USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger (99) sier nå at et ukrainsk Nato-medlemskap er et formålstjenlig utfall av Ukraina-krigen. Kissinger talte via videolink til en forsamling under Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos i Sveits på tirsdag.
– Så lenge han er ved sine fulle fem – og det er ingenting som tyder på at han ikke er det – er Kissinger en person man alltid bør lytte til. Men gjerne kritisk, sier rådgiver i den liberale tankesmia Civita, Eirik Løkke, til Nettavisen.
Kissinger har tidligere vært en uttalt kritiker av Ukrainas ønske om å slutte seg til forsvarsalliansen. Han begrunnet dette med at et ukrainsk Nato-medlemskap vil kunne utløse en krig med Russland. Nå har den utenrikspolitiske tungvekteren imidlertid snudd i det betente Nato-spørsmålet.
– Før krigen var jeg mot ukrainsk medlemskap i Nato fordi jeg fryktet det ville starte nettopp den prosessen som vi nå er vitne til. Nå som denne prosessen har nådd et viss nivå, er tanken om et nøytralt Ukraina under disse omstendighetene ikke lenger meningsfullt, konkluderer Kissinger.
Les også: – Dette er Putins planlagte sluttspill
Løkke sier at Kissinger er en utenrikspolitisk analytiker som forholder seg til fakta på bakken i den realistiske tradisjonen om at sikkerhet er det viktigste aspektet ved internasjonale relasjoner.
– Det at han nå snur, skyldes en endring av hvordan han ser på konflikten og den langsiktige sikkerhetssituasjonen. Jeg tror han mistror Putin og leser ham som en opportunist, og det gjør at han mener sikkerheten i Europa vil være best tjent med et ukrainsk medlemskap i Nato, sier Løkke.
– Et formålstjenlig utfall
Kissinger mener Nato må kunne tilby Ukraina en form for sikkerhetsgarantier mot slutten av eventuelle fredsforhandlinger mellom Ukraina og Russland.
– Jeg mener at ukrainsk medlemskap i Nato ville vært et formålstjenlig utfall, sier han.
Kissinger presenterer et slags veikart for fred i Ukraina. I korte trekk mener Kissinger at alle parter må tilrettelegge for en forhandlingsløsning.
Han mener Vesten bør opprettholde en dialog med Russland mens krigen pågår for å unngå en eskalering av konflikten, og at Russland må få muligheten til å slippe inn i varmen igjen i det internasjonale systemet i kjølvannet av en eventuell fredsavtale med Ukraina.
Kissinger mener USA må fortsette å støtte Ukraina, og om nødvendig øke den militære støtten fram til en eventuell forhandlet våpenhvile med Russland er oppnådd. Videre sier Kissinger at fredsforhandlinger bør igangsettes straks Ukraina har gjenerobret territorier som er blitt okkupert av Russland etter invasjonen 24. februar i fjor.
– Betingelsene for sanksjoner og annet press må opprettholdes inntil en endelig avtale er oppnådd, sier Kissinger.
Les også: Lavrov: – EU lar seg diktere av USA
– Krim blir et vanskelig spørsmål
Kissinger utelukker at Krim-halvøya skal falle tilbake på ukrainske hender. Krim ble ulovlig annektert av Russland i 2014, og president Volodymyr Zelenskyj har sagt at det er uaktuelt å inngå forhandlinger med Russland uten at Krim ligger på forhandlingsbordet.
– Det er forståelig at Ukraina og Zelenskyj ikke vil gi noe som helst før noen eventuelle forhandlinger. Krim er ulovlig annektert av Russland. Men spørsmålet er om ukrainerne og Zelenskyj kan være villig til å gi opp Krim mot at de får fred og beholder resten av Ukraina. Det må være opp til Ukraina å avgjøre. Krim blir uansett et vanskelig spørsmål, sier Løkke.
Kissinger fikk massiv kritikk fra ukrainsk hold da han i mai måned i fjor foreslo at Ukraina skulle overgi noen landområder til Russland med hensikt å få på plass en fredsavtale.
Åpnet for fremtidig Nato-medlemskap
Allerede i 2008 åpnet Nato opp for at både Ukraina og Georgia skulle bli framtidige Nato-medlemmer. Det skjedde under et toppmøte i Bucuresti i Romania.
Den gang besluttet Nato at de tidligere sovjetrepublikkene kunne bli medlemmer, men Nato-landene kunne imidlertid ikke enes om å tildele landene en såkalt handlingsplan for medlemskap (Membership Action Plan – MAP).
Potensielle Nato-medlemsland må nemlig forholde seg til et veikart for å oppfylle et eventuelt fremtidig medlemskap i forsvarsalliansen.
USAs daværende president George W. Bush ønsket å gi både Ukraina og Georgia en handlingsplan for medlemskap under Bucuresti-toppmøtet i 2008. USA hadde støtte fra flere medlemsland, mens Frankrike og Tyskland var kritisk innstilt.
– I 2008 var det tydelig mer kontroversielt med ukrainsk Nato-medlemskap enn det er nå. Nato-landende ville nok støtte Ukraina, men ikke så mye at de var villig til å sende egne soldater til Ukraina for å dø i en krig med Russland, sier Løkke.
Les også: Putin-ekspert Fiona Hill: – Han ser på seg selv som en tsar, og det er farlig
Det er en kjent sak at Ukraina og Vesten for øvrig har liten tiltro til at Vladimir Putin og Russland vil overholde eventuelle betingelser for en våpenhvile med Ukraina.
Frykten er at Russland skal utnytte en eventuell våpenhvile til egen fordel for å ruste opp militært, og deretter gjenoppta den massive angrepskrigen mot Ukraina.
– Kissinger antyder vel nå at Nato har involvert seg såpass mye i denne konflikten at en fremtidig europeisk sikkerhetsarkitektur må ta hensyn til ukrainske forhold, og et ukrainsk Nato-medlemskap vil være den beste avskrekkingen mot Russland, sier Løkke.
Les også: Minst 18 omkomne i helikopter-styrt Kyiv – minister blant de døde
Kompromiss på Nato-toppmøte
Nato havnet til slutt på et kompromiss på Bucuresti-toppmøtet, som innebar at verken Ukraina eller Georgia kunne få et veikart (MAP), men konkluderte med at landene kunne bli fremtidige Nato-medlemmer.
«Vi har i dag blitt enige om at begge disse landene kan bli Nato-medlemmer. Begge land har kommet med verdifulle bidrag til Alliansens operasjoner. Vi ønsker de demokratiske reformene i Ukraina og Georgia velkommen, og ser fram til et fritt og rettferdig parlamentsvalg i Georgia i mai måned. MAP er neste steget for Ukraina og Georgia på deres vei mot medlemskap,» lyder en felles uttalelse fra Nato-toppmøtet i Bucuresti i 2008.
«Derfor vil vi igangsette en periode med intensivt engasjement med begge på et høyt politisk nivå for å adressere spørsmålene som fortsatt gjenstår i forbindelse med deres MAP-søknader,» konkluderte Nato.
Kissinger tjenestegjorde som USAs utenriksminister fra 1973 til 1977 under presidenten Richard Nixon og Gerald Ford. Han tjenestegjorde også som en nasjonal sikkerhetsrådgiver i perioden 1969 til 1975. Vietnamkrigen forble en stor skamplett på Kissingers karriere.