Gå til sidens hovedinnhold

Humørløse franske helter

Den nye filmen om Asterix og Obelix mangler humøret fra tegneseriene.

Asterix og de olympiske leker (Astérix aux jeux olypiques) - Frankrike, 2008. Regi: Frédéric Forestier og Thomas Langmann. Med: Clovis Cornillac, Gérard Depardieu, Michael Schumacher, Alain Delon / Espen Beranek Holm, Anders Hatlo, Harald Mæle, Jannicke Kruse Jåtog

Aldersgrense: 7 år

Galleren Heltpåtuppix elsker den greske prinsesse Irina, men faren hennes har bestemt at hun skal gifte seg med Brutus, sønn av Julius Cæsar. Da Heltpåtuppix forteller at han er en sportslig kar, overbeviser Irina faren om å la henne gifte seg med vinneren av de olympiske leker.

Dessverre er ikke Heltpåtuppix så sterk som han først påsto - men med gallernes trylledrikk kan han lett bli sterkere enn alle konkurrentene. Så sammen med Asterix, Obelix og et par andre gallere, reiser han til Olympia.

Brutus oppdager imidlertid bruken av trylledrikk, og han sørger for at det blir ulovlig å bruke doping. Men har Brutus selv rent mel i posen?

«Asterix og de olympiske leker» er den tredje ikke-animerte filmen om de franske heltene. Igjen møter vi Gérard Depardieu som Obelix, men de øvrige skuespillerne er byttet ut.

Tegneseriene og tegnefilmene om Asterix og Obelix er fulle av humor og sjarme. Dessverre har dette forsvunnet underveis når virkelige mennesker tar over rollene. Asterix er rett og slett kjedelig og Obelix er langt fra så morsom som han skal være. Heller ikke de andre karakterene har beholdt originaliteten fra tegneserien. Ikke engang Trubadurix er så irriterende og talentløs som vi er vant til.

Noen morsomme øyeblikk er det imidlertid gjort plass til. Det er morsomt å se Zinèdine Zidane med eyeliner og parykk som forlanger å få et kyss av en mann. Idéfix forsøk på å sjekke opp en puddel er veldig søt. Og Brutus gjentatte forsøk på å ta livet av faren, får deg til å trekke på smilebåndet.

Den norske dubbingen vil gjøre filmen enklere å forstå for de minste. Men for et voksent publikum ser det bare dumt ut. De norske ordene stemmer dårlig overens med leppebevegelsene, og trolig forsvinner flere morsomme poenger ved at de originale stemmene er byttet ut. Er du stor nok til å forstå undertekster, kan det er derfor være en fordel å se den franske versjonen.

Regissørene Frédéric Forestier og Thomas Langmann burde brukt litt mer tid på å sette seg inn i René Goscinny og Albert Uderzos fantastiske univers før de lagde filmen.

Reklame

Enormt salg på alt du trenger til løping