Gå til sidens hovedinnhold

Slik ble politikeren kreftfri

– Jeg turde ikke å bli redd, tror jeg. Hele tiden har jeg holdt fast på troen om at dette skulle gå bra, sier Asle Wingsternes.

Rett etter nyttår fikk bystyrerepresentant i Bergen Asle Wingsternes influensa. Eller, i hvert fall det han trodde var influensa.

– Klassisk. Jeg dro fortsatt på guttetur med kompisene. Etter et fastlegebesøk og en penicillin-kur gikk de verste symptomene vekk. Jeg hanglet litt, men tenkte ikke så mye over det. Helt frem til jeg skulle på heimevernsøvelse i begynnelsen av mars, og symptomene kom sterkere tilbake, sier Wingsternes til BA.

To uker før planlagt påsketur ringte fastlegen midt i et møte, og Asle ble kalt inn etter stengetid. Lymfekreft, med stor spredning flere steder i kroppen. I bilen mobiliserte Asle krefter han ikke visste at han hadde.

ET SVAR
Solen stråler i øynene, smilet og iPaden er på plass. Asle gestikulerer sporadisk med hendene, og uten unntak rundes hver setning av med en dyp, men samtidig lystig latter.

– Det er viktig med litt galgenhumor. Uten så går det jo bare ikke. Men jeg tror de rundt meg måtte tygge litt på det, sier 38-åringen.

Asles forlovede Tine Cecilie Sælensminde jobber som lege på Haukeland Universitetssykehus. Det var hun som til slutt overtalte ham til å besøke fastlegen, skriver BA.

– Vi spiste middag og drakk vin, og jeg nevnte at jeg hadde vondt et sted rett under høyre lunge. Jeg spurte om hva det kunne være. Hun forklarte meg at dette kunne skyldes alt fra atypisk lungebetennelse til kyssesyke, og at under lungen lå lever og lymfeknuter. Jeg spurte om det kunne være kreft. Hun nølte. Det er ikke et spørsmål en kjæreste vil svare på. I stedet ba hun meg innstendig om å gå til fastlegen enda en gang.

Etter noen minutter var han inne på Google for å lete etter svar.

Hovne lymfeknuter på halsen, tørrhoste, smerter i magen, og feberanfall med noen ukers mellomrom. Temperatursvingninger med påfølgende frysninger og svetteanfall.

Han skjønte at det kanskje kunne være mer enn influensa han hadde opplevd tidligere på året.

INNERST INNE
En vanlig søndag i mars var Asle Wingsternes en frisk mann. Påfølgende fredag ligger han på operasjonsbordet for å ta vevsprøve og få endelig diagnose.

– Da fastlegen ringte meg etter stengetid skjønte jeg at dette var alvorlig. Jeg sa til meg selv i bilen at dette skulle jeg klare uansett.

Lymfekreft deles inn i to hovedgrupper, Hodgkins lymfom og non-Hodgkins lymfom. Sistnevnte er den mest vanlige. I Norge får i overkant av 1000 personer påvist lymfekreft i løpet av et år.

Kreften oppstår i lymfeceller som finnes overalt i kroppen, og derfor kan sykdommen oppstå så å si hvor som helst.

– Jeg skrev ned en liste på ti punkter på en serviett på Haukeland. Den holdt jeg helt for meg selv frem til jeg ble frisk.

Et av punktene lød: «Skaffe meg mest mulig kunnskap».

Dette ble viktig for Asle. Han ville vite mest mulig om situasjonen han var i. Et annet av punktene var: «Gjøre ting som gir meg energi».

– Jeg har vært borte fra to bystyremøter i løpet av perioden. I starten tror jeg nok de fleste tenkte at jeg bare hadde tatt sommerklippen. Politikken ga meg energi.

Til vanlig jobber han som strategi- og markedssjef i Orange Group. Høyre har han representert i bystyret siden 2007.

Det var en aggressiv form for non-Hodgkins lymfom som hadde spredd seg i kroppen til bystyrerepresentanten. Om lag 1000 nordmenn, noe flere menn enn kvinner, får denne sykdommen hvert år.

Den beste medisinen er å behandle den aggressive kreftformen like aggressivt tilbake, hvis man har helse og fysikk til det. Ild måtte bekjempes med ild.

– Jeg gjennomgikk to cellegiftkurer som begge gikk hele døgnet over en uke i strekk. Imellom hadde jeg to ukers pause.

Håret barberte han vekk selv etter den første ukeskuren. Dette ga ham en følelse av kontroll.

– Etter kur nummer to la jeg meg ned på badegulvet for å grine. Kroppsvekten hadde rast ned 13 kg siden starten. Jeg tok meg selv på hodet, og de siste hårstråene falt av. Da visste jeg at jeg hadde nådd bunnen, sier Wingsternes.

Etter de to saftige kurene, var det mange kortere kurer. Wingsternes turte ikke å bli redd, og var hele tiden klar på at dette skulle gå bra.

– Jeg tenkte på å starte en blogg, men jeg hadde ikke nok krefter. Det er utrolig få menn som snakker åpent ut om kreft, og derfor ville jeg bidra med en stemme. Det er nesten som om det er litt tabu.

Da han ikke greide å skrive en blogg, ville han i det minste oppdatere venner, familie og andre gjennom Facebook.

Han har blitt kontaktet av både kjente og ukjente. Også andre i samme situasjon. Det ga ham styrke og motivasjon.

FRYKT OG SJOKK
Roseblader blåser fra trappen på Tinghuset, og forbi Asles hund Tuva som ligger langstrakt på brosteinene. Noen har nettopp giftet seg. I september skal Asle og Tine Cecilie også gifte seg, men i Nykirken på Nordnes. Akkurat slik som besteforeldrene.

Ringen gikk han rundt med i lommen lenge før han ble syk. Kreften var ikke noe tema da han endelig tok mot til seg og spurte.

– Forloveden min har vært en utrolig viktig støtte midt oppi alt dette. Det samme var familien, venner og de flinke menneskene som jobber på sykehuset.

Vennen Jørgen Moen, som han møtte gjennom felles venner for 14 år siden, skal være forlover.

– Asle har pusset opp kjøkkenet, jobbet og fridd i løpet av sykdomsperioden. Jeg har aldri opplevd maken til besluttsomhet, sier Jørgen Moen.

Selv var han redd for å miste kameraten.

– Usikkerheten før vi fikk svar på de første prøvene var forferdelig. Han lever et sunt liv og er fysisk aktiv. Det kom som et stort sjokk på meg, sier forloveren.

Vennen Haakon Thuestad var den som ofte var hos Asle når han hadde det som verst. Haakon og Asle bestemt seg for å se på kreften som et prosjekt.

Sammen skaffet de seg så mye kunnskap om sykdommen som mulig.

– Det er det eneste valget man har i en slik situasjon. Vi samlet inn mye viktig og riktig informasjon slik at oddsene skulle være så gode som mulige. Jeg tror at dette har bidratt positivt, sier Thuestad, som lenge har kjent Asle gjennom jobben og politikken.

– Det siste halvåret har vært som en berg og dalbane. Han gikk fra å være den sunneste og friskeste personen jeg kjenner, til å være dødssyk. Det kom som et sjokk, men jeg er svært imponert over måten han har valgt å takle sykdommen på. For ham var det bare å ta imot beskjeden, for så å jobbe seg gjennom det. Han skulle greie dette – uansett, sier Thuestad.

GJENNOM HJERTET
Det er torsdag 25. juli. Asle og forloveden venter på svar på prøvene som skal fortelle om han må gjennomgå en strålebehandling.

En av de største svulstene, som det fortsatt var usikkerhet rundt, lå rett bak hjertet. Derfor måtte de ha strålt direkte gjennom dette området, noe som fører med seg en risiko for hjerteproblemer senere.

– Men den og svulster i milt, lever og lungene var borte. Testene viste at det ikke var noen aktive kreftceller igjen i kroppen. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tenke, sier Asle oppspilt.

Han er frisk. Han skal gifte seg, og han skal på ferie. Det siste punktet på listen er innfridd: «Lære meg å prioritere».

– Når man går gjennom en slik periode ser man i ettertid klart og tydelig hva som er det viktigste for deg. Det blir fort de nære tingene som betyr mest, sier Wingsternes.

Fingrene prikker fortsatt når han tar på ting, og alt fysisk føles ut som ut som en lang oppoverbakke. Cellegiften er nettopp det, en gift.

– Jeg gleder meg til å komme tilbake i jobb, men det blir ikke helt ennå. Jeg må skynde meg sakte. Faren for utbrenthet er der hvis man starter opp for raskt etter behandling.

Nå skal han trene seg opp igjen fysisk. Turer i fjellet blir en viktig del av dette. Ingenting gir ham en bedre følelse.

Målsettingene i livet er akkurat de samme som før han ble syk. De har bare blitt klarere, og gjennomføringsviljen sterkere, foreller Wingsternes.

– Jeg har ikke fått noen ny start på livet, men en restart.

Les flere saker på BA.no.

Reklame

Ny grillpakke for sommeren 2021: - Våre absolutte favoritter i en pakke

Kommentarer til denne saken