Pressens faglige utvalg behandlet tirsdag ørgen Lorentzens klage som gjaldt to av programmene i NRKs programserie Hjernevask hvor programleder Harald Eia forsøkte å besvare spørsmålet: Er vi født sånn eller blitt sånn – hvorfor oppfører vi oss slik vi gjør?
Etter en drøy times diskusjon kom utvalget frem til at NRK ikke har opptrådt på en måte som strider mot de presseetiske normene. Her finner du utvalgets uttalelse.
Jørgen Lorentzen mente NRK ikke redegjorde for premissene; blant annet skal han ikke ha blitt fortalt at internasjonale forskere skulle kommentere hans uttalelser. Slik klageren ser det, har NRK også kryssklippet på en slik måte at hovedinnholdet i det han sa ikke er korrekt gjengitt. Klageren påpeker dessuten at en uttalelse som viste til én konkret studie, i programmet fremstår som en kommentar til en rekke forskere. For øvrig mener han at saklighetskravet er brutt ettersom NRK heller ikke redegjorde for «programmets karakter eller tendens».
NRK avviser klagen og anfører at intervjuobjektene ble godt informert om både premissene og temaene for intervjuene. Redaksjonen vedgår imidlertid at den ikke fortalte om sin kritiske agenda, men påpeker at klageren «fikk bruke sin tilsvarsrett» og kommentere de andre forskernes perspektiver, samt at han også ble tilbudt å lese manus i sin helhet i forkant av programmet. Slik NRK ser det, har redaksjonen heller ikke kryssklippet, men redigert og klippet på vanlig måte slik at hovedbudskapet i klagerens uttalelser samsvarer med det som fremkommer i råmaterialet.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at NRK har hatt en kritisk agenda, noe som med tydelighet også fremgår av dramaturgien i programmene.
Videre skriver utvalget:
«Isolert sett er dette ikke i strid med de presseetiske normene; det må være opp til enhver redaksjon å bestemme hvordan en sak skal vinkles. Det kan heller ikke være et krav at pressen på forhånd skal informere sine kilder om hva man eventuelt ønsker å avsløre. Et slikt krav ville umuliggjort gravende journalistikk. Dessuten er det å innta en kritisk holdning og stille spørsmål grunnleggende i journalistikken, og derfor ikke noe som burde overraske.
En kritisk agenda forutsetter imidlertid at det ytes en viss rettferdighet mot den som kritiseres. Dette er også bakgrunnen for at Vær Varsom-plakaten stiller krav til pressen når det gjelder hvordan den kritiserte skal få komme til orde.
Slik utvalget ser det, er de påklagede programmene utvilsomt tendensiøse i sin fremstilling, i disfavør klageren. NRK har ikke bestrebet seg på å gi et nyansert bilde av klagerens synspunkter. Det er samtidig et faktum at pressen må forenkle, alt kan ikke tas med, noe som kan være ekstra krevende i forbindelse med omtale av forskning, ettersom den gjerne inneholder en rekke reservasjoner. Selv om NRK kunne tatt med flere av klagerens uttalelser, må det avgjørende i en presseetisk vurdering være hvorvidt meningsinnholdet er endret av klippingen.
Utvalget merker seg at NRK enkelte steder har valgt ut uttalelser der klageren ytrer seg på generelt grunnlag, og redigert disse inn i tilknytning til omtale av én bestemt forskers studie, slik at man får et inntrykk av at klageren kommenterer denne ene. På generelt grunnlag vil utvalget advare mot klipping av denne typen. I det påklagede tilfellet må utvalget imidlertid legge vekt på at klagerens hovedpoeng er formidlet, og utvalget kan ikke se at meningsinnholdet er endret på en presseetisk uakseptabel måte. Utvalget kan heller ikke se at nyanser som fremkommer i råmaterialet endrer på dette inntrykket.
NRK har ikke brutt god presseskikk.»