Gå til sidens hovedinnhold

Lar du deg lure av disse slankerådene?

Her er svarene på noen kostholds- og treningspåstander.

(SIDE2): Er fedme arvelig? Bør jeg la være å spise etter klokken 20.00? Er det mest effektivt å trene på morgenen? Er lettbrus egentlig sunnere enn vanlig brus?

Det kan være vanskelig å vite hva som er riktig av de ulike rådene du finner på internett når det gjelder trening og kosthold. Derfor har vi spurt klinisk ernæringsfysiolog, og to personlige trenere om å avkrefte eller bekrefte noen vanlige påstander.

Søke på nettet?
Klinisk ernæringsfysiolog, Inge Lindseth ved 4M-klinikken og Balderklinikken, mener folk bør tenke seg om før de søker råd på internett, og i aviser, når det gjelder kosthold og helse.

- Jeg er skuffet over hvordan Dagbladet og VG tenker når de skriver helseartikler, og lager forsider. De viser liten forståelse for vitenskap, og evner ikke å stille spørsmål til sine intervjuobjekter som bidrar til å få fram hva som er det bakenforliggende årsaken til faglige kontroverser - for eksempel når det gjelder lavkarbodebatten, sier han og fortsetter:

- Det er også gjennomgående en nesten fullstendig manglende forståelse for hvordan forskningsrapporter bør leses og tolkes. Ofte kreves det ikke mye kunnskap for å avsløre fundamentale brister i konklusjonene som trekkes, sier Lindseth.

Han understreker at du som avisleser kan avsløre en del av påstandene du blir servert ved å Google studien(e) det henvises til.

- Er det for vanskelig å skjønne det som står i selve originalrapporten fra et forsøk eller en undersøkelse, eller det ikke er henvist til noen studie bør man ha i bakhodet at uttalelsene til et intervjuobjekt kan være preget av økonomiske eller sosiale aspekter. Det er for eksempel ikke lett å gå tilbake på noe man har påstått i hele sitt yrkesliv.

Sjekk selv
Lindseth gir et eksempel på hvordan forskning kan feiltolkes, eller tillegges feil vekt.

- Det kommer stadig såkalte observasjonsstudier der forfatterne av studien eller andre som omtaler studien påstår at en bestemt komponent i kosten, som for eksempel fett fører til overvekt, kreft eller andre sykdommer. Slike studier er som regel ganske uegnet til å si noe om årsakssammenhenger, og blir spesielt uinteressante når det finnes studier som har langt mer tyngde på det aktuelle temaet. Slike studier er såkalte intervensjonsstudier der et bestemt kostholdskomponent testes ut i praksis. Ofte en gruppe ”a” på en diett, og en gruppe ”b” på en annen diett.

Lindseth understreker at det kan være utfordrende å gi kostholdsråd, og at det er lite fruktbart å gi samme råd til alle mennesker, slik man fort kan få inntrykk av når Statens ernæringsråd formidler at kostholdet skal inneholde så og så mye fett og karbohydrater. I tillegg er det en del praktiske utfordringer mange står overfor, derfor anbefaler han at man får et opplegg tilpasset en selv hos en ernæringsfysiolog.

- Det kan være ulike grunner til at man sliter med helsen, og da kan man finne ut mer, og få de riktige rådene.

LINDSETH OG TO TRENINGSEKSPERTER SVARER PÅ NOEN VANLIGE PÅSTANDER RUNDT KOSTHOLD OG TRENING:

Påstand: Fedme er arvelig

- Genene våre har ikke forandret seg nevneverdig de siste 30 årene. Det har vært en veldig økning i overvekt, men det er ikke endringer i gener som forklarer den store økningen de siste årene når det gjelder overvekt. Selv om det finnes overvekt i familier, så betyr ikke det at det er snakk om gener likevel. Familien deler det samme miljøet som for eksempel kosthold og bakterieflora, sier Lindseth.

Påstand: Ikke spis mat etter klokken 20.00

- Det er et kjerringråd, men det er det ikke noen klare fysiologiske holdepunkter for at det betyr noe. Grunnen til at dette kan hjelpe mot overvekt er at det er lett å småsnoke på kvelden. Det kan derfor hende at det vil fungere fungerer i praksis, men å spise sunn mat etter kl. 20 går helt fint, sier Lindseth.

Påstand: Det er dyrt å spise sunt

- Først må jeg si at velger du å fokusere på helse, og investere i noe så innebærer det å bruke mer ressurser på det. Det er et valg man må ta, men det er ikke veldig mye dyrere, spørs hva som sammenligner med. Sammenligner du med et kosthold bestående av mye brød og syltetøy, så blir det klart dyrere. Men det går an å legge opp handlingen smart, og velge riktig. Bruker man tid så kan man komme fram til billige produkter. Ta for eksempel fårikål, det er en bra og billig middag. Også er det store forskjeller på prisene på ulike butikker også selvfølgelig. Sammenligner hvor mye man brukte på mat før, og nå – så er det veldig lite nå faktisk, mener Lindseth.

Påstand: Sukker er fetende

- Ja, det kan man si.

Påstand: Jeg legger på meg av karbohydrater

- Da spørs det hvilke typer karbohydrater. Man kan ikke si at man legger på seg av alle typer karbohydrater. Korn, ris og alle kornslagene våre og sukker, synes å være de viktigste av karbohydratene, sier den kliniske ernæringsfysiologen.

Påstand: Lettbrus er sunnere enn vanlig brus

- Hvis man først skal drikke brus bør man velge lettbrus. Ja, jeg tenker det nå er sunnere. Men jeg er skeptisk til hvordan ulike søtningsstoffer blir godkjent. Jeg blir ikke veldig overrasket om det trekkes tilbake søtningsstoffer i fremtiden, som nå er godkjent, sier Lindseth.

Påstand: Spinning gir store lår og legger

- All trening som involverer muskelaktiviteter bygger til en viss grad muskler, og kan øke størrelsen. Visse treningsformer gir større muskler enn andre. En spinningtime er derimot ikke av den type trening som gjør musklene “store”. Selvsagt kommer det an på hvordan man trener spinning, men timene som finnes på et treningssenter er ikke for å bygge størrelse, sier personlig trener Peter Cederholm i Sats.

Påstand: Trening på morgenen gir høyere forbrenning

- Dette er en gammel myte som ikke stemmer. Det er riktig at hvis du trener på tom mage så forbrenner du mer fett. Men det reduserer samtidig prestasjonen, og du klarer ikke trene like hardt. Dessuten er det slik at tester viser at man forbrenner både flere kalorier og fett om man inntar et lite måltid før trening, sier Cederholm.

Påstand: Hvis jeg ikke blir støl, så har jeg ikke trent hardt nok

- Hvis du ikke er støl, så kommer ikke det av at du har trent for dårlig. Årsaken til at du blir støl, er fordi du har gjort noe musklene ikke er vant til. Det er musklenes måte å forberede seg på mer belastning. Man vet faktisk ikke helt hvorfor stølhet oppstår, sier Cederholm.

Påstand: Muskler veier mer enn fett

- Riktig, muskel har en høyere massetetthet enn fett, derfor vil en kubikkcentimeter muskel veie mer enn tilsvarende i fett, sier personlig trener på SATS, Helene Vabø Thorsen

Påstand: lette vekter og flere repetisjoner gir lange, smale muskler - mens tunge vekter gir store muskler

- En muskels lengde er gitt, muskelen har et utspring og feste som ikke kan endres på. Hvordan man trener, har ikke noe å si for muskellengden, sier Vabø Thorsen og fortsetter:

- For at en muskel skal bli større, må den vanligvis belastes tungt, og med rundt 10 repetisjoner. Trener man med lavere belastning og flere repetisjoner, vil man heller trene musklenes evne til å holde ut.

- Bevegelighetstrening eller å velge riktige styrkeøvelser vil gjøre bevegelsesutslag i ledd og muskler større, og gi opplevelsen av "lange" muskler. Fettprosenten har også noe å si, lavere fettprosent gir mer definerte muskler, uansett om de er store eller ei.

Påstand: Kondisjonstrening forbrenner mer enn styrketrening

- Riktig - Man forbrenner mer på en kondisjonsøkt enn en styrkeøkt. Med høyere intensitet i økta, øker også forbrenningen. Forflytning av egen kroppsvekt, større involvering av muskelmassen i kroppen, sier Vabø Thorsen.

Påstand: Det er ingen vits i å tøye ut etter trening

- Å «tøye ut» i form av å holde en liten strekk et par sekunder, er for lite til at det gjør noe særlig med bevegelsesutslagene i ledd og muskler. Bevegelighetstrening for å øke bevegelighet, eller å bli "mykere", krever at strekkene holdes lenger, og gjentas flere ganger. Å trene bevegelighet er viktig for å bedre eller opprettholde mobiliteten i kroppen. Når man trener bevegelighet, kan man gjerne legge det inn i øvelsene eller treningen man gjør, f.eks. trene yoga, eller sette sammen ulike styrkeøvelser med fokus på store utslag, sier Vabø Thorsen, og legger til:

- Ellers vanlig stretching og "uttøying" har noe for seg når man gjør det ordentlig. Som å holde en strekk i 30-60 sek, gjenta 2-3 ganger per muskel. Det bør helst legges etter en kondisøkt, og ikke nødvendigvis etter en tøff styrkeøkt. Ved trening av bevegelighet som dette, vil man strekke/slite på muskelfibrene for å få de til å bli "lengre" - og akkurat som styrketrening, lager vi små "sår" i muskelen. Derfor vil man ikke dempe eventuell stølhet etter styrketrening med å strekke mer på musklene, men det kan faktisk øke stølhet. Og derfor bør denne treningen gjøres etter kondisjonstrening, eller som egne økter.

Påstand: Man skal ikke trene to dager på rad

- Man kan fint trene to dager på rad, men heller velge ulike treningsformer og muskelgrupper å trene. Gi gjerne en muskelgruppe 1-3 døgn på å restituere seg, avhengig av hvor hardt man har trent.

Påstand: Jeg forbrenner mer om jeg har på meg mye klær

- Dette er noe vi ofte ser. Man svetter mer om man har på seg mye klær, men det har ingenting med forbrenning å gjøre. Svette påvirker væskebalansen i kroppen, og driver ut vann, det gjør at man i veldig korte perioder mister vekt. Dette skal ikke forveksles med forbrenning av fett, sier Cederholm.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!

Kommentarer til denne saken