NEW YORK (Nettavisen): Robert Farley, én av redaktørene i det amerikanske nettstedet 19FortyFive, har laget en oversikt og analyse over hva som er de mest betente konfliktene i verden akkurat nå – og som kan lede verden inn i en ny storkrig.
LES: Tidligere CIA-agent kommer med svært dyster Putin-spådom
Selv om Fearley i sin analyse, som er gjengitt i Insider, trekker fram disse fem konfliktområdene, presiseres det derimot at det er lite sannsynlig at man vil oppleve en tredje verdenskrig i år.
Her de fem konfliktene som truer verden i 2023:
Ukraina:
19FortyFive skriver at man i 2022 kom nærmere enn ny verdenskrig enn noen gang siden den kalde krigen, etter at Russland i februar i fjor gikk til angrep på Ukraina.
Det presiseres at faren for at Russland vil komme til å benytte seg av atomvåpen i den pågående krigen har avtatt og at krigen nå går på en «destruktiv dødgang».
LES: Avslører tusenvis av russiske telefonsamtaler ved fronten
Det vises dermed til at det fortsatt er en stor frykt for eskalering, og at Russlands manglende evne til fremgang kan true stabiliteten til Putins regime.
– Bekymringer over Ukrainas evne til å fortsette krigen på lang sikt, kan tvinge Kiev til å ta risikable skritt på egen hånd for å bryte den fastlåste situasjonen, skriver redaktøren i 19FortyFive.
LES: Humor mot atomtrussel: – Tusenvis av ukrainere planlegger å gjennomføre en «apokalyptisk orgie»
Redaktøren mener også at det er liten sannsynlig, men likevel mulig, at NATO blir en del av krigen.
Det at Putin vil benytte seg av atomvåpen anses også som «utenkelig, men slettes ikke umulig».
LES: Diskuterer Putins mentale tilstand: – Dette er bisart, det henger ikke på greip
Det gjøres også et poeng av at president Joe Biden ikke sitter på alle kortene i denne konflikten, og at både Ukraina og Russland kan være villige til å akseptere risikoen av en utvidelse av konflikten, noe som igjen kan føre til en tredje verdenskrig.
LES: Tidligere CIA-agent kommer med svært dyster Putin-spådom
Taiwan:
Kinas for øyeblikket katastrofale koronasituasjon har gjort at faren for en umiddelbar krig mellom Kina og Taiwan, har avtatt den siste tiden, skriver 19FortyFive. Men det presiseres at spenningsnivået likevel er svært høyt.
– Biden-administrasjonens vilje til å innta en risikabel retorisk posisjon når det gjelder forsvaret av Taiwan, indikerer at Washington har reell bekymring over utsiktene for et kinesisk angrep.
Denne retorikken og det som hevdes er «ukloke stunts», som da speaker Nancy Pelosi besøkte Taipei i 2022, er med på å øke risikoen for en eskalering av situasjonen.
LES: Sjokk-uttalelse fra Donald Trump: – Om jeg blir president igjen, vil jeg seriøst vurdere å gjøre det
– Heldigvis er det god grunn til å tro at vi vil få en form for krigsvarsel; slik tilfellet var langs den ukrainske grensen, og en kinesisk forberedelse til konflikt være åpenbart bli synlig for alle berørte, skriver 19FortyFive.
LES: Norges tidligere forsvarssjef om Taiwan-krisen: – Jeg tror USA vil stå ved løftet sitt
Om det derimot skulle oppstå en konflikt, er det svært sannsynlig at både USA og Japan vil bli involvert.
LES: Hillary Clinton kommer med sjokk-advarsel
Fakta om Taiwan og Kina
* Kina og Taiwan har vært atskilt siden 1949 da kommunistene vant den kinesiske borgerkrigen og overtok makten på fastlandet. De beseirede nasjonalistene søkte tilflukt på øya Taiwan.
* I praksis har Taiwan fullt selvstyre. Men Kina insisterer fortsatt på at Taiwan skal underlegges Beijing og har truet med å invadere øya hvis Taiwan formelt erklærer selvstendighet.
* Det spente forholdet mellom Kina og Taiwan bedret seg på 2000-tallet. Taiwan har enorme investeringer i Kina, og Kina er Taiwans største handelspartner. I 2015 møttes presidentene for de to landene for første gang siden 1949.
* Da Taiwans nye president Tsai Ing-wen i 2016 nektet å akseptere Kinas doktrine om at Taiwan er en del av «ett Kina», brøt Beijing all formell kontakt.
* USA regnes som en uformell alliert av Taiwan, som har innført en demokratisk styreform med valg og flerpartisystem.
* I 1979 anerkjente USA at Taiwan er en del av «ett Kina», og at regjeringen i Beijing representerer hele Kina. Det samme gjør Norge og det store flertallet av verdens land.
* President Joe Biden gjentok våren 2022 at USA vil forsvare Taiwan militært hvis øya invaderes.
* Taiwan har en befolkning på rundt 23,5 millioner mennesker, mens Kina har omkring 1,4 milliarder innbyggere.
KILDE: NTB
Hellas-Tyrkia:
– I løpet av det siste året har spenningene mellom Hellas og Tyrkia økt betydelig, hovedsakelig drevet fram av Tyrkias selvsikre utenrikspolitiske vending og av Erdogan-regimets innenlandske sårbarhet, skriver redaktøren.
LES: Tyrkia avviser ansvar for 92 nakne migranter
Konflikten mellom Athen og Ankara når det gjelder energiutvinning i Egeerhavet trekkes også fram, selv om den territorielle uenigheten som ligger til grunn for argumentet har eksistert i flere tiår.
LES: Varsler kraftig vekst i Europa:– Krigen har gjort ting verre
Det presiseres likevel at det er lite sannsynlig at to NATO-allierte land vil angripe hverandre, og at det umiddelbart ikke bare vil kunne dra NATO inn i konflikten, mens at det også vil kunne føre til en viss grad av opportunistisk inngripen fra Russland.
LES: Dette er oljefondssjefens råd til folk som har ekstra penger
Den koreanske halvøya:
19FortyFive viser til at spenningene mellom Seoul og Pyongyang har økt jevnt og trutt de siste månedene, drevet fram at provokasjoner fra Nord-Korea og aggressiv retorikk fra Sør-Korea.
Anders Magnus: Raketter og atomvåpen skal sikre diktaturet i Nord-Korea
– Dynamikken mellom de to statene virker drevet av utålmodighet; en utålmodighet i nord over at verden fortsatt nekter å ta dem på alvor til tross for deres praktfulle atomvåpen, og en utålmodighet i sør over at en nasjon av stor betydning forblir tynget av sitt udugelige og bakstreverske søsken, skriver Robert Farley.
LES: Jakter på Donald Trump-brevene fra Kim Jong-un
19FortyFive skriver at spenningen mellom landene ikke er ny, men at de historisk sett har vært begrenset av den kalde krigen og av den liberale internasjonale orden etter den kalde krigen. Siden den første nå er borte og den andre er avtakende, kan dette føre til at Kim Jong-un nå føler at han har muligheten, samtidig med at Sør-Korea kan miste tålmodigheten når det gjelder alle krumspringene fra naboen i nord.
– Hvis krig bryter ut, kan den raskt bli mer ødeleggende enn Russland-Ukraina-krigen, med konvensjonelle våpen og atomvåpen som vil kreve forferdelige tap på begge sider, skriver 19FortyFive.
LES: Derfor er Vladimir Putin og Xi Jinping årets tapere
Kina-India
Kina-India-konflikten er den siste på listen, og her pekes det på at man sporadisk ser konflikt og kamphandlinger mellom de to landene.
Det siste eksemplet så man nå i midten av desember, da det var et nytt sammenstøt på grensen mellom India og Kina, der soldater på begge sider ble lettere såret i et sammenstøt ved den omstridte grensen i Arunachal Pradesh, lengst nordøst i India.
LES: Publiserer bildene Donald Trump hevder ikke eksisterte
– Selv om den virkelige innsatsen for kontroll over små stykker territorium i nesten ubeboelige fjellterreng forblir unnvikende, har verken Kina eller India trukket seg fra konflikten. Selv om kamphandlinger så langt har vært ganske begrenset, kan ønsket om å forsvare nasjonal prestisje raskt bli giftig for selv de klokeste og mest fornuftige ledere, skriver 19FortyFive.
LES: Eksperter spår mer spenning mellom Biden og Xi i år: – Kina vil aldri vike
Så langt har verken statsminister Narendra Modi eller president Xi Jinping funnet noen løsning på konflikten.
– På et eller annet tidspunkt kan enten inderne eller kineserne bli fristet til å løse problemet gjennom eskalering, et skritt som kan fungere etter hensikten, eller som kan åpne døren for en mye større og mer ødeleggende konflikt, skriver redaktøren Robert Farley i 19FortyFive.
Største atomkrigsfare siden 1945
Selv om 19FortyFive-redaktøren skriver at det er svært lite sannsynlig at noen av disse konfliktene vil utvikle seg til en global konflikt, så er det mange enige om at man nå står overfor den største atomkrigsfaren på lang tid.
Den svenske tenketanken Global Challenges Foundation mener faren for atomkrig er større nå enn den var i 1962, da Sovjetunionen utplasserte raketter som kunne bære atomvåpen, på Cuba.
STUDIE: Fem milliarder vil dø etter full atomkrig
I sin årlige rapport om risikoen for atomkrig som ble publisert i desember, advarer gruppen om at faren for bruk av atomvåpen er større enn noen gang siden USA bombet de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i 1945.
En total atomkrig vil ikke bare føre til enorme dødstall og uvirkelige ødeleggelser. Ifølge rapporten vil våpenbruken også skape så kraftige støvskyer at sollyset stenges ute. Under den påfølgende atomvinteren er det ikke mulig å få avlinger til å gro.
NA+: Disse kartene viser sannsynligheten for at du overlever en atombombe
De overlevende vil bli drevet inn i et postapokalyptisk kaos, der vold og matmangel tar knekken på de aller fleste av jordas gjenlevende mennesker, skriver tenketanken.
– Ettersom Putin framstår å være under mindre påvirkning fra sine rådgivere, vurderer vi faren for atomkrig som større nå enn den var under Cubakrisen i 1962, sier Kennette Benedict, til nyhetsbyrået AFP.
LES: Wagner-sjefen sier han har 52 nordmenn klare til å reise hjem og gjennomføre statskupp
Taktiske atomvåpen
Kennette Benedict er ansvarlig for Global Challenges Foundations årlige rapporter. I årets rapport peker hun på faren for eskalering dersom Vladimir Putin skulle falle for fristelsen til å ta i bruk taktiske atomvåpen, for å oppnå mål i krigen mot Ukraina.
Nyhetsstudio: Krigen i Ukraina
Rapporten peker på avskrekking som nøkkelen i enhver atomkrigsstrategi. Vissheten om at din fiende kan knuse deg hvis du starter, har etter manges mening fungert godt siden atomvåpen bare har vært brukt én gang i krig.
– Det viser også at politisk tilbakeholdenhet og moralske vurderinger har spilt en rolle, heter det i rapporten.
Rask eskalering
De aller fleste ekspertene forventer en rask eskalering dersom USA svarer på et taktisk atomangrep i Ukraina.
– Da er vi over på en helt annen arena, sier Kennette Benedict som også er rådgiver for Bulletin of The Atomic Scientists som står bak «Dommedagsklokken». Den antyder hvor nært vi er dommedag som følge av atomkrig, klimaendringer eller andre trusler.