red.anm.). Det er 31 kroner og mer enn det selskapet tjener. Dermed blir skatteprosenten over 100 prosent.
– Hvordan har Nordea-fondene tilpasset seg i fondene etter forslaget?
– For vår del har vi gjort mindre tilpasninger. Vi har kjøpt mer i selskapene som kommer bedre ut av skatteforslaget og redusert i de andre.
For investorer er det ifølge Næss en oppside dersom det endelige forslaget skulle ha en noe lavere skattesats. På den annen side så kan eksempelet over med øyeblikkspriser i skatteberegningen skade bransjen.
– I tillegg er nok sektoren «skadeskutt». I de neste årene blir det mye snakk om skatter, tilpasninger og klar nedgang i resultat etter skatt. Det er ikke de beste kriteriene for en aksjeoppgang.
Dropper storinvestering i Nord-Norge etter skattesjokk: – Kjempetrasig
Store interne forskjeller
For de store selskapene, som selv produserer for og har brønnbåter, vil det ifølge Næss bli en rekke problemstillinger knyttet til internprising: Hvordan skal den interne faktureringen i selskapene foregå, hvilke priser og satser skal legges til grunn.
– En del av virksomheten betaler 22 prosent skatt, mens andre deler betaler 62 prosent skatt. Da er det åpenbart at selskapene vil bruke mye ressurser for å minimere lønnsomheten innen høyskatteområdet. For skatteetaten blir det en krevende jobb å analysere hva som er den riktige fordelingen, spår Næss.
Skatten avhenger av samlet produksjon. Det er en rekke av tingene som et sjømatselskap gjør i dag som ikke blir rammet. Næss mener derfor den foreslåtte skatten bryter mot prinsippene om at det skal være enkelt og rettferdig.
– Det er komplisert å finne ut av hvordan skatten slår inn på de enkelte selskapene.
Les også: Børsras for laksemilliardærene: Witzøe jr. sparer 76 millioner i formuesskatt
Kan tjene 100 millioner
En aktør som produserer under 5000 tonn, slipper altså grunnrenteskatten. Med laksepriser på 80 kroner per kilo utgjør dette en omsetning på 400 millioner kroner. Disse selskapene kan tjene opp mot 100 millioner kroner i året etter skatt.
– De børsnoterte selskapene vil alle bli rammet, men de fleste eierne her er småinvestorer. Det betyr at de minste investorene i realiteten også må betale grunnrenteskatt, mens det kun er et utvalg som slipper det, sier investeringsdirektøren.
– Hva kommer til å skje da?
– Hvis skatten er uendret, vil alle selskap som produserer noe mer enn 5000 tonn dele opp selskapene. Eier «Per og Kristin» halvparten hver av et selskap som produserer 9000 tonn, er det jo bare å lage to selskap.
Hvis Per og Kristin er et ektepar eller far og datter, hjelper det ikke å splitte selskapet i to. Men skatten vil være 62 prosent på den delen av selskapet som overstiger 4000-5000 tonn
– Da vil en ny kjøper utenfor bransjen tjene dobbelt etter skatt som Per og Kristin. Det er derfor sannsynlig at Per og Kristin vil selge halve selskapet på det åpne markedet. Selskapet vil dermed bli splittet opp, og staten får ikke grunnrenteskatten., sier Næss.
Rekke transaksjoner
Han sier at for Mowi og de andre store oppdrettsselskapene, er det ikke utenkelig at de selger unna deler av produksjonsprosessen til andre som slipper grunnrenteskatt.
– Det blir en rekke transaksjoner så de kommer neppe helt unna. De mindre selskapene får billigere konsesjoner, og antall selskap som må betale grunnrenteskatt minker betraktelig.
Næss er klar på hva som åpenbart er feilen: den høye frigrensen.
– Det er fristende å tro at dette skyldes at politikerne ønsker å ta vare på sine gode lokale støttespillere og heller ramme de få som er steinrike.
– Men, det fungerer jo ikke i praksis. De lager en skatt som rammer få og som gir store tilpasningskostnader, hevder han.
Uredelig
Næss tror den høye grensen kan være «lurespill» for å få vedtatt loven, og så reduseres beløpet gradvis over tid.
– Men det er jo i så fall uredelig.
Sjømatselskapene må betale for konsesjoner. I en konsesjonsrunde for snaue to uker siden, så Næss tydelig spor av dette mønsteret.
– Men, vi så også at prisene falt betydelig. Det medfører faktisk at staten får mindre inntekter fra sjømat enn tidligere.
– Så for å oppsummere, hva sier du da?
– At dette betyr en betydelig økt oppdragsmengde for skatteadvokater og revisorer som følge av oppdeling av selskapene. Selskapene må bruke vesentlig mer ressurser på internprising, og skatteetaten må bruke mer ressurser på oppfølgning av selskapene.