Gå til sidens hovedinnhold

Ingen oversikt over gjeldsbomber

Forbrukerrådet sliter med å få oversikt over borettslagenes økonomi.

Forbrukerrådet er svært bekymret for økonomien i en rekke av de nye og mye omtalte borettslagene. Derfor har de satt seg fore å skaffe seg oversikt.

NA24 - din næringslivsavis

Men det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort.

700 spørreskjemaer sendt ut
Derimot har både kjøleskap og kjøkkenvifter blitt testet opp og ned av Forbrukerrådet.

- Er det ikke viktigere å undersøke økonomien i borettslagene enn å teste kjøkkenvifter?

- Det kan du si. Men å gjennomføre en slik undersøkelse tar alltid tid og det er kanskje vanskeligere enn å teste kjøkkenvifter, sier underdirektør i Forbrukerrådet i Bodø, Torgeir Øines til NA24.

Siden den nye borettslagsloven kom i august 2005, har 700 nye borettslag blitt etablert. Den nye loven gjorde det mulig å kontorstifte borettslag. Dette førte til at en rekke private aktører hev seg inn i dette markedet og bygget knøttsmå krypinn etter borettslagsmodellen. Det ble rapportert om en rekke problemer med de nye borettslagene, blant annet fryktet Forbrukerrådet for økonomien til de som kjøpte seg inn.

Derfor ble en undersøkelse satt i gang. Men snart et halvt år etter at NA24 skrev om det, finnes fortsatt ikke noen resultater.

Les mer: Bor i en gjeldsbombe

Forbrukerrådet har sendt ut 700 spørreskjemaer til de 700 borettslagene som har blitt opprettet etter at den nye borettslagsloven trådte i kraft i august 2005.

Etter første runde var svarprosenten så miserabel at de måtte sende ut spørreskjemaene til alle 700 styreledere en gang til. Etter andre runde er svarprosenten fortsatt dårlig. Akkurat hvor lav har Øines ikke oversikten over, men det er under halvparten som har svart.

Under halvparten har svart
- Vi må vurdere videre utvikling. Vi har ikke fått analysert om vi har tilstrekkelig med svar, sier Øines. Han tror noe av den lave tilbakemeldingen kan være på grunn av at flere av de 700 nyopprettede borettslagene ikke er i drift ennå, ved at de ikke et ferdigbygget, eller at det er problematisk å treffe rett styreleder.

Mange av disse borettslagene har byggherren som styreleder til alle leilighetene er solgt, dermed overtar de som har kjøpt seg inn og det kan ta tid før denne informasjonen blir oppdatert.

- Det er mye som er sagt som kommer frem etter hvert som markedet blir dårligere. Det er liten trøst i å si: Hva var det vi sa. Det er rett og slett en del prosjekter som ikke har vært spesielt gode, sier Øines.

Kvier seg for omtale
Her kommer han inn på en tredje årsak til lav svarprosent på undersøkelsen.

- For dem som bor i borettslag er det ikke noe stort poeng å lage mye blest, mange kvier seg for å lage oppstuss fordi det betyr verditap, forklarer Øines.

- Det er litt vanskelig å undersøke borettslagene, men i både Oslo og Bodø har mange hatt dårlig verdiutvikling. Og i et marked som flater ut vil de dårligste objektene merke det mest. Hvis du er nødt til å selge er potensialet for tap størst. Det største ankepunktet er at de legger opp til at du skal bo der i kort tid. Er det noe du bør ha når du kjøper bolig, er det en horisont på minst tre år, sier Øines.

Høy omsetningstakt
Et annet ankepunkt er størrelsen på flere av disse leilighetene. De har vært bygget helt ned i 13 kvadratmeter for en leilighet.

- Man skulle nesten tro at mange av borettslagene er opprettet for at meglerne skal ha noe å gjøre. De legger opp til høy omsetningstakt, sier Øines.

Dette gjør det også vanskelig å besette styreposisjonen, noe som er enda en årsak til lav svarprosent i undersøkelsen.

Reklame

Nå får du hotellrom, frokost og middag for kun 795 kroner