Det hadde vært lett å bruke en klisje for å starte denne anmeldelsen: Hellbillies tilbake etter fallet. Vi skal likevel prøve å unngå det. At vokalist Aslag Haugen brakk begge armene i fjor sommer kunne vært relevant hvis dette albumet dreide seg om å komme tilbake fra et eller annet.

Faktum er at albumet er et heidundrandes rockealbum, dog med en av de vakreste balladene som har kommet fra Norge på en god stund. Det starter med et ballespark, rockemessig, på «Sjuk» - en sang Creedence Clearwater Revival ville vært stolte av. Om de var fra Ål i Hallingdal. Og, nei, sangen handler ikke om Aslags fall - men om kjærlighet.

Det roer seg noe ned på spor to med «Den redde,» som fortsetter kvalitetsnivået fra den første låten. Noe roligere, men likevel godt og rocka.«Stein i skoa» handler om dagene vi alle har hvor alt går til et meget varmt sted. Singelen «Leite etter lykka» er en god låt, men det er ikke platens beste.

Platens høydepunkt er derimot balladen «Du er den» hvor Benedicte Narum fra Narum synger sammen med Aslag. Bedre ballade, og norsktopp-materiale har vel neppe blitt laget siden Kine Hellebust og Anders Rogg herjet listene. Et annet høydepunkt er platens sistespor «Dirkefri,» som også er relativt rolig. Her er det teksten og oppbygningen som gjør sangen til en meget god låt.

Platen bugner nærmest av livslyst, og et skråblikkaktig syn på alt vi opplever. Kanskje er det akkurat det som er comebacket fra Aslag, og ergo blir vår start på anmeldelsen helt feil. Muligens er dette akkurat det vi sa det ikke var. Det er strålende nært en sekser, men mangler kanskje to-tre klassiske spor til. Skal vi gjette er dette live en klar sekser, så det er bare å booke billettene med en gang.

Uansett er dette et klassisk album fra en av Norges beste grupper, om ikke den aller beste.

PS! Et tips - hva med å prøve å sende Hellbillies til neste Grand Prix-finale? Vi kan jo ha baller nok til å vise det litt mer jordnære norske også.