(SIDE2): Nordmenn er et brødspisende folkeslag og mange spiser ett eller flere brødmåltider om dagen.

Det betyr også at det spises en god del pålegg og derfor er det heller ikke så rart at det finnes mange ulike varianter å velge mellom.

Men hva slags pålegg er egentlig det sunneste valget?

Vi har valgt ut en rekke typiske påleggsprodukter og fått ernæringsfaglig rådgiver og Side2-journalist, Silje Bjørnstad, til å kommentere hvert enkelt produkt.

Ulike behov

- Når man skal vurdere om noe er sunt eller ikke, så må man ta utgangspunkt i enkeltindividet. Og det handler selvfølgelig også om mengde og hvor mye man spiser av hva. Vi har alle ulike behov og preferanser, og når det gjelder valg av pålegg så er det viktig å presisere at det som er «sunt» å spise for noen, kanskje ikke like sunt for andre, påpeker ernæringsrådgiveren.

Bjørnstad forklarer at en person som for eksempel er veldig aktiv, vil ha et større energibehov sammenlignet med noen som ikke er like aktiv, og som dermed kan trenge påleggsvarianter som inneholder litt flere kilokalorier.

Andre igjen bør kanskje fokusere på å spise proteinrike pålegg, allergivennlige produkter og så videre.

- Basert på dette har jeg derfor gitt kommentarer utifra næringsinnhold og hvor næringsrikt de ulike produktene er, og hva som er eventuelle fordeler og ulemper med de forskjellige påleggene. I tillegg har jeg også gitt en konklusjon på hva som er det mest næringsrike påleggsvalget basert på disse tolv utvalgte påleggsvariantene, sier ernæringsrådgiveren.

Gulost

- Ost er en fin kilde til blant annet proteiner av god kvalitet og tradisjonell gulost inneholder også blant annet B-vitaminer, vitamin A, kalsium og jod. Dette er absolutt et fint påleggsalternativ i et sunt og variert kosthold! De feteste variantene inneholder naturligvis en god del fett og dermed også en god del kilokalorier, så velg gjerne lettere varianter hvis du vil redusere på kalorimengden.

Brunost

- I motsetning til gulost som ikke inneholder karbohydrater, så inneholder brunost både en god del fett og sukker. Dette gjør også at brunosten har et høyere kaloriinnhold per 100 gram sammenlignet med gulost. Det er greit å påpeke at det ikke er snakk om tilsatt sukker, men brunost har et naturlig innhold av melkesukker, også kjent som laktose. Selv om brunosten inneholder sukker, så er det et mer næringsrikt valg enn mange andre søte pålegg som for eksempel sjokoladepålegg. Brunost er en kilde til blant annet A-vitamin, B-vitaminer, protein, jod og fosfor.

Kjøttpålegg

- Det finnes mange ulike kjøttpålegg å velge mellom, men jeg vil helt klart anbefale å velge de magreste variantene som kylling- og kalkunpålegg, roastbiff, kokt skinke og hamburgerrygg. Fete kjøttpålegg som for eksempel salami inneholder både mer fett og kilokalorier samt mer salt. Generelt gjelder det at jo mindre bearbeidet kjøttmaten er, desto mer vitaminer, mineraler og proteiner inneholder den. Omvendt gjelder for innholdet av fett der man som regel ser at jo mer bearbeidet en matvare er, desto mer fett inneholder den.

Nugatti

- Hovedingrediensen i dette pålegget er sukker, og her er det snakk om tilsatt sukker og dette er dessverre nokså likt for andre typer sjokoladepålegg. Her er det mye tom energi og lite av gode næringsstoffer som kroppen trenger.

Kaviar

- Hovedingrediensen i kaviar er lettrøkt og sukkersaltet torskerogn slik at dette pålegget vil være en kilde til flere gode næringsstoffer, blant annet omega-3-fettsyrer. Det er greit å være klar over at kaviar ofte har et høyere saltinnhold og kaloriinnhold enn mange andre fiskepålegg, men ofte brukes en så lite mengde på brødskiva at de fleste ikke trenger å tenke over dette. Kaviar er absolutt et næringsrikt påleggsalternativ, men les gjerne ingredienslista og velg den varianten med høyest innhold av fiskerogn, mest protein og lavest saltinnhold.

Jordbærsyltetøy

- Også her er det mange ulike varianter å velge mellom. Syltetøy er et søtpålegg og noen syltetøy inneholder mer sukker enn bær. Dette pålegget består stort sett av karbohydrater og så godt som ingen proteiner eller noe fett. Hvis du ønsker syltetøy på brødskiva vil jeg anbefale at man lager sitt eget der man bruker minst mulig sukker og mest mulig bær for å sikre seg mest mulig av næringsstoffer fra bærene.

Tubeost

Tidligere i år fikk to Side2-journalister vurdert sitt kosthold av blant annet supermatentusiasten John Opsahl som blant annet mente at skinkeosten bør man kutte ut.

Dette sier Bjørnstad om tubeost som pålegg:

- Siden smøreost er et meieriprodukt, så får man i seg de samme næringsstoffene som for eksempel ost, dog mindre mengder. I tillegg så tilsettes det også ofte vann, smeltesalter og smakstilsetninger i disse ostene. Smøreost er et helt greit påleggsalternativ, men det finnes mer næringsrike alternativer. Slike oster inneholder for eksempel mindre protein per 100 gram enn gulost, samt et høyere saltinnhold. Det finnes mange varianter av tubeost og derfor vil det også være forskjeller på næringsinnholdet mellom de forskjellige produktene. Sjekk derfor ingredienslista for å få oversikt kaloriinnhold, proteiner, salt og fettinnhold.

Makrell i tomat

- Mange nordmenn får i seg for lite omega-3-fettsyrer og vitamin D. Makrell i tomat og andre fiskepålegg er en god kilde til nettopp disse viktige næringsstoffene. Her finner man også mye protein av god kvalitet samt sunne fettsyrer - dette er helt klart ett av de beste påleggsalternativene!

Egg

- Egg inneholder mye næring og er en god kilde til fullverdig protein. Denne matvaren omtales gjerne som «naturens egen vitaminpille» fordi egg bidrar med alle livsnødvendige stoffer unntatt vitamin C. Et supert påleggsalternativ!

Avokado

De siste årene har avokadoforbruket virkelig økt over hele verden, faktisk så mye at den fete frukten er i ferd med å bli utrydningstruet.

- Avokadoen har et velfortjent, godt rykte og denne matvaren er en god kilde til blant annet sunt, enumettet fett. I tillegg bidrar avokado med vitamin C, kalium og folat. Å bruke avokado på brødskiva og knekkebrød er et påleggsvalg du kan nyte med god samvittighet.

Peanøttsmør

Nøtter er sunt og hovedingrediensen i peanøttsmør er, ikke så overraskende, peanøtter.

- Siden nøtter inneholder mye fett, så inneholder det også en god del kalorier per 100 gram. Men en stor del av kaloriene kommer fra det som klassifiseres som sunt fett og nøtter er også en fin kilde til flere vitaminer og mineraler. Peanøttsmør er derfor en god kilde til sunne fettsyrer og andre viktige næringsstoffer, men ikke overdriv bruken hvis du er opptatt av å holde vekta. 1 spiseskje peanøttsmør inneholder gjerne runde 100 kcal. De sunneste peanøttsmør-variantene er de som inneholder mest nøtter og ikke er tilsatt sukker.

Leverpostei

- Leverpostei er et næringsrikt pålegg og en god kilde til flere viktige næringsstoffer som for eksempel jern og vitamin A. Ulempen med leverpostei er at det ofte tilsettes sukker og en god del tilsetningsstoffer som mange mener er ugunstig. Vær også oppmerksom på at det kan være store forskjeller mellom de ulike variantene, særlig når det gjelder innhold av fett og lever.

Konklusjon:

- Det viktigste er å spise variert, men til hverdags anbefaler jeg å gå for fiskepålegg som for eksempel makrell i tomat og egg for å velge de mest næringsrike påleggsvariantene. Avokado er også et godt alternativ til pålegg for å få i seg mer frukt og grønt. Gulost og magre kjøttprodukter er også greie påleggsvalg. Styr unna syltetøy som er sukkerbomber, samt sjokoladepålegg som hovedsakelig består av sukker, og lite vitaminer og mineraler.