Den mest leste artikkelen på nettsidene til Illustrert Vitenskap er en IQ-test med tittelen «Hvor intelligent er du?». Og det er ikke tilfeldig, mennesket har i alle tider vært opptatt av å forbedre seg selv, og vi bruker mye energi på å få bedre hukommelse, konsentrasjonsevne og intelligens.

Men er det egentlig så smart å bli smartere?

3290505

Vi er godt kjent med stoff som gjør oss skarpere, som ritalin og koffein. Et nytt stoff eller en ny teknologi som betydelig kan øke menneskets hjernekapasitet, kan være farlig, hevder forskerne Thomas Hills ved universitetet i Warwick og Ralph Hertwig ved universitetet i Basel.

Hvorfor er vi ikke smartere allerede?

I en artikkel publisert i fagtidsskriftet Psychological Science tar Hills og Hertwig til orde for at en økning i tenkeevne mest sannsynlig vil få problematiske følger.

- Mange mennesker er interessert i stoff som kan forbedre kognisjon på ulike måter, men det virker naturlig å spørre «Hvorfor er vi ikke smartere allerede?», sier Thomas Hills.

For å prøve og finne svaret på det spørsmålet, har forskerteamet sett på evolusjonen, hvor vekselvirkninger synes å være normalen. Det hadde for eksempel vært fint å rage åtte meter over bakken, men de fleste hjerter klarer ikke å pumpe blodet så høyt. På samme måte mener forskerne det er begrensninger for hvor høy intelligensen kan bli.

For mye av det gode

Et av eksemplene Hills og Hertwig gir, er effekten av stimulerende stoffer som ritalin og amfetamin. Disse stoffene kan øke konsentrasjonsevnen til mennesker, men de fungerer best på mennesker som i utgangspunktet sliter med å følge med. Folk med allerede høy konsentrasjon, kan faktisk oppleve at slike stoffer senker evnen til å konsentrere seg.

Dette mener forskerne tyder på at det finnes en øvre grense for mye et menneske kan eller bør følge med.

- Dette gir mening om man ser det i forhold til en oppgave som krever fokus, som å kjøre bil. Her må man følge med, men på de riktige tingene. Og de forandrer seg hele tiden. Om du er overfokusert på å skifte kanal på radioen, kommer du til å få problemer, sier Hills.

Superhjernen

Også en økning i generell intelligens kan være et problem, tror forskerne. De siterer en undersøkelse av askenasiske jøder, som gjennomsnittlig har mye høyere intelligens enn resten av europeere.

Antakelig er askenasijødene mer intelligente på grunn av en utvelgelsesprosess som har pågått i 2000 år, men som en gruppe blir jødene også plaget av arvelige sykdommer, som Tay-Sachs sykdom. Forskerne tror det har en sammenheng med den økte hjernekapasiteten.

På grunn av denne evolusjonsmessige byttehandelen, tror ikke forskerne vi noen gang kommer til å få mennesker med superhjerner.

- Om du har en spesiell oppgave som krever mer hukommelse, mer fart, mer nøyaktighet eller lignende, kan du potensielt ta noe som øker disse ferdighetene, men det er galt å tro at dette kan øke evnene på alle kanter, sier Hills.