Gå til sidens hovedinnhold

Her er Vålerengas stiftelseshistorie

VALLHALL (vif-fotball.no): 29. juli er en merkedag for alle Vålerengapatrioter. Denne dagen har VIF fødselsdag og i år runder klubben et lite jubileum. For 95 år siden satt 27 personer på noen kasser i en bakgård i Vålerengagata 29 og stiftet vår kjære klubb. Ingen anelse hadde gutta om at foreningen skulle bli en av landets desidert ledende innenfor de to største lagidrettene; fotball og ishockey.

Vålerengens Idrettsforening ble i 1989 av økonomiske grunner delt i tre. VIF er i dag en paraplyorganisasjon som består av de opprinnelige tre idrettslagene Vålerenga Fotball, Vålerenga Ishockey og Vålerenga Håndball samt Vålerenga Ishockey Elite, Vålerenga Amerikansk Fotball, Vålerenga Innebandy, Vålerenga Ski og årets nye avdeling Vålerenga Basket.

Men man må gå tilbake til 1898 for å finne foranledningen for dette historiske stiftelsesmøtet. Mannen bak den første fremvisning av fotball på Vålerengen var daværende lektor, senere pastor, og senere også speidersjef Hans Møller Gasmann, som i mangt og meget lå år foran sin tid.

Det var i midten av september dette året at Gasmann sammenkalte medlemmene av Vaalerengens Ynglingeforening, datidens Speider´n, til fotballmøte i foreningens møtelokale i Ingeborgsgate 8. På dette møtet ble man enige om å danne en fotballgruppe, og cirka 25 gutter i alderen 14-25 år tegnet seg som medlemmer. Et «rødt» og et «blått» parti ble dannet for treningens og samspillets skyld.

Møller Gasmann overtok ledelsen inntil videre, og deltok også selv i spillet på begge lag. Det ble vedtatt at fotballgruppen, som ble underlagt Ynglingeforeningen, skulle hete Spark. Dermed begynte partiet å arrangere de første fotballkamper mot andre klubber på Lille Etterstad. Det skulle også vise seg at Spark ble et forbilde for andre som ville starte egne klubber i distriktet.

1903- Eget fotballparti
9. mai 1903 fant den konstituerende generalforsamling sted, etter at Gasmann ønsket at guttene selv skulle lede fotballpartiet. De 19 medlemmene med Møller-Gasmann i spissen betalte en krone hver og Sigurd Torp ble valgt til klubbens første formann.

I følge Spark´s kassabok for perioden 1903-1911 ble det samme dag innkjøpt en fotball til kr. 12. Videre ble det samme uke kjøpt inn goalstenger til kr. 1.12, flaggstenger til kr. 0,50, ventil til ballen kr. 0,50, kassabok kr. 0.10, en eske vaselin kr. 0,15 og skruer til goalstengene til kr. 0,05.

1912 – Vaalerengens Fotboldklub
Behovet for en større idrettforening på Vålerengen var etter hvert blitt påtrengende. Fotballspillet hadde inntil nå dominert, men interessen for andre idrettsgrener var øket. Det var mindre oppslutning på treningskveldene og tilstanden var med andre ord slik at en oppløsning så ut til å bli resultatet i 1911.

I 1912 tok styret i Vaalerengen Ynglingeforening, som «Spark» var underlagt, opp saken om en egen idrettsforening. Det ble besluttet å la «Spark» anse seg som selvstendig samtidig som det ble vedtatt at man skulle konstituere en idrettsforening året etter. Det var styrets mening at dette skulle være en måte å kunne samle de mange små klubbene på Vålerenga.

Vaalerengens Fotboldklub ble fotball-lagets navn, men i paragraf 1 stod det klart at dette bare skulle gjelde i en overgangsperiode: Da en større idrætsforening av forskjellige grunder ikke kan konstitueres før til næste aar, er det vedtagne navn bare midlertidig.

Matchkaptein Hermod Skjersåker fikk så utlevert fotballpartiets eiendeler. De gjenværende medlemmene av klubben, som alle bodde i Odalsgaten, fortsatte sine sammenkomster utover vinterkveldene i 1912 og diskuterte den kommende begivenhet som man ventet skulle finne sted ut på sommeren neste år.

Ny giv
Det ble nytt liv i fotballen, og klubben fikk stablet på bena et lag som kunne gå i gang med treningen på veivesen-tomten ved Solørgata eller på Etterstad.

Alle Vålerengens beboere, gamle som unge, sluttet etter hvert opp om klubbens kamper. En mur av patriotiske mennesker sto alltid rundt banen på Etterstadtoppen. Fotballbanen på Etterstadtoppen lå ved siden av banen til Bjart, det var bare en sti mellom de to banene. Lille Etterstad ,den gamle banen, ble til Etterstad Kolonihager i 1908 når klubben la i vei med sine oppgjør. Senere kunne det komme opptil 2000 mennesker på slike kvelder, langt flere enn gamle klubber som Lyn og Mercantile kunne vise til! Typisk Vålerenga!

Stiftelsesåret
30 medlemmer var møtt opp på Vaalerengens Fotboldklubs generalforsamling, 4. mai, da Thoralf Hansen ble valgt til formann. Kasserer Alf Andersen foreslo at man skulle avvente å opprette en idrettsforening, da man ikke hadde penger til å anskaffe det materiale som var nødvendig. På dette møtet, som ble holdt i kassesnekkeriet i Vålerenggata 29, ble det også vedtatt at klubben skulle merke opp banen og sette opp målstenger på Etterstad. Gymnastikklæreren på Vålerengen skole, Johan Skau, ble bedt om å være klubbens beskytter, noe han takket ja til.

I begynnelsen av juli fikk klubben en del friidrettsmateriell og øvelsene tok med en gang fart på Nygaard. Interessen var stigende og styret besluttet derfor å innkalle til nytt møte.

29. juli 1913
På denne historiske datoen ble det innkalt til en ekstraordinær generalforsamling i Vålerenggata 29, i kassesnekkeriet. Og Vaalerengens Fotboldklub ble en idrettsforening, med fotball, ski og friidrett. Foreningens nye navn ble «Idrætsforeningen Spring». Året etter, på generalforsamlingen 28. april, ble navnet endret til Vaalerengens Idrætsforening.

De 27 tilstedeværende medlemmene ble oppført som klubbens stiftere. På den store dagen ble det holdt en tale, hvorav følgende ord i fullt mon karakteriserer VIF´s store og ideelle formål:

MÅ SAA VOR KLUBB BLIVE DEN IDRÆTSFORENING SOM I AUGUST I FJOR BLEV ANTYDET AV DENS STIFTERE:

EN STOR SAMLINGSORGANISATION FOR DISTRIGTET, SOM EN FORMIDLER AV AL VOR STRÆVEN, TRO OG HAAB PAA KLUBBENS MENN OG DET SKULDE HELLER IKKE VÆRE OS DET MINDSTE IMOD OM VI KUNDE MAGTE AT OPFOSTRE KLUBBENS MEDLEMMER TIL KAMP OG STRID FOR DENS MERKE OG INITIALER OG TIL ARBEIDE OG GLEDE FOR DEM SELV.

DET VILDE VÆRE HYGGELIG OM DE SOM SKAL UDFØRE SITT ARBEIDE FOR IDRÆTSSAGEN IDEN KLUBBEN VOR, VIL VEDVÆRE AT BLIVE LIGE TRIVELIGE OG FULDE AV ARBEIDSGLÆDE, SOM DE HIDTIL HAVER VÆRET, OG MAA DE BESLUTNINGER SOM FOR FREMTIDEN MAATTE AVFATTES BLIVE FORENINGEN VOR VERDIG, LIGESOM DET ER EN HOVEDBETINGELSE AT SAGLIGHED OG FLID MAA PRÆGE ADMINISTRASJONENS VIRKSOMHED.

Og håpet om en samlingsorganisasjon ble snart oppfylt. De tre andre fotballklubbene Tordenskjold, Storm og Trompeten på Vålerengen ble to-tre år senere innlemmet og i 1918 gikk også Olymp inn i VIF.

Idrettsforeningens første paragraf lød:
Vaalerengens Fotboldklub er nu gaaet over til at blive idrætsforenijng efter vedtagelse paa en extraordinær generalforsamling, avholdt 29. juli 1913. Formaalet skal være at arbeide for saavel ski-idræten som fotboldens fremgang paa Vaalerengen. Fri-idrætens forskjellige øvelser og brydning skal dyrkes hvor der findes høve til det og konkurranser i disse sidstnævnte idrætsgrener avholdes mindst een gang om aaret. Foreningen skal bære navnet: Idrætsforeningen Spring.

I 1913 deltok ikke laget i noen serie, men spilte mot småklubbene i området. Men gutta holdt trofast sammen, klubben vokste og snart hadde man også et B-lag. Spring spilte 21 privatkamper i 1913, og laget ble fulgt av et trofast publikum, en tilhengerskare som vokste fra år til år og som var en stor oppmuntring for spillerne ute på banen.

Den 23. august 1913 møttes flere representanter for østkantklubbene i Springs lokaler på Vålerenga. Der ble de enige om å spille en kvalifiseringscup. Vinneren av cupen skulle være kvalifisert for deltagelse i den planlagte serien Kristiania og Omegns Sammensluttede Fotboldklubber (K.O.S.F). 26 klubber var påmeldt, og Spring vant cupen. Spring slo lag som Royal, Union, Ulf og Greif, og møtte Ørn i finalen som ble spilt på Festningsplassen i Kristiania. Spring vant finalen 3–2. Idrætsforeningen Spring var dermed kvalifisert for K.O.S.F-serien.

Fra boka ”Fra Sotahjørnet til Bohemen (Gjerdalen/Teigøy 2003)

Reklame

Hev smaken på grillmaten med disse deilige sausene

Kommentarer til denne saken