Gå til sidens hovedinnhold

Sto IBM bak holocaust?

Det finnes mange konspirasjonsteorier, men denne har fått stort fotfeste.

IBM har akkurat fylt 100 år. På deres nettsider kan man lese selskapet historie gjennom årene, om hvordan de lanserte strekkodene, fikk datamaskinene opp og frem - og svært mye mer.

Det du ikke får lest så mye om er selskapets tilknytning til Hitlers regime. I historien får du kun informasjon om at de i 1933 åpnet en fabrikk i Berlin, Tyskland. En forfatter, Edwin Black, har gått så langt som å hevde at selskapet er moralsk medskyldig i Holocaust.

Før vi drar konklusjonen så langt, her er det noen ubestridte fakta.

Berlin i 1933

Som IBM selv sier i sin historie, åpnet selskapet en fabrikk i Berlin i 1933 (med et lokalt selskap: Deutsche Hollerith Maschinen Gesellschaft). Det er samme året Hitler ble kansler i Tyskland. Akkurat det er selvfølgelig relativt tilfeldig, selv effektive IBM klarer ikke å sette opp en fabrikk og et selskap uten at noe hadde skjedd før.

For å forstå hele bakgrunnen for påstanden om deres involvering med Nazi-Tyskland, må man altså skru klokken enda lenger tilbake.

I 1910 ble en amerikansk hullkortteknologi lisensiert bort til Willy Heidinger i Tyskland, som startet Deutsche Hollerith Maschinen Gesellschaft. Omtrent samtidig ble hullkortselskapet som eide teknologien i USA solgt til amerikaneren Charles Flint, som slo sammen fire selskaper til CTR. (Selskapet skiftet navn fra Computing-Tabulating-Recording Company til International Business Machines i 1924.)

Hyperinflasjon ga tysk IBM

I 1923, på grunn av hyperinflasjonen i Tyskland, solgte det tyske selskapet sine aksjer til CTR/IBM - og ble et underbruk av IBM. Willy Heidinger styrte den tyske divisjonen, og var visstnok etter hvert en stor Hitler-sympatisør, noe han - hvis det er sant - ikke var alene om på den tiden.

I 1933 åpnet altså IBM sin første fabrikk i Tyskland. I april i 1933 startet en stor demografisk undersøkelse av befolkningen i Tyskland, hvor man brukte IBMs hullkort-teknologi.

Denne demografiske undersøkelsen ble senere brukt av Hitler-Tyskland til å luke ut «uønskede elementer.» Det samme ble gjort i de okkupperte områdene som Tyskland tok over under krigen. IBM har bekreftet at de er kjent med at deres teknologi ble brukt i disse demografiske undersøkelsene.

Det forfatteren Edwin Black hevdet i 2001 var at IBM hadde gjort en strategisk allianse med Hitler-Tyskland, og var fullstendig klar over hva dataene skulle brukes til. IBM, på sin side, mener at de ikke kan holdes ansvarlig for hva deres hullkort-teknologi ble brukt til.

En presentasjon av Blacks teori får du under:

HTML EMBED

Uansett er det liten tvil om at Hollerith-teknologien (som hullkort-teknologien kalles) ble brukt i konsentrasjonsleirene. Alle leirene hadde sitt eget nummer som var en kode fra systemet:

Auschwitz — 001; Buchenwald — 002; Dachau — 003; Flossenbürg — 004; Gross-Rosen — 005; Herzogenbusch — 006; Mauthausen — 007; Natzweiler — 008; Neuengamme — 009; Ravensbrück — 010; Sachsenhausen — 011; og Stutthoff — 012 (se også video under).

Hvor mye IBM visste om hva deres teknologi ble brukt til, eller hva man ønsket å bruke den til, er svært diskutabelt. I årene 1933-1945 var det faktisk få som visste at Hitler-Tyskland hadde konsentrasjonsleire med uønskede elementer.

Det som faktisk skjedde i Tyskland, var en enorm økonomisk vekst som IBM var med på. I tillegg, før USA ble med i krigen, var det svært mange amerikanske firmaer som var aktive i Tyskland (Coca-Cola, Standard Oil, Opel (eid av General Motors), Ford et cetera.)

Eksempelvis: Drikken Fanta ble laget av den tyske divisjonen av Coca-Cola siden de ikke lenger kunne produsere den brune drikken under andre verdenskrig.

Under kan du se informasjon om flere amerikanske selskaper i Hitler-Tyskland (og IBMs svar):

HTML EMBED

Som IBMs talperson sier:

- Du selger datamaskiner som kan brukes på mange forskjellige måter, og du håper de blir brukt på en positiv måte.

Er du inspirert til å lære mer om selskapers historie, kan du begynne å se på denne (totalt 23 videoer på Youtube, dokumenteren «The Corporation»):

HTML EMBED

Kommentarer til denne saken