Gå til sidens hovedinnhold

Inni Torsheims håve

Oddvar Torsheim sine øyne spraker i liv og fortellerglede. Den andre sine er er døde og ligger et stykke fra hverandre.

(iBergen.no ) Oddvar Torsheim - denne multikunstneren fra Sogn og Fjordane - blir vanligvis blandet mottatt. Det er ikke noe nytt. Slik var det også på Madam Felle denne ene kvelden i helgen, selv om de langt fleste hang med. Alt etter hvem man spør er karakteristikken av hans kunster - enten det er på lerret eller scene - alt fra gal manns ralling og verk til det rett ut geniale.

LIv og død
Den andre hovedattraksjonen denne kvelden er hans rake motsetning tilsynelatende. Den en gang så krøllede manken er borte og huden er mer gusten gul enn brun. Thorsheim er urkraft og liv, den andre er mer - ja, død.

Der Torsheim legger ut om "Nynorskens skog" - en absurd omskriving av Beatles' Norwegian Wood, befolket med alt fra Edvard frå Hoem og Marie Takvam til Aasen og Vinje - blir det aldri noen skog der den andre er. Han spiser hver spire før den får vokse til.

Støt og stonging
Bare når Torsheim tar fram trekkspillet og støter hardt på de rette plassene aner vi at de muligens likevel er i slekt, langt bort.

- Bestemor mi hadde 11 born. Så du skjønnar at det har blitt litt av kvart, kauker Torsheim.

Før han kaster seg over Bob Dylan i samme slengen. Uten playback, men med munnspill og dieselmotor, som han kaller barnepianoet med rytmeboks han har funnet på toys 'r' us.

A Changing
Den andre ligger helt stille idet vi begynner å se nøyere på ansiktet hans. Knivene er slipte. Øyet er lukket. Oppgitt over hvordan The Times They Are A Changing kan ha ført ham hit. I form av Mari Maria og en 68 åring fra Førde. Vi viser ingen nåde

Torsheim sine øyne er i ferd med å poppe ut i ren villskap. Ingen ville våge å sette kniven i ham. Og munnspillstøtene er som stonging. Gang på gang. Inn i sjelen på Bob Dylan. Og inn i vår evne til å skille skitt og kanel.

Kulturlandskap
Oddvar Torsheim er et helt kulturlandskap alene. Måtte det aldri gro igjen. Det er en gedigen utfordring for våre smale håve.

Det andre kulturlandskapet får det andre smalehåve ta seg av. Og han som ligger på tallerken har gjort sitt. For en kombinasjon. Torsheim og stongevéren. Smalahåve og Nynorskens skog.

Tør vi se det inn i øyet? Og spise det?

Reklame

Kurs: Slik handler du Bitcoin