Å google, twitre, poste på Facebook eller blogge, eller det å følge andre, har blitt en naturlig del av vår hverdag. Vi kan liksom ikke få nok, og vi forsøker så godt vi kan å gjøre flere ting på samme tid, eller strekke døgnets timer for å klare å henge med på alt sammen. Men hvor sunt er det egentlig å være oppdatert på alt?

Lær å huske - Hjerneklubben.no

Manisk sjekking
Blogger Nina Shen Rastogi skrev på sin blogg på DoubleX at hennes kjæreste truet med å gjøre det slutt, dersom hun ikke holdt opp med å sjekke kjendisfakta på sin iPhone, hver gang de var ute og spiste middag sammen. Mange kjenner seg igjen i dette, og i en artikkel i det amerikanske magasinet Slate.com prøver forskere å gi oss en forklaring på hvorfor vi blir så hekta på disse tjenestene.

Vi som rottene
«Det kan best sammenlignes med de legendariske rottene som gjentatte ganger trykket på en hendel, for å gi seg selv et elektrisk støt. Mens vi skriver og søker på nettet stimulerer vi det samme systemet i hjernen, som forskere snublet over ved en tilfeldighet for 50 år siden, når de gjorde forsøk på rotter.

I 1954 jobbet James Olds og hans team i laboratoriet på McGill University, hvor de studerte rotters læring. De satt en elektrode i hjernen på rotten, og sjekket reaksjonen hver gang den gikk i et hjørne av buret hvor den fikk et elektrisk støt. En dag ble sensoren ubevisst satt inn på feil sted, og rotten viste seg å returnere til hjørnet hvor den ble gitt et sjokk, igjen og igjen. Etter hvert fant Olds ut at dersom man festet sensoren på siden av hypothalamus, og rotten fikk lov å presse på utløseren selv, så ville den gjenta handlingen til den døde.», skriver artikkelforfatter Emily Yoffe.

Olds trodde på lik linje med mange andre, at han hadde funnet hjernens nytelsessenter. Dette ble senere motbevist av nevropsykologen Jaak Panksepp, som etter flere tiår med forskning endte med å kalle denne emosjonelle tilstanden for «søkende».

Øk din IQ, forbedre hukommelsen og lær raskere

Dopamin
Det er dopaminen i kroppen vår som fører til at vi ønsker å gjøre ting igjen og igjen, bare fordi det gir oss en god følelse å forsøke å oppnå noe. Dette gjør vi selv om premien eller ervervelsen i seg selv ikke er så stor. Et eksempel er folk som for eksempel deltar i kryssord- eller quizkonkurranser uten å sende inn svaret på oppgaven, fordi det er det å mestre oppgaveløsningen som gir tilfredsstillelse.

Fordi dopaminen aldri gir oss noen slags metthetsfølelse, gjentar vi handlingen på ny og på ny. Tilfredsstillelsen heller ikke i selve oppnåelsen, men i forstadiet hvor man streber etter å oppnå noe.

Slår man opp på Google hver gang man ikke husker et navn på en kjendis, eller følger for eksempel Britney Spears på Twitter, er det dopaminen som driver oss. Når man har fått svaret eller lest den siste posten befinner man seg kanskje ikke i den euforiske tilstanden man skulle forvente, men fortsetter allikevel fordi man blir drevet fram av dopaminen.

«Wanting» og «liking»
Kent Berridge, professor i psykologi, har i over tyve år forsket på hvordan hjernen oppfatter nytelse. I likhet med Panksepp har også han kommet fram til at det ikke var belønningen som motiverte rottene til å gi seg selv elektriske sjokk igjen og igjen. Han og flere andre forskere har funnet ut at hjernen til et pattedyr kan deles i to, en del som kan kalles "wanting" og en del som kan kalles "liking".

«Liking»-systemet mener Berridge er hjernens belønningssenter, og her er det vårt opioidsystem heller enn vårt dopaminsystem som blir stimulert. «Wanting»-systemet er det som motiverer oss til å søke, med dopaminen som en bunnløs bensintank.

Hjernen er konstruert slik at den lettere blir stimulert enn tilfredsstilt, og av den grunn er det lettere å søke i det uendelige, enn å oppnå en euforisk tilstand man kan slå seg til ro med.


Mennesket - en søkemaskin
Dersom mennesket er en søkemaskin, så har vi altså nå laget de perfekte verktøyene for å søke i det uendelige. Dette burde være et varsku til oss selv.

Temple Gradin skriver i boken «Animals in Transelation»: «På samme måte som en katt vil jakte i det uendelige på en rød prikk fra en laserpenn på veggen, vil menneskene søke i det uendelige etter unyttig informasjon. Ville katter vil aldri drive med slik «useless behaviour» som det å jakte på en laserprikk er - den vil jakte på en mus og ikke løpe i sirkler i en evighet. Slik tankeløs oppførsel som å jage en rød prikk gjør en katt mindre tilbøyelig til å oppfylle sine virkelige behov, fordi det kortslutter intelligent jakt på det nyttige eller verdifulle.»

Det å jakte etter små biter av informasjon som vi mennesker i dag gjør, kan på samme måte ikke kalles intelligent jakt på noe nyttig eller verdifullt som virkelig gir oss tilfredsstillelse. Det er jo strengt tatt ikke nyttig å vite at en venn var full i helgen, eller at kusinen din er hjemme og kjeder seg. Derfor sammenligner forskerne vår søken etter denne unyttige informasjonen som en mus eller hamster sitt løpehjul - noe vi kan holde på med i evighet, uten å egentlig oppnå noe.

Redd for at du leser for mye unyttig informasjon? Test hjernen din her!

Underholdende hjernetrening
Vær kritisk til hva du leser, og lær gode teknikker for å huske bedre og øke konsentrasjonen på Nettavisens Hjerneklubben.no. Med nye teknikker lærer du også hvordan du kan få høyere IQ, bli en ekspert i hoderegning eller lære spansk på 1-2-3.

Nysgjerrig? Les mer om Hjerneklubben.no her.