-Uten religion, hadde vi vært 1000 år mer utviklet, sier astrofysiker Neil deGrasse Tyson og lener seg tilbake i stolen i en suite på Soho Hotel i London.

- Uten tvil?

-1000 år, ja. Eller, jeg kan garantere 500 år, men jeg tar nok ikke feil dersom jeg sier 1000 år, legger han til og smiler bredt.

Side3 har blitt invitert over til England for å gjøre et intervju med Neil deGrasse Tyson, en av verdens mest anerkjente astrofysikere. Amerikaneren er programleder for National Geographic Channels nye storsatsing, vitenskapsserien «Cosmos: A Spacetime Odyssey».

Serien er en slags reboot av astrofysikeren, kosmologen og astronomen Carl Sagans vitenskapsserie «Cosmos: A Personal Voyage», som gikk på TV på 1980-tallet. Sagans versjon er fortsatt en av USAs mest sette TV-serier gjennom tidene, og har blitt vist i mer enn 60 land verden over. Man regner med at rundt 500 millioner mennesker har sett serien, som tok for seg store temaer om verdensrommet. Serien ble i sin tid hyllet for måten den taklet og presenterte slike store temaer til et «ufaglært» publikum

Sagan gikk bort i 1996, så nå er det deGrasse Tysons oppgave å vise verdens befolkning alle kriker og kroker av universet. Ved hjelp av imponerende spesialeffekter er nesten ikke et hjørne av universet trygt da astrofysikeren og skaperne bak serien skal dele og fortelle det de vet om «det der ute».

Få deg til å tenke

For deGrasse Tysoner det dog ikke det viktigste at du forstår hvordan kosmos fungerer, men at programmet får deg til å tenke og fundere selv over livets mange mysterier.

- Er det vanskelig å presentere og gjøre så mye tungt materiale forståelig for den vanlige mann i gata?

-Det er et godt spørsmål. La meg si det slik: Det er visse ting jeg kan presentere gjennom manus, og det er visse ting jeg kan best vise gjennom bilder. Jeg håper virkelig at «Cosmos» fungerer på flere nivåer for TV-titteren, enn bare med informasjonen vi gir dem. Ja, vi har selvfølgelig det vitenskapelige nivået, men forhåpentligvis vil serien også berøre det følelsesmessige og kanskje til og med det spirituelle nivået hos mennesker. For det er så mange ting i universet som burde trigge en ærefrykt og undring i deg, som er mye viktigere enn at du forstår alt vi forteller deg. Det viktige er at du blir så betatt av manuset, informasjonen, spesialeffektene, musikken og det visuelle, at det kanskje blir tent en flamme i deg som gjør at du vil stille flere spørsmål og finne ut mer om alt. Det er det som er mitt mål med serien, sier deGrasse Tysontil Side3.

Da undertegnede forteller programlederen at jeg ble fullstendig bergtatt av den «kosmiske kalenderen», en illustrasjon i første program som viser hvor kort menneskhetens historie er i en kosmisk sammenheng, nikker han engasjerende på hodet.

-Det er nettopp det jeg mener! Det er godt eksempel på at du ikke bare ser på meg fortelle deg hvordan universet fungerer, jeg viser deg hvordan det er. Og nå kan du ikke slutte å tenke på det. Det er akkurat det jeg vil. Fantastisk, sier astrofysikeren før han bryter ut i latter.

- Så tror du verdens befolkning generelt vet for lite om livet og universet?

-Mennesker har helt klart ikke nok kjennskap til sin egen rolle og posisjon i universet. Dersom mennesker hadde hatt bedre kunnskap, tror jeg mange hadde oppført seg annerledes - vært mer ydmyke. Ydmyke mennesker går ikke til krig, for eksempel.

- Hva er den største misoppfatningen mennesker har om universet?

- Hm. Folk har absolutt ingen forståelse for konseptet tid. For eksempel, se på den kosmiske kalenderen vi har med i programmet, som du nevnte tidligere. Folk forstår ikke hvor små vi er i den kosmiske sammenhengen, og hvordan tid fungerer. Vi er mikroskopiske. Personlig mener jeg at mennesker tar seg selv altfor høytidelig. Vi burde slappe av mer.

- Så burde mennesker nyte livet mer, eller utforske mer?

- For meg er det å utforske å nyte livet. Hehe. Nei, man kan ikke kreve at alle utforsker og er vitenskapsmenn, men jeg mener at mennesker burde generelt være mer nysgjerrige på ting som foregår rundt dem. Ikke få meningene dine servert på sølvfat av politikere eller reklame. Finn ut av ting selv, er den klare oppfordringen fra astrofysikeren.

En asteroide vil treffe oss

Neil deGrasse Tyson ble født i New York i 1958, og vokste opp i bydelen Bronx. Begge foreldrene hans var vitenskapsmenn, så det kom ikke som noe sjokk at det ble en akademisk karriere på gutten.

Tyson var ni år gammel da han fikk øynene opp for astronomi, og etter den tid har han kun sett oppover.

Etter utdannelsen på Harvard, med hovedfag i fysikk, har han tatt en rekke akademiske grader og undervist på universiteter verden over. Han har også skrevet en rekke bøker om universet, og ledet andre TV-programmer om jorden og kosmos.

deGrasse Tysonble «oppdaget» av tidligere «Cosmos»-programleder Carl Sagan, som også ble hans nære venn og mentor.

Til tross for hans høye posisjon i det akademiske miljøet verden over, er han ingen tradisjonell, tørr professor. deGrasse Tysoner kjent for å fortelle verden om universet på en underholdende måte, og han er ikke redd for å sparke fra seg når det trengs.

Astrofysikeren var blant annet i ledtoget som degraderte Pluto fra planet til dvergplanet, noe som gjorde at han fikk hat-epost fra amerikanske tredjeklassinger.

deGrasse Tysonhar også spilt seg selv i en rekke TV-serier, blant annet «the Big Bang Theory», og har deltatt i flere kjente prateprogrammer på amerikansk TV.

Han har også en forkjærlighet for å påpeke og rive i stykker presentasjonen av universet i Hollywood-filmer, noe han blant annet har gjort med «Titanic» og «Gravity».

Noe ubevisst bidro deGrasse Tysonogså til byggingen av Stewies tidsmaskin i en episode av TV-serien «Family Guy», etter han møtte skaperen Seth MacFarlane på et veldedighetsarrangement. Som han forteller: «Da jeg så at navnet mitt var listet som Vitenskapskonsulent i slutten av episoden forstod jeg hvorfor han (Seth MacFarlane journ. anm.) stilte meg alle de spørsmålene».

MacFarlane er også en av produsentene til nyinnspillingen av National Geographics nye TV-serie. Komikeren er kanskje mest kjent for nevnte «Family Guy» og filmen «Ted», men er også veldig interessert i vitenskap og er en stor tilhenger av Sagans originale «Cosmos».

En annen fanesak for Neil deGrasse Tyson er å øke bevilgningene til romforskning. Han frykter at dersom ikke pengetilførselen økes, kan det få store konsekvenser for hele verden.

- Jeg sier ikke «kast mer penger etter NASA». Det jeg sier er «dette er hva som mest sannsynlig vil skje i verden dersom man øker bevilgningene, og dette er hva som mest sannsynlig vil skje dersom man velger å ikke gjøre det». Så får andre avgjøre hva man skal gjøre.

- Det var blant annet et meteorittnedslag i Russland i 2013 som man ikke var forberedt på…

- Det er akkurat det jeg mener. Den eksploderte i lufta. Jeg har holdt utallige foredrag og advart, men ingen har hatt lyst til å høre. Mange ser bare sin egen nese.

- Så du tror jorden vil bli truffet av en asteroide som kan ende livet på jorden?

-Å ja, det vil skje. Uten tvil. Jeg vil si at det å bli truffet av en asteroide er den mest sannsynlige måten menneskeheten vil bli utryddet på. Det er i hvert fall hva jeg tror.

- Tror du dette vil skje i din eller min livstid?

-Det har jeg svaret på, men jeg har ikke fått fullmakt til å dele det med deg. Haha. Nei, men seriøst. Jeg tipper at en drapsasteroide vil treffe jorden innen de neste 100 millioner årene, noe som kanskje høres mye ut, men som er ganske lite med tanke på tid i universet. Det er selvfølgelig en mulighet for at vi vil utslette oss selv først, spesielt med tanke på hvordan vi behandler planeten, sier forskeren.

Han påpeker blant annet hvor avhengige jorden er av handelsbyer ved kysten og hvordan disse vil drukne dersom polene smelter. Astrofysikeren rister også på hodet av vår vilje til å gå i krig for å sikre oljereserver.

-Jeg spøker med dette på Twitter blant annet. Dersom et romvesen hadde kommet til jorden og sett hvordan vi borer på jakt etter olje, hadde den slått seg på kneet, dersom det har et kne, og ledd hånlig. Så ville det sagt «se bare på all energien der ute» og pekt mot universet. Solenergi og energi fra stjernene. Det er uendelige ressurser. Jeg hadde vært flau av å fortelle om menneskehetens tilstand og hvordan vi utnytter planeten, sier deGrasse Tyson oppgitt.

Religion som utgir seg for å være vitenskap

«Cosmos: A Spacetime Odyssey» viser ikke bare hvordan universet fungerer, men forteller også historien til forskjellige personer som har betydd mye for vitenskapens utvikling.

En rød tråd for mange av pionerene innen vitenskap og deres revolusjonerende tanker og ideer, er motstanden mange møtte fra de religiøse kreftene i deres tid. deGrasse Tyson har uttalt at han har mest tilhørighet til agnostikere, men samtidig har lite til overs for religion og vitenskap sammen.

- Hvor tror du vitenskapen hadde vært dersom det ikke hadde eksistert noen form for religion?

-Uten religion, hadde vi vært 1000 år mer utviklet, mener han bestemt.

- Uten tvil?

-1000 år, ja. Eller, jeg kan garantere 500 år, men jeg tar nok ikke feil dersom jeg sier 1000 år.

-I programmet viser dere historien til flere betydningsfulle personer og deres kamp mot religion i deres tid. Hva er de største utfordringene for vitenskap i dag med tanke på religion?

-Slik vitenskap og religion praktiseres i dag er det ingen kobling mellom de to. I USA, og noen andre deler av verden, men spesielt i USA, er det religiøse mennesker som ønsker å putte sin religiøse filosofi inn i vitenskapen og klasserommene. Men så er det slik at religion ikke hører hjemme der. Undervis gjerne religion på søndagsskoler eller i kirken, men hold det unna undervisning om vitenskap og natur. Om religion kommer seg inn i disse skoletimene vil det vi kjenner og vet om vitenskap i dag stå i fare for å bli revet ned. Hovedproblemet er ikke religion i seg selv. Det som er livsfarlig er når religion utgir seg for å være vitenskap. Dersom religion får fremstå som vitenskap kan det hemme et lands vekst, både økonomisk og sosialt sett, avslutter Neil deGrasse Tyson.

«Cosmos: A Spacetime Odyssey» har premiere søndag 16. mars klokken 22:00 på National Geographic Channel