Gå til sidens hovedinnhold

Ingen nettkjenning

«Goal!» treffer mål, men scorer ikke. Dette blir for mye søtsuppe for både fotballfans og alle andre.

Goal! – Storbritannia 2005. Regi: Danny Cannon. Med: Kuno Becker, Stephen Dillane, Alessandro Nivola, Anna Friel, Marcel Iures, Sean Pertwee, Lee Ross, Stephen Graham, Kevin Knapman, Kieran O'Brien, Cassandra Bell, Tony Plana, Miriam Colon, David Beckham, Raul, Alan Shearer, Zinedine Zidane.
Aldersgrense: Tillatt for alle.

Vi møter fotballtalentet Santiago Munez (Kuno Becker) som stjerne på løkka i Los Angeles. Han har kommet inn i landet på ulovlig vis over grensa til Mexico og drømmer om en gang å bli fotballproff.

Når den tidligere storspilleren Glen Foy (Stephen Dillane) får se gutten briljere, får han etter mye om og men sjansen i Newcastle United. Veien dit er ikke så enkel, selv for en med uvanlige kvaliteter.

Filmteamet har jobbet hardt for å gjøre fotballkampene så ekte som mulig. Her blandes reelle kamper og ekte fotballproffer inn i filmens handling, men de er ikke like heldig hele tiden.

Når skuespillerne spiller fotball mangler mye av ballfølelsen og intensiteten. Når fotballproffene skal spille seg selv utenfor banen blir det utrolig stivt og tilgjort. Stjerner som David Beckham, Raul, Alan Shearer og Zinedine Zidane gjør det helt klart bedre med beina.

Vårt fotballtalent ruller rundt med ballen og scorer mål, men det virker som om de fortsatt lager film på løkka. Noen finter her og piruetter der, hjelper ikke på den finfølelsen som vakker fotballkunst i enkelte øyeblikk kan få frem.

Utenfor banen blir fotball gjerne litt søtsuppe. «Goal!» er ikke noe unntak. Her pøses det på med familieproblemer og et kjærlighetsforhold som er like usikkert som en fotballkarriere.

Filmen er ellers en orgie i mediaskapte myter om fotballproffens livsførsel og status. Både diskoløvene og streitingene har fått plass, mens vågale tekstmeldinger har falt helt ut av manus. John Arne Riise får allikevel sin plass i filmhistorien der han stiller seg i muren foran Liverpool-målet.

Verden over fascinerer fotball både liten og stor - uansett kjønn. Denne første delen av en filmtrilogi kommer garantert ikke til øke interessen nevneverdig. Dette er i beste fall en fin promoteringsfilm for det internasjonale fotballforbudet (FIFA). De har i alle fall lagt mye penger i denne følelsesladde filmen uten ekte fotballsjel.

Kriteriet for å lage en fotballfilm bør være å underholde i mer enn 90 minutter. «Goal!» er kjedeligere tidsfordriv enn å følge en middels dårlig fotballkamp. Heldigvis, for alle oss som elsker spillet.

Reklame

Dette påskeegget er nesten for godt til å være sant

Kommentarer til denne saken