HANKØ (Fredriksstad Blad): Våren har lagt et lett, grønt slør over Hankø.

Det er stille og fortsatt kjølig denne formiddagen i starten av mai, men sola bærer løfte om varmere dager her i ferieparadiset i Onsøy-skjærgården.

Fra fergeleiet slynger grusveien seg svakt oppover mot de gule hotellbygningene.

Deretter blir den en kjerrevei forbi tennisbanene og fortsetter ned mot Vadbukta.

– Det er en gave å være et sted uten biler, fastslår Anne Finngaard med et smil.

– Det blir et helt annet tempo når man bare kan gå, sier hun om den bilfrie øya.

– Vi er privilegerte

Hun sitter på trappen til Summerhome, en hvitmalt sveitservilla som ligger mellom hotellet og den blinkende sjøen.

Hagemøblene er satt ut på skiferhellene, og de tynne gardinene er trukket fra.

Her har Anne Finngaard tilbrakt alle somrene i sitt 75 år lange liv.

Hun er familiens tredje generasjon på landstedet, som besteforeldrene kjøpte i 1920.

Men slektshistorien starter før, for det var oldefaren Erik Olsen som bygde Summerhome.

I snart 150 år har de store stuene vært fylt med liv og røre.

– Det er ingen tvil om at vi er privilegerte. Derfor må vi ta vare på alt dette, påpeker Anne Finngaard.

– Stedet har stor verdi for oss, og jeg ville aldri ha funnet på å selge det. Vi hadde jo ikke fått noe slikt igjen. Hankø betyr så mye for meg.

Denne reportasjen er delt inn i seks kapitler:


Det var i 1870-årene at det hele startet; en ny æra på Hankø.

Frem til da hadde øya nærmest vært ubebodd.

Det var bare noen få fattigfolk, fordelt på tre husmannsplasser underlagt godset Elingaard, som holdt til her på den tiden.

Men nå hadde Elingaard fått nye eiere, og de la grandiose planer for Hankøs fremtid.

Her på øya var det nemlig funnet noe helt spesielt som kunne tiltrekke det bemidlede borgerskapet:

En svovelholdig gytje, en form for mudder eller gjørme, seig og grønn, som skulle være helsebringende å bade i.

Fasjonable badehotell som kombinerte nymotens ferieliv med behandling av en rekke sykdommer, hadde fått et oppsving i inn- og utland i siste halvdel av 1800-tallet.

Nå skulle det også på Hankø bygges kuranstalt for rikfolk.

Biljard og badehus

Da Hankø Bad og Kystsanatorium sto klart til innvielse, rykket sosieteten inn.

Frisk luft og skyggefulle skogsstier ble trukket frem som noen av Hankøs fordeler de første tiårene med kurbad.

Hotellet hadde spisesal «med et overmåte fint og nobelt inntrykk», forsamlingslokale med piano, biljardværelse og veranda, samt seks gjesterom.

Det skrev Morgenbladet 22. juli 1877, etter et besøk på øya.

Ved Husebukta fant man badehusene, ett for herrer og ett for damer.

Bildeserie

Bildekarusell historiske bilder Hankø

I tilknytning til hotellet ble det også bygd 16 sveitservillaer for utleie, deriblant Summerhome.

Villaene ble leid ut til badegjester som ønsket en mer privat innkvartering enn hotell.

– Gulvene er originale, forteller Anne Finngaard når hun viser rundt i Summerhome.

Også dører, vinduer, brystpanel og trappen til andre etasje er fra byggeåret 1877.

Trappetrinnene har søkk i seg, det er spor som strekker seg fra gamledagers tjenestefolk og borgerskap og helt frem til nåtidens eiere, Anne og Bjørn Finngaard, deres døtre og barnebarn.

Selv kurvstolene på glassverandaen har stått her siden huset ble bygd.

Prinsesse på plenen

– Vi er her absolutt hele sommeren, sier Anne Finngaard.

– Ferien starter når vi parkerer bilen på landsiden. Øya er fredelig og harmonisk. Vi tar morgenbad hver dag, da møtes vi naboer nede i bukta. Vi prater og har god tid.

Livet på Summerhome byr også på fest og moro, selskaper og middager. Det har alltid vært et samlingssted for venner og familie.

I flere år arrangerte dessuten Anne Finngaard kulturdag for øyas feriebarn, og prinsesse Märtha Louise med døtre var blant de mange som fant veien til den store gressplenen ved hotellet.

– Vi opplever ikke Hankø som snobbete. Her er det upretensiøs hygge og et avslappet fellesskap, understreker Finngaard.

– «Morna dø» er fjernt fra oss. Men det er nok ikke lett å få bort rikmannsimaget fra Hankø, erkjenner hun.

Bildeserie

Summerhome

Drakk saltvann

I løpet av de første tiårene etter åpningen i 1877 ble Hankø Bad utvidet i flere etapper.

Det ble anlagt veier, brygge og park.

250 gjester kunne nå bo på badehotellet samtidig, og det var rundt 40 tjenere og arbeidsfolk.

Tennisbane, utsiktstårn, biljardsalong, gymnastikklokale og ridebane sørget for å holde gjestene i aktivitet.

Men det var badeanlegget de først og fremst kom til Hankø for.

Kaldbad, varmbad, sittebad, svovelbad, gytjebad, tangbad, styrtbad og dampbad var noe av det samfunnets øverste klasse kunne velge mellom på Hankø.

De drakk saltvann og jernvann, nøt frisk sjøluft og mildt klima – og alt ble regnet som en del av behandlingen som badelegene ordinerte.

De skulle bli kurert for nervelidelser som hysteri, hypokondri og søvnløshet, men også revmatisme, hjertesykdommer, mage- og tarmkatarr.

Skipsredere, plankebaroner og kong Oscar II

De første gjestene på Hankø Bad og Kystsanatorium var plankebaroner fra Fredrikstad, med fruer og familier.

Deretter kom direktører, konsuler, skipsredere, fabrikkeiere og grosserere, ikke bare fra Norge, men fra land som Amerika, England, Russland, Sverige og Danmark.

Mot slutten av 1800-tallet skiftet badehotellet stadig eiere.

En rekke fremtredende Fredrikstad-menn var involvert i eierselskapene, blant andre konsul Emil Mørch, verkseier Anton Apenes og ingeniør Olaf M. Holwech.

Da hotellkonge Alfred Barclay Meidell kjøpte Hankø Bad og Kystsanatorium i 1910, solgte han ut flere tomter fra eiendommen.

Det ble også bygd en rekke nye villaer.

Dermed var grunnlaget for fremtidens «hytteliv» på Hankø lagt.


– Velkommen! Dere trenger ikke å ta av dere på bena, bare kom inn, hilser Erik Asbjørnsen (53).

– Det er gulvkaldt, huset er ikke isolert, tilføyer kona Marit Strand Asbjørnsen (58).

I 2020 arvet han sveitservillaen Dovre etter sin mor, Wenche Meidell Asbjørnsen.

Hun var etterkommer av hotelleier Alfred Barclay Meidell, som blant annet fikk Dovre med på kjøpet da han tok over Hankø Bad i 1910.

Hankø gård med et langstrakt jorde tilhørte også eiendommen, som fortsatt utgjør 72 mål.

Erik Asbjørnsen er dermed Hankøs tredje største grunneier.

– Det er veldig morsomt å ha et så gammelt sted. Men det er jo også en forpliktelse, påpeker 53-åringen.

– Vi har to sønner, og vi ønsker at stedet skal bli i familien. Samtidig kan vi ikke legge føringer, så det kan bli komplisert etter hvert. Hankø-eiendommene er blitt mye verdt, og det er ikke bare bare å kjøpe hverandre ut.

– Et raust miljø

Som Summerhome ble også Dovre oppført i 1877.

Sveitservillaen ligger på et høydedrag, vendt mot nordøst, og var tidligere skyggelagt av granskog.

På 1800-tallet ble det nemlig sett på som verdifullt å ligge i le, for damene skulle beskyttes mot både sol og vind.

Huset er smalt, og frontfasaden har to åpne verandaer. Dovre er den minste av villaene som opprinnelig tilhørte Hankø Bad.

– Jeg var veldig skeptisk første gang jeg sov her, for nesten 30 år siden, smiler Marit Strand Asbjørnsen.

– Det var 17. mai, kjempekaldt, og jeg var gravid. Jeg våknet med snø i munnen.

Ekteparet har nå totalrenovert huset. Tunge gardiner og mørke vegger hører fortiden til, men det originale preget er fortsatt bevart.

Bildeserie

Bildekarusell fra Villa Dovre

– Jeg har vært på Hankø siden tidenes morgen, og det var her jeg lærte å seile, forteller Erik Asbjørnsen, som har seiling som sin store lidenskap.

– Rundt Vadbukta er det et raust miljø. Naboene er hyggelige og nedpå, og det setter vi pris på.

Ved innseilingen til Hankø i Husebukta ligger flere av de gamle sveitservillaene som perler på en snor.

I likhet med Summerhome og Dovre bærer de fortsatt sine navn fra 1800-tallet; på skiltene står det Grønli, Solbakken, Gimle, Falkenstein og Grotten.

Selv om noen av villaene har blitt solgt på det åpne markedet opp gjennom årene, hører det med til sjeldenhetene.

For de går som regel i arv.

– Vi finner neppe noe annet sted i landet så mange eiendomsklausuler om særeie for familiens døtre og sønner, som skal sikre arverekkefølgen for familievillaene til evig tid.

Det skriver forfatterne Nils E. Øy og Jens Olav Simensen i boken «Hankø - fra husmannsplass til paradis».

– Alt ved en sommerferie

– Det er mer innavl her. Alle som er på Hankø, elsker å være her og kjøper hytter til både barn og barnebarn, ler Jan Petter Sissener (68) når han skal beskrive hvordan øya er annerledes enn Kragerø på Sørlandet eller Tjøme på Vestfold-siden.

Han kalles en av finansbransjens mest erfarne menn og har siden midten av 1980-tallet eid en av de gamle villaene i Hankøsundet, Gjallarnæs.

68 år gamle Sissener startet å feriere i Onsøy-skjærgården som barn.

– Da jeg ble voksen nok til å kjøpe noe eget, dukket denne eiendommen opp. Det var mange grunner til at familien ville hit. Jeg hadde noen fantastiske barndomsminner herfra.

– Det så helt jævlig ut her på 80-tallet da vi overtok. Vinduene skalv og var dyttet på plass med bomullstråd. Da vi fjernet malingen utvendig, var treverket råttent, illustrerer Sissener.

Etter nesten 40 år med litt oppussing her og der, tok de et ordentlig tak for noen år siden.

Sisseners eiendom er av Fredrikstad kommune taksert til drøye 22 millioner kroner.

Nå er det han som ser sine barnebarn leke og kose seg på eiendommen i sommerhalvåret.

– Hankø er alt ved en sommerferie. Det er som i sangen, her kan vi surfe, stå på vannski og bade. Og miljøet er fantastisk, påpeker Sissener.

– Holder seg til tradisjonene

Det er liten tvil om at Hankø er Fredrikstads mest luksuriøse ferieområde – og øya skiller seg ut også nasjonalt.

Felles for mange av eier-familiene er at de har «gamle penger».

– Det jeg synes er så fint med Hankø, er at man ikke viser hvor mye kapital man har, enten man er milliardær eller Jørgen Hattemaker, sier hotell-eier og Hankø-kjenner Henning Forsberg.

– Her er det ikke bare sånne nyrike som kommer til og bygger svære «bungalower». Her holder man seg til tradisjonene. Det synes jeg er ganske flott.

Oslos rikeste familier

Da kommunen nylig publiserte oversikten over hva fritidsboligene i Fredrikstad er taksert til, var snittet på Hankø 12,2 millioner kroner.

Det er dobbelt så mye som gjennomsnittet for de 4.300 hyttene i hele kommunen, som er på 6,1 millioner.

Totalt mener kommunen at de nesten 200 eiendommene på Hankø er verdt over 2,2 milliarder kroner.

En gjennomgang FB har gjort, viser at det er 41 eiere av de 30 dyreste fritidseiendommene.

Ingen av dem bor i Fredrikstad-distriktet.

De har en samlet ligningsformue på over 2,6 milliarder, altså hva skattemyndighetene mener de er gode for.

Fem av disse eierne figurerer på Kapitals oversikt over Norges rikeste. Der er formuene deres langt høyere.

Årsaken er at den listen ifølge Kapital baserer seg på den reelle verdien av «egenkapitalen i alt personene eier, fra aksjer og eiendom til skip og andre investeringer».

Av Hankø-eierne som befinner seg på Kapitals liste, finner vi disse helt på topp: skipsreder Fred. Olsens datter Anette Sofie Olsen (66) og barnebarn Sofie Eleanor Lilla Olsen Jebsen (36) og Thomas Peter Olsen Jebsen (35).

Sammen eier de en over 20 mål stor Hankø-eiendom, som kommunen mener er verdt drøye 35 millioner kroner. Det er den nest dyreste på øya.

Familien til Fred. Olsen har ifølge Kapital en samlet formue på 12,2 milliarder kroner, som kvalifiserer til en 21. plass i Norge.

Majones-milliardærer

Olsen-arvingene er langt fra de eneste milliardærene på Hankø.

En familie som har feriert her i mange år, er de såkalte «majonesmilliardærene» Heje.

Heje-familien har en rekke eiendommer på Hankø og øya Skjærhallen, som ligger ved innseilingen til Hankø.

Eiendommen Nordkapp, en av de 25 villaene byggmester Erik Olsen oppførte på århundreskiftet, er blant dem. 

Fire av eiendommene til Heje-familien er på kommunens topp 30-liste over landstedene med høyest takst.

Heje er en av Oslos rikeste familier og har siden 1885 vært eiere og drevet næringsmiddelkonsernet Agra, som blant annet står bak merkevarene Mills, Melange og Soft Flora.

E24 har tidligere omtalt familien som en del av den skjulte matmakten i Norge.

Lully Cathrine Heje (62) eier et stort landsted ytterst i Hankøhavna, kalt Solfald. Kommunen mener det er verdt nesten 26 millioner kroner.

I 2012 sikret hun seg ytterligere en eiendom på svaberget foran seg – rett foran nesa på skipsreder og investor Eivind Astrup, som også la inn bud.

Solstua, som stedet kalles, kjøpte hun for 24 millioner kroner med en forkjøpsrett som har fulgt hennes eiendom siden 1930-tallet.

Ifølge Finansavisen er Solstua-eiendommen på over åtte mål, med 250 meter strandlinje, eget bryggeanlegg og panoramautsikt over Oslofjorden.

Solstua er nå revet og derfor ikke taksert.

Har gått i arv

Følger man stien langs svaberget inn i Hankøhavna, på øyas sørvestlige side, åpner Hankø Plass seg i en vik.

Dette var en av de første husmannsplassene på Hankø og har i flere tiår tilhørt bilimportøren Bertel O. Steens familie og etterkommere.

Eiendommen med det lille, gulmalte huset er blant mange som er markert med «særeie ifølge testament» i grunnboken.

Det betyr at den ikke skal ut av familien.

Huset i Hankøhavna er av kommunen taksert til drøye 25 millioner kroner, men dagens Steen-eier betalte 4,2 millioner kroner i 2014, står det i grunnboka.

En gjennomgang av de 30 dyreste Hankø-eiendommene avdekker at 11 av dem har overtatt stedet vederlagsfritt, altså at de ikke har betalt en krone.

Mens kommunen mener de 30 eiendommene har en verdi på over 2,2 milliarder, har dagens eiere betalt bare litt over 150 millioner kroner til sammen.

Det er blant annet fordi mange har arvet stedene sine.

  • Det er viktig å påpeke at flere eiendommer er kjøpt eller overdratt for flere år siden, og at for eksempel ni millioner kroner i 1998 tilsvarer litt over 15 millioner kroner i dag.

Ankommer med sjøfly

Ved bryggene utenfor Seilerkroa har tre lokale cabincruisere fortøyd for dagen, den minste av dem en 50-fots Princess.

Ved yachtklubben ligger noe av det råeste innen det øvre prissjiktet hva gjelder hurtigbåt om dagen, en sommerklar Goldfish.

Hit flyr investor Morten Astrup sjøflyet hjem fra Sveits, der han har bodd i mange år.

Rundt på øya har også andre i rederfamilien Astrup, som er blant de rikeste i Norge, flere landsteder.

Stortingspolitiker Nikolai Astrup har utsikt mot Oslofjorden fra sitt feriehus.

Han overtok ifølge grunnboken sin eiendom for null kroner fra sin far, Eivind Astrup, i 2016.

Overdragelsen er oppført som en gave.

Eivind Astrup har tidligere vært inne på Kapitals 400 rikeste-liste med milliardformue.

– Ikke snobbete

Finansveteran Jan Petter Sissener mener at det ikke er snobbete på Hankø.

– Nei, jeg opplever ikke det. Og jeg reagerer veldig på folk som er snobbete, det er det verste jeg vet. Folk som er snobbete, har ingen grunn til det, sier han.


Med så mange kapitalsterke mennesker på samme sted sommerstid, kan man lure på om det gjøres business på Hankø.

– Nei, vi er der for å spise god mat og drikke god vin. Jeg opplever ikke at vi gjør så mye business, fremholder Sissener.

– Men så handler jo business om tillit, og ved å være sammen hver eneste sommer bygger man jo det, illustrerer han.

– Er du medlem av yachtklubben?

– Ja. Men jeg er ingen storseiler, egentlig er jeg lite aktiv. Men det er et flott sted å møte venner og kjente, spise og mimre, svarer han.


Snart 50 år etter at han kunne kalle seg direktør for første gang, sitter Henning Forsberg i en av hotellets mange stuer og serverer høye smørbrød, taffelvann og kaffe.

På veggen henger portretter av kong Harald og dronning Sonja på sine yngre dager.

Få kjenner Hankøs historie, eiendommer og familier som Forsberg.

– Hankø har blitt en livsstil, sier mannen har fått kallenavnet Jarlen av Hankø, ganske enkelt fordi mellomnavnet er Jarl.

– Det har alltid vært noe spesielt med Hankø. Kongen var jo et blikkfang på øya før, ikke bare fordi han hadde landstedet Bloksberg, men også fordi han var en god seiler-konkurrent og en flott konge og mann. Og da er vi på Kong Olav, smiler han.

På 70-tallet kom Forsberg til Hankø for første gang for å være bestyrer på Seilerkroa. Noen år senere ble han tilbudt jobben som hotelldirektør.

Med stillingen fulgte en mulighet som skulle forme resten av livet hans: en opsjon til å kjøpe hele hotellet og alt som hørte til – dersom han klarte å snu den negative driften og levere gode resultater økonomisk.

Og med bankens penger kjøpte en yngre utgave av Forsberg hotell-eiendommen for 1,3 millioner kroner i 1977, nøyaktig 100 år etter at Hankø bad og kystsanatorium åpnet dørene.

Nedslitt hotell

– Jeg måtte låne alt. Jeg hadde ikke penger. Jeg kom jo fra en vanlig arbeiderfamilie i Porsgrunn, forklarer Henning Forsberg.

1,3 millioner kroner på den tiden tilsvarer nesten sju millioner i 2022-penger.

I boka «Hankø - fra husmannsplass til paradis» fra 2005 anslås verdien av hotellet alene til 175 millioner kroner.

Det er nesten 20 år siden, og mye har skjedd siden den gang.

Forsberg ler av den summen og sier de tallene ikke kommer fra ham, uten at han vil svare på hvor mye han mener eiendommen hans faktisk er verdt.

– Det så helt forferdelig ut. Det var så nedslitt, minnes han om det uisolerte sommerhotellet han kjøpte.

Etter krigen hadde hotellet gjennomgått en rekke eierskifter og var preget av forfall.

Under Forsbergs eie ble mye renovert og mye revet. Noe av bygningsmassen, som dansesalen Trouville, er fra byggeåret 1877, og det er også satt opp nye bygninger.

Nest største grunneier

Nå vil Henning Forsberg vise frem noen av de gamle villaene og yachtklubben i Husebukta.

Men han går ikke de få hundre meterne fra hotellet og ned. Han kjører – på den bilfrie øya.

– Har du lov til det?

– Jeg kjører jo bare på min egen eiendom, sier han og ler hjertelig av seg selv.

For omtrent alt fra hotellet og ned mot yachtklubben er Forsberg-land.

Han er øyas nest største grunneier og sitter på cirka 250 mål. Han eier veier, brygger og skog, i tillegg til en rekke eiendommer rundt hotellet.

Bildeserie

Bildekarusell fra Forsbergs Hankø-tid

Forsberg parkerer bilen og går ut på brygga foran det røde huset.

Bygget er på ingen måte prangende, og man må komme ganske nærme for å tyde det som står på byggets skilt: Hankø Yacht Club.

Klubben ble stiftet i 1954 og har som formål å «fremme nasjonal og internasjonal seilsport i farvannet rundt Hankø».

Men den er vel så kjent som et sagnomsust sted for fiffen.

Det koster noen tusenlapper å være medlem, smiler Henning Forsberg, uten å røpe ytterligere detaljer.

– Noen har kanskje med seg en liten tjenestestab, ellers er de som deg og meg. Eller vel, de drikker kanskje litt andre viner enn vi gjør, humrer han.

Hør historien om hvordan det gikk da Forsberg dro frem røkpakka under en middag med Kong Olav på Kongeskipet:

Hankøsundet, den smale «fjorden» mellom øya og fastlandet, var de kongeliges utsikt i nesten 80 år.

Her på Bloksberg, Hankøs mest kjente eiendom, har fire generasjoner i kongefamilien feriert og dermed gjort øya enda mer berømt.

– Stedet ligger ideelt til for seiling, som jo har vært min yndlingssport ved siden av skiidretten, uttalte kong Olav om Bloksberg i 1977.

Det er lite som minner om royal luksus, og at prominente gjester har besøkt fritidseiendommen opp gjennom årene.

Det var i 1947 at daværende kronprins Olav og kronprinsesse Märtha kjøpte Bloksberg. Da hadde han allerede deltatt i regattaer på Hankø i 20 år.

I 2001 ga kong Harald fritidseiendommen til prinsesse Märtha Louise. Hennes mellomste datter Leah Isadora Behn er født i villaen.

Bildeserie

Bildekarusell kongelig sus

I 2020 ble imidlertid eiendommen solgt ut av kongefamilien.

Jan-Erik Loland betalte 26 millioner kroner for å sikre seg sommerstedet.

Dermed var den kongelige epoken over på Hankø.

– De har kastet glans og prestisje over Hankø med sitt blotte nærvær, blant annet i seilermiljøet, sa eiendomsmegler Gunnar Stavlund i forbindelse med salget.

– Det vil være et tap for Hankøs historie om stedet forsvinner ut av kongefamilien, mente han.

Hankø er regnet som seilersportens mekka. Vindforholdene er gode, og veien er kort mot åpent hav.

Den første regattaen ble arrangert i 1882, og siden har utallige seilere kommet hit – både for å konkurrere og for å feriere.

Slik var det også for ekteparet Helene Høye (55) og Einar Haugstad (59). Det var Hankøs farvann som tiltrakk dem.

– Vi har seilt i mange år, forteller de.

– Men da Grønli hadde vært til salgs en stund, bestemte vi oss for å gå i land. Vi kjøpte stedet høsten 2020.

Eiendommen Grønli er på 12 mål, og den grønne plenen brer seg som et teppe mot veien som går fra Husebukta til hotellet.

– Det er total stillhet på Hankø. Samtidig er øya stor nok til at man aldri kjeder seg, sier Einar Haugstad.

– Det er mange aktiviteter man kan være med på, og vi har Seilerkroa og hotellet. Det er også et godt samhold med naboene.

Helene Høye tilføyer:

– Ja, selv vi som er nye, blir inkludert. De fleste har jo vært på øya i generasjoner, men også vi nykomlinger blir tatt med i fellesskapet, smiler hun.

– Øya er først og fremst et magisk fristed, med ro og fuglekvitter og utrolig fine turstier.

Pjolter med kronprinsen

Villa Grønli ble bygd samtidig som Hankø Bad og Kystsanatorium, men allerede i 1885 ble stedet solgt til Fredrikstad-grosserer J.N. Jacobsen.

Eiendommen ble værende i familien i nesten 100 år. Den siste arvingen Erik Anker var en av kong Olavs nærmeste venner, og han inviterte ham flere ganger til Grønli.

– Olav skal angivelig ha sovet her da han var kronprins, smiler Helene Høye.

– Og de drakk pjoltere på glassverandaen. Det er veldig morsomt at huset har en spesiell historie.

Da hun og mannen overtok Grønli, var villaen preget av forfall. Siden er det gjort et møysommelig renoveringsarbeid.

– Vi har gjort det vi kan for å tilbakeføre huset til den gamle stilen, understreker Helene Høye.

– Miljøet og bygningene på Hankø er helt unike. Det er ekstremt viktig å ta vare på dette. Man skal ha respekt for særpreget og historien til et slikt sted, synes hun.

Bildeserie

Bli med inn på Grønli

Kjendiser og fest

I moderne tid er Grønli behørig omtalt som landstedet til Arne Næss jr., som kjøpte det av Erik Anker i 1973.

På 1980-tallet tok han med kona, den verdenskjente artisten Diana Ross, til øya, men verken fans eller presse lot dem være i fred.

Det sies at det lå paparazzier oppe i skogen bak huset, for å ta bilder av henne.

Mens Diana Ross forgjeves søkte etter privatliv på Grønli, var det full fest på Seilerkroa på motsatt side av Husebukta.

Det var nemlig Fredrikstads hotteste disco på 1980-tallet, både for fastboende og sommergjester.

Kontrasten kunne knapt vært større til varmbadehuset som hotellkongen Alfred Barclay Meidell opprinnelig bygde det som, i 1911.

Bygningen er fortsatt Hankøs landemerke med sitt karakteristiske tårn.

– Det var partysted nummer én, med masse ungdommer, ler Erik Asbjørnsen, som tilbrakte mange sommerkvelder på kroa.

Han ser ut av kjøkkenvinduet på Villa Dovre og tar en liten tenkepause.

– Det var mye mer trøkk på Hankø før, nå har det dabbet litt av. Kan det skyldes at folk har fått andre reisevaner, undrer Asbjørnsen.

– Det finnes jo så mange muligheter på Hankø. Man kunne for eksempel satset mye mer på eventer, men man får det ikke helt til, mener han.

Ønsker mer aktivitet

Erik Asbjørnsen går derfor med en idé om hvordan hans egen eiendom på 72 mål kan bidra til å skape nytt liv på øya.

Det store jordet ved Hankø gård som inngikk i Meidell-arven, har potensial, håper Asbjørnsen:

– Jeg har tenkt på litt forskjellig, og jeg tror at en frisbeegolf-bane hadde vært en hyggelig aktivitet her. Det hadde vært flott å få det mer levende og folkelig, sier han.

– En kunstkafé med atelier på gården hadde også vært superkult. Men det krever jo midler og investeringer. Jeg klarer ikke det alene.

Veien videre

På hjørnet av yachtklubbens lokaler i Husebukta henger et skilt med påskriften «Kun hyggelige mennesker».

Henning Forsberg humrer og forteller noen anekdoter fra sine 50 år på Hankø, der han står på brygga og ser over mot Bloksberg.

Men det er mange historier han ikke ønsker gjengitt i avisen.

– Og ikke si at dere har det fra meg, sier han og ler.

– Har du noen tanker om hva som skal skje med eiendommen din etter deg, Forsberg?

– Jeg har jo noen unger, da. Og jeg er heldig med at to av dem er interessert i Hankø. Sønnen min, Alexander, jobber for oss nå, forklarer Forsberg.

– Og det er jo meningen at han skal overta.

Kilder: Nils E. Øy, Wikipedia, Fortidsvern/Fortidsminneforeningen, hankoe.weekly.com, Dagens Næringsliv, Fredriksstad Blads arkiv, «Hankø – fra husmannsplass til paradis», av Nils E. Øy og Jens O. Simensen, «Jarlen av Hankø» av Stig Nilsson, «Hankø Bad og Kystsanatorium i Norge», bilag til Norsk Magazin for Lægevidenskaben, Kartverket, Skatteetaten, Bizweb, Folkeregisteret, Fredrikstad kommune, 1881.no, Kapitals liste over Norges 400 rikeste og Finansavisen.