På lørdag runder vi to år siden Erna Solberg-regjeringen måtte innføre de mest inngripende tiltakene i våre liv siden andre verdenskrig i møte med et ukjent og dødelig virus.
Den store pandemidagen.
Nordmenn mistet jobbene, økonomien stagnerte og situasjonen var preget av stor usikkerhet.
Nå, to år senere, står vi igjen med ringvirkningene og kan se klarere hvordan pandemien har påvirket arbeidslivet og familielivene våre.
Bekymringsfullt
En undersøkelse av HR Norge og Kantar viser at kvinnene har tatt støyten under pandemien. Kvinner opplever mer stress, slitasje og bekymringer etter pandemien.
– Korona har ført til et bekymringsfullt tilbakeskritt for likestilling, sier Even Bolstad i HR Norge.
HR Norge og Kantar har delt den yrkesaktive befolkningen inn i tre grupper: De slitne og frustrerte (31 prosent), De mestrende (51 prosent) og de som har kommet styrket ut av det (18 prosent).
I gruppen med «slitne og frustrerte» fant de flest kvinner.
Den besto av 35 prosent kvinner og 29 prosent for menn. Trenden er enda verre for yngre kvinner.
Jo yngre kvinner, jo mer slitne og frustrerte. Blant kvinner i aldersgruppen 30-44 øker andelen til 42 prosent, og til hele 44 prosent blant dem under 30 år.
- Dette er nedstemmende, og det er ingen tvil om at kvinner, spesielt de yngre, har tatt mye av støyten under pandemien, sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge.
«De mestrende» har vært seniorene, og der er menn over 60 overrepresentert.
Organisasjonspsykologen understreker at kjønnsforskjellen har overrasket han mest.
- Jeg trodde ikke den skulle være så tydelig.
- Kan det være andre årsaker enn kjønn? For eksempel at de er tryggere i stillingene sine, frykter ikke å miste jobben og dermed kan sitte roligere i båten?
- Forutsetningene har vært ulike. De har hatt mulighete til å sitte roligere i båten. De kan flyte på de utgangspunktene de har, sier Djupvik til Nettavisen.
Les også: Derfor feiret jeg ikke kvinnedagen i går
- Menn må ta mer ansvar
I tillegg er det store forskjeller blant kvinner og menn på når de ble spurt om de har opplevd mer stress, bekymringer og dårligere livskvalitet
26 prosent av menn oppgir at de har det.
Tallet hos kvinner er langt høyere og ligger på 38 prosent.
Nesten halvparten (44 prosent) av kvinner mellom 30 og 44 år oppgir mer stress, bekymringer og dårligere livskvalitet. Blant dem under 30 år er tallet hele 54 prosent.
- Dessverre ser vi at pandemien har skjøvet likestillingen tilbake både i yrkeslivet og på hjemmebane, og det bekymrer meg. Den som har trådt til for å få familielogistikk, hjemmeskole og andre oppgaver til å rulle under pandemien, er i stor grad mor. Nå må menn ta mer ansvar og trå til hjemme. Men det er også kvinners ansvar å utfordre, stille krav og slippe til menn. Dette er min oppfordring på Kvinnedagen, sier Bolstad.
Kvinner har fått stress på begge fronter.
- Jobben gir stress og så kommer man hjem til en hjemmesituasjon som er stressende. De har vært mest utsatt. Her har kvinner kommet dårligere ut enn menn, sier Djupvik.
Det oppsummeres med ett ord. Dobbeltarbeid.
- Et spørsmål vi glemte å stille er, har dere likestilling i hjemmet? Mye tyder på at det ikke er slik. Pappa har fortsatt å jobbe, mens mamma har jobbet dobbelt, legger Bolstad til.
Les også: Her er skrekkregnestykket husholdningene ikke vil se
- Tallene er illrøde
Nesten en av tre har opplevd en høyere arbeidsbelastning under korona. For kvinner under 30 år er tallet høyere og ligger på 38 prosent. For kvinner mellom 30 til 44 år oppgir nesten 1 av 2 (46 prosent) at de opplever høyere arbeidsbelastning.
- Disse kvinnene i fertil alder er de som virkelig har fått trykket, sier Djupvik.
Trenden er spesielt synlig i en bransje.
- Bransjer med stort og langvarig press på bemanning, høy smitterisiko, ingen mulighet for hjemmekontor og mangel på fleksibilitet har ført til stor slitasje hos arbeidstakere, forklarer Harald Sørgaard Djupvik, organisasjonspsykolog i Kantar.
- Belastningen har vært spesielt stor i yrker hvor kvinner er sterkt overrepresentert. Dette er ansatte i barnehage og skolen, helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester. Her ser vi at svært mange, fra 46 til 53 prosent, oppgir at de er slitne og frustrerte, legger han til.
Helse, undervisning og omsorgstjenester har hatt den verste belastningen.
- Tallene er illrøde, sier HR Norge-sjefen Bolstad.
I tillegg har yngre kvinner med tre barn eller mer blitt ekstra preget.
- De har det ikke bra, understreker Bolstad.
- Når man kommer under press kommer «default» inn og «default» er at kvinner tar seg av hjemmearbeidet.
En trygg jobb er viktig
Psykologen mener de som har klart seg bra har hatt gode forutsetninger til å gjøre det.
- De har hatt stabil jobb og ressurser på hjemmebane som gjør at de har hatt muligheten til å sitte i ro og fred. Det handler om rammebetingelser. De som har vært ressurssterke fra før har klart seg bedre, sier Djupvik.
Yrkene hvor flere oppgir å ha det bra er kommunal forvaltning, industri og finans.
Fremover vil vi arbeidstakere prioritere basisbehov.
- Det å ha en trygg, fast stilling er viktig. Tryggheten i jobbsituasjonen er viktig, sier Djupvik.
Samtidig ønsker man å være mer sammen med familien, og ha tid til psykisk velvære og hobbyer.
- Vi ønsker muligheten til å velge fleksible ordninger, og prioritere fritid og familie.