(SIDE2:) Et filmstudio er avhengig av en god regissør for at en film skal bli en suksess. Og en regissør er som regel avhengig av et filmstudio for å få tilgang til penger.

Men noen ganger fungerer ikke samarbeidet mellom filmstudioet og regissøren - og det kan i verste fall ødelegge en potensiell god film.

Får ikke bestemme navnet
Filmen «Repossession Mambo» med skuespillere som Jude Law, Forest Whitaker og Liev Schreiber skulle hatt premiere i 2010. Men i sommer ble det kjent at filmstudioet Universal har valgt å forandre tittel til «Repo Men».

Det syns ikke Alex Cox er helt greit. I 1984 regisserte han nemlig filmen «Repo Man», som har blitt en kultklassiker.

Cox har nylig blitt ferdig med sin nye film, som han vil kalle «Repo Chick». Men som om han ikke har grunn nok til å være irritert på Universal fra før, har han nå fått enda en grunn. De vil nemlig nekte ham å bruke denne tittelen, fordi de mener de har copyright på «Repo»-navnet. Det til tross for at han altså var den første som lagde en «Repo»-film.

- «Repo Chick» er ikke «Repo Man» eller «Repo Men». Disse «mennene» har ikke noe med meg å gjøre, skriver Cox i bloggen sin, ifølge Slashfilm.com.

Ble tidenes beste
I dag regnes «Gudfaren» som en av tidenes beste filmer, men innspillingen av filmen var ikke perfekt.

Francis Ford Coppola og Paramount var ikke enige i hva slags film de skulle lage. Paramount ville ha en fartsfylt gangsterfilm som tjente mye penger, og da Coppola ble hentet inn som regissør var det derfor mot studioets vilje, fordi han ikke hadde laget noen store filmer før.

Studioet ble ikke mer positive underveis i innspillingen. De mente at musikken var feil, at filmen var for mørk, at Coppola ikke var sparsommelig nok, at handlingen burde flyttes til nåtiden og at filmen burde være kortere.

Men tross alt, studioet falt pladask for filmen da den var ferdig - og det gjorde resten av filmverden også.

Ville ikke vedkjenne seg filmen
«American History X» regnes også som en av tidenes beste filmer. Men hadde det vært opp til regissør Tony Kaye, ville filmen sluttet helt annerledes enn den gjør.

Etter 43 dager med filminnspilling, hadde Kaye spilt inn nesten 200 timer. Etter ti uker hadde han klart å kutte filmen til en publikumsvennlig lengde, og filmstudioet New Line Cinema var fornøyde.

Det var imidlertid ikke Kaye. Han fortsatte å klippe for å gjøre filmen til det mesterverket han så for seg. Dette likte verken studioet eller hovedrolleinnehaver Edward Norton. De begynte å blande seg inn i klippeprosessen - til Kayes store fortvilelse. På sitt sinteste slo Kaye hull i en vegg og knakk flere knokler i hånda. I et møte med studiosjefene, overrasket ham dem med å komme med en prest, en rabbiner og en tibetansk munk.

- Munken og presten sa ikke noe på møtet, men rabbineren stilte et par dumme spørsmål. Jeg er ikke sikker på hvorfor jeg gjorde det. Det var galskap, innrømmer Kaye ifølge Entertainment Weekly.

Til slutt ble Kaye så lei at han nektet å ha navnet sitt på rulleteksten. Dette ble erstattet med «Humpty Dumpty».

Ingen actionfilm
Innspillingen av Ridley Scotts «Kingdom of Heaven» gikk mer eller mindre smertefritt for seg. Det var da han skulle begynne å klippe filmen problemene oppsto.

20th Century Fox trodde filmen skulle bli en actionfylt eventyrfilm med mye romantikk, og de presenterte filmen som dette. Scott ville derimot lage en episk og historisk film med den religiøse konflikten i sentrum.

Studiosjefene fikk seg derfor en stor overraskelse da Scott viste fram resultatet: En over tre timer lang film som slett ikke fokuserte på action og kjærlighet. Studiosjef Tom Rothman krevde at filmen ble kuttet ned til to timer, fordi han aldri kunne tenke seg at publikum ville se en film på over tre timer.

Scott gjorde som han fikk beskjed om, men dette fungerte dårlig. Da filmen hadde premiere, ble den kritisert for å ha store mangler, at flere ting var uklare og at filmen føltes endimensjonal.

I ettertid har Scotts egentlige versjon blitt gitt ut på DVD, og denne versjonen har fått langt bedre tilbakemeldinger enn kinoversjonen.

Mistet kontrollen
Krangelen mellom regissør Richard Donner og studioet Warner Bros om «Superman II» endte med at Donner fikk sparken.

Problemet oppsto da produsentene Alexander og Ilya Salkind fjernet scenene til Marlon Brando i filmen, uten Donners tillatelse. Fordi scenene var fjernet, nektet de også å betale skuespilleren.

Donner gikk selvsagt ikke med på å bli overstyrt på den måten, men endte altså med å bli fjernet fra prosjektet. I stedet hentet produsentene inn en ny regissør, som spilte inn flere nye scener og skrev om deler av manuset. Det var også den nye regissøren som ble kreditert på rulleteksten.

Kilder: Total Film, Empire, IMDb, Entertainment Weekly