Gå til sidens hovedinnhold

Hvor mye er livet verdt?

Hvor mye er et ekstra leveår verdt? Det er et spørsmål som tvinger seg frem, selv om få har lyst til å diskutere det.

(NA24-KOMMENTAR): Professor Ivar Sønbø Kristiansen forsøkte i sommer å dra i gang en debatt om maksimalpris på livsforlengende behandling i helsevesenet.

Farligere minefelt er det vanskelig å tråkke inn i, og forslaget ble da også oppskriftsmessig sablet ned av både leger og politikere. Fremskrittspartiet fastslo, som vanlig, at «Norge har mer enn nok penger».

I klartekst: Vi trenger ikke prioritere ut fra kostnader. Men det er både en tvilsom beskrivelse av dagens situasjon, og et naivt syn på fremtidens utfordringer, ettersom stadig mer avansert – og dyr – behandling vil kunne forlenge livet til mange av oss.

Faktum er at det allerede i dag skal prioriteres basert på kostnader. Vi har et eget Prioriteringsråd, som forvalter en forskrift hvor det spesifiseres at retten til behandling avhenger av at «de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt.»

Kraftig utgiftsvekst
Mye tyder likevel på at slike generelle retningslinjer ikke er nok til å bremse utgiftsveksten i helsevesenet. Norske sykehus er på vei mot et nytt år med milliardoverskridelser.

I 1960 brukte vi 3 prosent av bruttonasjonalprodukt på helse. De siste årene er tallet rundt 10 prosent, ifølge OECD.

Samtidig har helseutgiftene i Norge økt mer enn i sammenlignbare land. I tiårsperioden fra 1995 til 2004 økte helseutgiftene i Norge med 110 prosent. I våre nordiske naboland var veksten i området 55-65 prosent, stadig ifølge OECD. Mens vi på midten av 1990-tallet brukte omtrent like mye på helse som våre naboland, ligger vi nå mye høyere.

Angir beløp
Storbritannias variant av Prioriteringsrådet, National Institute for Health and Clinical Excellence, har gått et stykke i retning av å tallfeste akseptable kostnader. Selv om rådet ikke setter en maksimalpris på behandling, har man gjort det klart at man vil trenge spesielt gode grunner for å godta en behandling som koster mer enn 25.000-35.000 pund for hvert år med full livskvalitet, noe som tilsvarer rundt 300.000-425.0000 kroner.

Professor Sønbø Kristiansen foreslo på sin side en maksimalpris på 350.000 kroner for et ekstra år.

Kanskje er beløpet for lavt i oljelandet Norge, og kanskje er det for brutalt å sette en absolutt grense.

Men så lenge behandlingen i hovedsak er gratis for den enkelte pasient, vil etterspørselen være nærmest ubegrenset, og vi vil fortsette å se en eksplosiv vekst i ressursbruken i helsevesenet. Noen må prioritere, og det må være bedre at prioriteringen gjøres systematisk og gjennomtenkt enn tilfeldig og urettferdig.

Professor Sønbø Kristiansen forsøkte å reise en vanskelig, men viktig, debatt. Som politikerne altså ikke tør ta. Ennå.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Enstemmig uklart om gasskraft
Slik starter du ikke blad
Kloke ord fra Stoltenberg
Selg Alt Sammen
Hurra for jobbkutt!
Sekstimersillusjonen
Dette bør oljefondet eie
Løp når du hører sauebjelle
Osama bin Fiasko
Kastrert av Valla
Fortjent innsidesmell
Europas viktigste politiker
Forskning eller politikk?
Riktig diagnose, tvilsom behandling
Stalin på jordet
Fremmedfrykt i næringslivet
Gjedrems gradestokk
Guru med grums i glasskula
Alt var bedre før
Kraftsosialister i forbrukerforkledning

Reklame

Her får du tak i den nye Pondus-boka