Utvalget foreslår at 10 milliarder kroner i skattelette blant annet bør brukes til lavere skatt på arbeidsinntekter og halvering av formueskatten. Samtidig foreslår utvalget økt skatt på bolig og eiendom. Det foreslås også å erstatte delingsmodellen med en utbytteskatt med skjerming.
Utvalget har hatt to alternative rammer for sitt arbeid: En provenynøytral modell og en modell der det gis 8 -10 milliarder kroner i netto skattelette. Utvalgets hovedforslag er innenfor rammen av 10 milliarder kroner i skattelette.
Noen av hovedpunktene i forslaget er:
- Skattesatsen på alminnelig inntekt (inkludert selskapsoverskudd) holdes fast på 28 prosent.
- Formuesskatten foreslås avviklet på lang sikt og halvert på kort sikt, mens beskatning av bolig og eiendom økes.
- Lavere skatt på arbeidsinntekter, blant annet ved å redusere toppskatten og fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye lønnsinntekter.
- Aksjeinntekter (utbytte og gevinster) utover risikofri avkastning beskattes som alminnelig inntekt.
- Delingsmodellen for aktive eiere i aksjeselskaper foreslås opphevet.
- Lavere skatt for de med lave lønnsinntekter, og enklere pensjonistbeskatning. Disse endringene gir en samlet skattelette på 6,2 milliarder kroner.
- Regjeringen har gjennomført skattelettelser på til sammen 19 milliarder kroner. Vi vil fortsatt prioritere skatte- og avgiftslettelser. Det vil ligge til grunn når vi vurderer utvalgets forslag. Samtidig vil jeg vise til Sem-erklæringen og hva Regjeringen tidligere har slått fast om nedtrapping av fordelsbeskatningen på bolig, sier finansminister Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Dermed ser forslaget om økt boligskatt ut til å bli kvalt under fødselen.
