Gå til sidens hovedinnhold

Mesterlig hevndrama

I Susanne Biers mesterlige nye film er hevnen alt annet enn søt.

HTML EMBED

I en bedre verden (Hevnen) - Danmark/Sverige 2010. Regi: Susanne Bier. Med: Mikael Persbrandt, Trine Dyrholm, Ulrich Thomsen, William Jøhnk Juels Nielsen, Markus Rygaard

Aldersgrense: 15 år

Våre danske naboer er generelt gode på å lage film, og spesielt gode på mellommenneskelige dramaer.

Deres aller største talent på dette området er trolig Susanne Bier, som slo igjennom med «Den eneste ene». Etter «Brødre» og «Etter bryllupet» fikk hun reise til Hollywood for å regissere «Things We Lost In The Fire» med Benicio del Toro, Halle Berry og David Duchovny. En film man kan si mye godt om, men når Bier nå har vendt tilbake til gamlelandet for å lage «I en bedre verden», får man følelsen av at hun er i den verdenen hun behersker aller best.

For dette er en real maktdemonstrasjon av en film.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Hevnen er bitter
Tiåringen Elias (Markus Rygaard) mobbes på skolen. Men en dag dukker den nyinnflyttede Christian (William Jøhnk Nielsen) opp, og slår tilbake mot mobberne. Dette markerer begynnelsen på et vennskap som ikke utelukkende er vakkert.

Christians far (Ulrich Thomsen) sliter med å nå fram til sønnen, som har blitt hard og kald etter morens nylige død. Elias foreldre (Mikael Persbrandt og Trine Dyrholm) er på sin side i ferd med å gå fra hverandre grunnet utroskap.

Når Elias far Anton blir fysisk truet av en bøllete mekaniker (Kim Bodnia), forsøker han å demonstrere for Elias og Christian at vold ikke er veien å velge. Da dette resulterer i flere ydmykende slag, går ikke budskapet helt hjem hos guttene. Som bestemmer seg for å ta sin egen hevn, på en måte som bare kan avle en katastrofe.

Det hele speiles av legen Antons reiser til et konfliktområde i Afrika, hvor hans pasifistiske prinsipper blir ytterligere utfordret i møtet med en særdeles grusom, lokal krigsherre.

Forstyrrende og engasjerende
Som i sine tidligere filmer setter Bier og hennes manusforfatter Anders Thomas Jensen karakterene ovenfor noen ekstreme, men likevel troverdige valg. Med dette stiller hun denne gang primale drifter opp mot abstrakte, men ikke nødvendigvis luftige idealer.

Filmens opprinnelige tittel er «Hevnen», og det er nettopp hva den handler om. Innledningsvis får vi smake på hevnens sødme, men den skal raskt bli mørk, bitter og ikke så rent lite vond.

«I en bedre verden» er dunkel, intens og dypt forstyrrende, men samtidig sterkt engasjerende og bevegende. Til syvende og sist er dette en film om forsoning, i likhet med Erik Poppes «De usynlige» - som også hadde Trine Dyrholm på rollelista. Men her nevnes ikke ordet en eneste gang, fordi Bier evner å vise det gjennom karakterenes dilemmaer og handlinger.

Full kontroll
Og akkurat da du trodde parallellen i Afrika skulle speile hovedintrigen på en litt for enkel måte, tar historien enda en ny og overraskende vending. Som filmen har mange av, men som regissøren aldri mister sin totale kontroll over.

Noen bejublende ord må også sies om Susanne Bier som personinstruktør. For hva hun har fått ut av både de unge gutta og de etablerte skuespillerne er intet mindre enn oppsiktsvekkende. Noe som igjen henger sammen med hennes (og nok en gang manusforfatterens) evne til å skape komplekse og fullendte karakterer.

Tankevekkende, opprivende og gripende. «I en bedre verden» er humanistisk melodrama på sitt aller beste.

Reklame

Siste sjanse: Salg på Pyton-helt, Pondus og mye annet

Kommentarer til denne saken