Gå til sidens hovedinnhold

Halvblass Joly-historie

Maktens beruselse og det latterlige ved avslørte maktherrer er hovedtemaet i Claude Chabrols «Maktens komedie», også kalt Eva Joly-filmen.

Comedy of Power (LIvresse du Povoir) – Frankrike 2006. Regi: Claude Chabrol. Med Isabelle Huppert.

Første gang vist på filmfestivalen i Berlin. Norsk premiere uvis s.

I de fleste forord og i mange intervjuer har den store, franske regissør Claude Chabrol vært arrig på at «Maktens komedie», eller «Maktens beruselse» som er den franske tittlelen, ikke er en biografi om Eva Joly og Elf-skandalen hun etterforsket.

Og det er ikke sikkert at filmen er en biografi om Eva Joly, men den er i alle fall et tynt fordekt bilde på den store Elf-saken som ble rullet opp under hennes dommertid.

Isabelle Huppert spiller dommeren som får i oppdrag å etterforske samfunnets finanstopper for korrupson. Litt etter litt avkler hun dem både deres taktikk og i enkelte tilfeller bokstavelig talt deres klær. Men på veien blir hun så opphengt i sin egen jobb at familielivet lider mer enn det fortjener.

Chabrol utforsker hvordan alle sider i saken blir grepet av en viss maktfølelse, og hvordan den som bestitter makten kun er mektig så lenge de skjult maktherrene tillater makten utøvd.

Som bilde på hvordan denne korrupsjonen gikk litt for langt inn i myndighetenes rekker, er filmen god. Og om man skal være kynisk, kan man si at det nok er flere i den norske gutteklubben grei som ville omtale en kvinnelig dommer som snuser for mye i sakene deres som «en merr».

Som bilde på en ærgjerrig dommer fungerer imidlertid ikke filmen så godt.

Isabelle Hupperts tøffe, men sjarmerende Jeanne lar de korrupte menn få mer plass i hverdagen enn ektemannen. Han på sin side fremstilles aldri som annet enn sutrete over at kvinnen i hans liv blir mer omtalt enn ham selv.

Hun virker nærmest uberørt. Særlig reflektert blir hun aldri, verken over tapt familieliv eller makten hun besitter.

Den franske tittelen «Maktens beruselse» er på mange mye bedre enn den engelske. Spesielt morsomt er filmen ikke – i alle fall ikke for norske ører.

Uansett er det verre at filmen hele tiden lar tilskueren ligge ett hakk foran. Dermed blir det hele ganske blasst og merkelig uten temperatur – det spennende temaet tatt i betraktning.

Reklame

Sommerens kuleste badeflåter

Kommentarer til denne saken