(BiipMag): Å være kokk er ikke bare matlaging og er slett ikke bare forbeholdt dem som heter Tor. Møt gastronom og rocker med dobbeltnavn, Hans-Kristian:

- Hva var den utslagsgivende faktoren for yrkesvalget ditt, var det en enkeltepisode?
- Det må rett og slett være mutter’n og besteforeldre. Jeg har vært med dem og laget mat hele oppveksten. Helt fra jeg var en liten skitunge på 3-4 år har jeg vært med og laget mat.

LES OGSÅ
Norsk supermodell på hjemmebane
Morsom, men ikke fantastisk
Mest sett på YouTube
Norges unge musikalstjerner
Slik blir du mester i flørting

- Hvor mange ganger har du skiftet mening om hva du skulle bli?
- I tenårene hadde jeg en liten dødperiode hvor jeg var rebell, men selv da var det mat som var greia. På et tidspunkt var jeg sugen på å bli politi, men det gikk jeg bort ifra ganske tidlig. Så når jeg var i militæret vurderte jeg en liten periode å bli yrkessoldat. Faren min er det, så det falt seg naturlig å tenke slik, men fornuften tok overhånd. Jeg liker litt ekstreme ting som jeg kan kjenne på kroppen og som utfordrer meg psykisk.

- Jeg var ikke helt sikker på at jeg skulle bli kokk, men jeg visste at det måtte bli noe matrelatert. Når jeg jobbet i kjøttbransjen fant jeg ut at å skyte kua og skjære den i fillebiter var ikke tilfredsstillende nok for min del. Jeg forlangte litt mer.

- Tok du «riktig» utdannelse eller kunne du kommet deg raskere dit du er i dag ved å gå andre veier enn du gjorde?
- Nei det kunne jeg faktisk ikke, tror ikke det kunne vært mer riktig for min del. Nå har jeg fra jord til bord kan du si. Fra kua går ute på sletta til den kommer fram som en gourmetrett på en tallerken. Jeg føler at det ikke kunne ha gått noe fortere. Hvis jeg skulle hatt et annet fagbrev i hotell og næring og så ta kokkeutdannelse, så måtte jeg hatt så og så mye praksis.

- Hvilken del av jobben din tror du folk vet minst om?
- Forhåpentligvis det som skjer etter arbeidstid, haha. Men, i arbeidstida er det en fysisk og psykisk påkjenning som de færreste skjønner. I den delen av bransjen som jeg jobber er ingenting som heter å være organisert. Det finnes ingenting som heter pause når det står på som verst. Du jobber fra du kommer og du er ferdig når du er ferdig. Du er ikke ferdig når det er gått 7,5 timer liksom, du er ferdig når alt er klart og det kan like gjerne være klokka 02.00 om natta.

Michael (Jackson, red. adm.) kom inn på kjøkkenet og prikket meg på skulderen og lurte på hva jeg drev med. Da ble jeg så jææævlig starstruck altså!

- Hva er det morsomste du noen gang har opplevd i jobbsammenheng?
- Tror det må være da jeg traff Michael Jackson. Da jeg jobbet for Kevin Costner i Santa Barbara kom Michael inn på kjøkkenet og prikket meg på skulderen og lurte på hva jeg drev med. Da ble jeg så jææævlig starstruck altså! Jeg ble helt lamslått! Vi hadde hele Jackson-familien på middag da han kom inn på kjøkkenet. Så kom Janet inn med en vel så dristig utringning og pratet i vei. Jeg ble sittende i telefonen hele natta etterpå og ringte alle jeg kjente.

- Det var ganske sjukt, for da kom jeg rett fra Thailand hvor jeg hadde bodd i 8 måneder oppe i fjellene og sett veldig få mennesker. Overgangen fra bambustrær til Hollywood-vibe var ganske kraftig.

Dårlig betalt i kroner og øre, men desto bedre betalt i lærdom.

- Og det mest utfordrende?
- Det må være hele oppholdet mitt på Bagatelle. Fra 08.00 om morran til over midnatt hver eneste dag i 8 måneder. Over 400 timer i måneden hele veien. Men, det er ingen som tvinger deg til en slik jobb, du er der av egen fri vilje. Dårlig betalt i kroner og øre, men desto bedre betalt i lærdom. Selv om det var hardt lærte jeg mange nye kule ting som du ikke får lært noen andre steder i Norden.

- Hva er spesielt med måten du lager mat på?
- Jeg lager litt mer rocka mat, så får du også mer enn bare maten. Du får en annen opplevelse og et show i tillegg. Jeg er også veldig glad i matkjemi, flytende nitrogen og molekylær matlaging, det får du ikke så mange andre plasser.

- Hva er de viktigste egenskapene en rockekokk/gastronom må ha?
- Guts, stå på-vilje, ydmykhet og tålmodighet. Hvis du ikke har det kan du finne deg en institusjon å jobbe på og satse på storkjøkken med halvfabrikata. Men da får du jo kanskje faste lunsjpauser også, hehe.

Ikke bli furten hvis du blir hersa litt med, det er bare sånn det funker.

- Ditt beste tips til de som vil bli rockekokker/gastronomer?
- Det er bare å stå på. Ikke bli furten hvis du blir hersa litt med, det er bare sånn det funker. Gi gass og jobb som f ... Du blir ikke steinrik av å bli kokk, men har du interessen og stå på-viljen kommer du så langt du vil. Skaff deg lærlingeplass på et sted med bra anerkjennelse. Ikke velg lærested ut fra hvor langt du gidder å reise til jobb. Ikke vær redd for å flytte på deg og finn et bra sted som har mye kunnskap å tilby, det er dritviktig. Jeg flyttet på meg 60 mil da jeg var 17. Ikke ta Olas catering på hjørnet bare fordi det er 5 minutter å gå på jobb.

- Det er arbeidserfaring som teller. Mesterbrev og tørre CV-fakta teller ikke så mye, det går mer på det ryktet du klarer å opparbeide deg i kokkemiljøet. I Norge er miljøet såpass lite at du trenger ikke nødvendigvis diplomer og medaljer for å komme deg noe sted. Jeg har ikke engang tatt fagbrev som kokk, det sier jo sitt.

FLERE INTERVJUER I SERIEN «MITT DRØMMEYRKE»:
OLLE ABSTRACT: - DJ-er er som prester

MARIANN THOMASSEN: - Få som takler jobben min

ANJA STANG: - Norsk motebransje er jovial og folkelig

MARIA BODØGÅAARD: - Nesten-klining med Craig David

ANDREAS YGRE WIIG: - Viktig å leke

Siste fra BiipMag: Gå til forsiden her