Gå til sidens hovedinnhold

Inn i kulden

Lasse Hallström vender hjem for å surfe på den skandinaviske krimbølgen.

HTML EMBED

SE VIDEO:Klikk på playknappen over for å se traileren til «Hypnotisøren».

Hypnotisøren - Sverige 2012- Regi: Lasse Hallström. Med: Tobias Zilliacus, Mikael Persbrandt, Lena Olin, Helena af Sandeberg, Jonatan Bökman, Oscar Petterson, Eva Melander

Aldersgense: 15 år

Med svenske Millennium, danske Forbrytelsen og norske Hodejegerne har såkalt scandi noir slått an for fullt blant film- og tv-publikummet i det store utland.

Derfor er det kanskje ikke så rart at Lasse Hallström, som har en solid internasjonal karriere med filmer som Mitt liv som hund, Hva er det med Gilbert Grape, Siderhusreglene, Casanova og Laksefiske i Yemen, har reist hjem for å lage sin første film i Sverige på 24 år, basert på pseudonymet Lars Keplers suksesskrim Hypnotisøren.

Det begynner naturligvis med et mord, eller rettere sagt flere. Noen har forsøkt å utrydde en hel familie i en forstad til Stockholm, men tenåringssønnen er stadig i live – om enn ikke ved bevissthet. Den finsksvenske kriminaletterforskeren Joona Linna (Tobias Zilliacus) tar saken før han formelt settes på den, og forfølger et tips om at den uortodokse og tilbaketrukne legen Erik Bark (Mikael Persbrandt) muligens kan få gutten i tale gjennom hypnose. Tiden er selvsagt knapp, for snart dukker det opp flere familiemedlemmer i umiddelbar fare for å bli den ukjente morderens neste offer.

Hypnotisøren er velfortalt skandinavisk krim, slik både vi her hjemme og mange der ute kjenner og elsker det. Den relativt ferske Tobias Zilliacus er et funn i hovedrollen, og Mikael Persbrandt er som sedvanlig svært habil i tittelrollen. Det er imidlertid Hallströms kone Lena Olin, i rollen som hypnotisørens frustrerte frue, som leverer filmens mest intense og imponerende skuespillerprestasjon.

Et mindre dramaturgisk problem, er riktignok at Persbrandts hypnotisør og Zilliacus etterforsker snart begynner å kjempe om plassen som filmens mest sentrale karakter. Med det resultat at sistnevnte tidvis skyves ut i kulden.

Noen plottløsninger er dessuten i overkant enkle, og ikke alle vendinger fullt så overraskende som man kunne ønske seg. Og når vi på et tidspunkt forflytter oss fra den kalde storbyen til snøscootere på vidda, kan Hallström anklages for å melke hjemlandet for litt vel mye av hva det er verdt.

Men Hypnotisøren er like fullt en bunnsolid og kledelig kjølig kriminalfortelling, med en hovedperson vi gjerne følger i flere filmer framover. Da sikter jeg altså til etterforsker Joona Linna, i Tobias Zilliacus skikkelse.

Kommentarer til denne saken