Gå til sidens hovedinnhold

Vakkert og inderlig

Inger Marie Gundersen venta lenge med å debutere for et større publikum. Nå er det titusener verden rundt som venter spent på hennes tredje visittkort.

Inger Marie
My Heart Would Have a Reason
Stunt Records/MusikkLosen

Musikkinteresserte i Arendal og dalstrøka innafor har kjent godt til Inger Marie Gundersen i mange, mange år. For alle oss andre venta hun like godt til hun blei 45 år med å debutere og «Make This Moment» så dagens lys i 2004. Oppfølgeren «By Myself» kom i 2006 og siden den gang har Inger Marie, som plateselskapet sikkert av internasjonale hensyn kaller henne nå, solgt et sted mellom 50.000 og 100.000 cder – mesteparten i Asia. Inger Marie har allerede turnert heftig der øst og lite tyder på at populariteten vil avta med «My Heart Would Have a Reason».

Det er en moden og voksen kvinne med et levd liv vi møter i sangene og tolkningene til Inger Marie. Nok en gang befinner hun seg i et grenseland med pop, jazz og singer/songwriter-tradisjonen som referanser. Når repertoaret inneholder låter som Johnny Nash-klassikeren «I Can See Clearly Now», George Harrisons «Something», «The First Time Ever I Saw Your Face», Bob Marleys «Turn Your Lights Down Low» og Stings «Why Should I Cry for You» i tillegg til vakkert originalmateriale, så er utgangpunktet for nok en suksess avgjort til stede.

En viktig suksessfaktor her er fingerspitzgefühlen til produsent og gjestegitarist Georg Wadenius med fartstid fra Blood, Sweat & Tears, Aretha Franklin, Steely Dan, Luther Vandross og gudene vet hva og hvem. Den kvinnen som har greid å lokke den usedvanlig dyktige og smakfulle musikanten til Norge, er verdt et svært godt glass vin – noe jeg er sikker på at for eksempel også Silje Nergaard, som har brukt Wadenius mye og gjerne, også vil være enig i.

Inger Marie synger veldig nedpå og hennes lett nasale uttrykk er det mye livsvisdom og ekthet i. Det er lett å bli forført av musikken og måten hennes å synge på, men der ligger også platas svakhet: Det aller, aller meste foregår i et nedstemt ballade/medium-tempo – det er vakkert, men framstår etter hvert noe enstonig. Litt større variasjon i materialet og i temperaturen på tolkningene ville ha løfta resultatet ytterligere.

Med seg har Inger Marie sitt faste og meget lojale band samt stjernetrompeter Mathias Eick og sin sønn Øivind G. Stømer på saksofoner og ikke minst Wadenius på gitar der det passer.

Inger Marie har mye på hjertet og har evnen til å melde det på et vakkert og inderlig vis.

Reklame

Er dette årets beste påskeegg?

Kommentarer til denne saken