Gå til sidens hovedinnhold

- Herregud, for en dramaqueen jeg må være!

Stein Torleif Bjella setter punktum.

(SIDE2): Han er blant annet kjent for sine mørke og tunge tekster, og har skaffet seg et publikum som elsker universet han skaper på platene sine. Men selv ser Stein Torleif Bjella også komikken i det å skrive om de vonde- og gode - følelsene.

- I verdens rikeste land så får man tid til å føle jævlig mye da. Det er ikke bare om å gjøre å få opp potetene og være i skogen, vi kan jo sitte og fordype oss i vårt indre, mørke kontinent, forklarer han på spørsmål om hvorfor tekstene er så mørke.

- Vi får jo muligheten til å kjenne på hele spekteret, hele livet, fra det litt vonde til det veldig gode. Det er en slags gave å få kjenne på hele følelsesspekteret. Det er slik jeg opplever Dylan som låtskriver, man får hele spekteret, i motsetning til andre artister som bare dyrker en type estetikk, forklarer han videre.

Det er det som også medfører det komiske, mener han.

- For meg er det mye komikk i det også. Komikk, som i mye ufrivillig komikk, jeg ser det etterpå. Herregud, for en dramaqueen jeg må være!

Bjellas univers

Mannen fra Ål har laget sitt tredje album, Heim for å Døy, og igjen er det Kjartan Kristiansen som har produsert. Med svært så jevne mellomrom har de to jobbet fram Bjellas plater - etter å ha oppdaget koden for hvordan låtene blir best. Det har resultert i et nytt album hvert andre år.

- Jeg har funnet en veldig fin arbeidsmåte med Kjartan, da virker ting veldig lette å sette i gang, både skriving og innspilling. Det er ikke så mange produsenter som er så tekstinteresserte, men Kjartan er først ute etter det.

- Dessuten sitter han på det drøyeste studioet i byen.

Igjen har Bjella brukt sitt univers, kjent fra de to foregående platene.

- Det er åpenbart mye av meg selv i karakterene. Så forbedrer jeg dem akkurat som det passer meg, slik at det blir den nødvendige dose fiksjon. Jeg har diktet fælt på denne plata, jeg har jo ingen sønner for eksempel. Samtidig som jeg kjenner meg intenst igjen. Det er forskjell på å være privat og personlig. Jeg ønsker jo å være personlig.

Og Ål er igjen åsted for mange av stedene det fortelles om.

- Jeg har plassert mange av sangene i hjembygda mi. Sånn er det også på dette albumet. Det er ikke noe spesielt fascinerende med stedet, det er bare det at det er mitt univers. Ål er ikke en fraflyttingstruende bygd, så det er ikke noe slikt. Det er bare min plass. Jeg vet ikke om jeg kunne gjort det med like stor selvtillit for eksempel her i Oslo, jeg er ikke så godt kjent på samme måten her.

Alle gode ting er tre

Men selv om samarbeidet mellom Bjella og Kristiansen har fungert optimalt på tre plater, er det ikke sikkert det blir flere. Med Heim for å Døy, har Bjella nemlig satt et punktum.

- Ser man på de tre albumenes titler, så virker de å henge sammen, som en trilogi?

- Det har jeg tenkt selv at det er. Nå skal jeg hjem igjen. Nei da, men det henger fint sammen, både historiene og karakterene som går igjen. Så jeg har tenkt dette er et slags punktum for de tre platene.

-Hva har du tenkt å gjøre neste gang, med neste plate da. Dersom du har kuttet ut universet ditt, som jo har fungert?

Stein Torleif Bjella

Fra Ål. Ble nominert til Spellemannspris for debutplata, og vant viseprisen for oppfølgeren to år etter. Har også mottatt Prøysenprisen og Bendiksprisen.

Album:
Heidersmenn (Oh Yeah!, 2009)
Vonde visu (Oh Yeah!, 2011)
Heim for å døy (Oh Yeah!, 2013)

Foreløpig turnéliste:
Januar:
23. DRAMMEN - UNION SCENE
24. TØNSBERG - TOTAL
29. BERGEN - VERFTET
30. HAUGESUND - FESTIVITETEN
31. STAVANGER - FOLKEN
Februar:
1. KRISTIANSAND -KICK
5. NAMSOS - NTE ARENA
6. TRONDHEIM - BYSCENEN
12. OSLO - PARKTEATRET
14. SKIEN - IBSENHUSET

- Jeg hadde kanskje litt behov for å avrunde disse figurene, jeg kommer ikke lenger med dem nå. Hva som skjer så, er jeg litt spent på. Det er kanskje litt dumt å slutte nå. Jeg er i grunnen litt usikker¿ Jeg burde kanskje ikke si dette, haha.

I starten

Men selv om noe muligens avsluttes nå, er det ikke slutt med alt.

- Jeg føler jeg er helt i starten som låtskriver og alt. Du må huske at jeg hadde vanlig arbeid fram til jeg var 39 og ble musiker etter det. Det var jo ikke en selvfølge at det skal skje, sier Bjella, som ikke hadde trodd det skulle hende han i hvert fall.

- Jeg trodde ikke det var mulig, ikke overhode. Jeg har spilt i band siden jeg var 16 og det ble aldri noe business ut av det. Men jeg har vært en ambisiøs amatør, kan du si, ler han.

Det forløsende var å møte Kristiansen og hans studio, der de to knakk innspillingskoden på debuten Heidersmenn. Den oppskriften forfølger de også på denne plata.

- Men det er mer bluesa, mer trommer og perk. Det er mer opp-tempo, det er mer frekt og mer riff. På de to første platene satt jeg mye med gitaren og laget låter med visepreg.

- Blir det mer av trommer og riff fremover da?

- Det vet jeg ikke. Det var kanskje bare nå jeg maxa. Det var så nærme jeg klarte komme ZZ Top, liksom, haha!

Kvinnene

- Kvinnene er ofte pådrivere for følelsene i tekstene dine.

- Damene er der hele tiden. Det er jo de han lengter etter, drømmer om. Allerede i første setninga på albumet nevnes det. Og når et forhold er fint, så faller jo alt på plass. Men han er ikke så flink til det alltid, det er jo bare det. Men han har jo lyst til å «seile på kjærlighetens sjø»! Så jentene er der hele tiden, sier Bjella, og nevner at det også er et gjennomgående tema på albumet.

- Jeg har sett virkelig store personlighetsforandringer på menn med og uten dame. Herregud, det er virkelig helt nydelig når det klaffer, for det kan få fram det beste i alle. Man kan gjøre hverandre virkelig gode, når ting er helt på topp.

- Eller det verste.

- Det er sant. Det er virkelig himmel eller helvete.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!

Reklame

NÅ: 60 % på kule badebukser

Kommentarer til denne saken