Gå til sidens hovedinnhold

En genial liten dings

... men Apple har vært litt for smarte for ditt beste denne gangen.

Jeg har skrevet tester om mp3-spillere siden årtusenskiftet, og føler i grunn at jeg har vært med på en rivende utvikling, fra ganske store, klumpete, trege og dyre dingser med latterlig dårlig både batteri- og lagringskapasitet, til dagens moderne mp3-spillere med mer enn et døgns batterikapasitet og nok lagringskapasitet til å lagre mer musikk enn noen fornuftige mennesker har behov for.

Utkonkurreres av mobiler
Men i løpet av de siste årene har behovet for rene mp3-spillere nesten forduftet til fordel for stadig bedre mobiltelefoner.

Apples toppmodell i iPod-serien er det vanskelig å finne gode argumenter for fremfor iPhone – utover at den har vært tilgjengelig med mer minne – og det har vært få gode argumenter for å gå til innkjøp av en iPod Nano sett i forhold til en mobiltelefon med like mye minne.

Trening er unntaket
Et av veldig få gode bruksområder i dag for en renspikket mp3-spiller er til trening. Her kommer små, billige og enkle mp3-spillere som Creative Stone og iPod Shuffle til sin fulle rett.

Når en skal trene er størrelsen svært viktig, og muligheten til å for eksempel feste en Shuffle på capsen og stikke på trening kan ikke undervurderes. En mobiltelefon klarer rett og slett ikke det på i nærheten av en like god måte.

Shuffle har alltid slitt litt
Personlig har jeg aldri vært noen voldsom stor fan av Apples Shuffle-serie. Første generasjon var en dyr minnepinne som var dårligere enn del fleste konkurrentene, og den hadde en voldsomt lang levetid.

2. generasjon vokste betydelig på meg, og var nettopp veldig god fordi den var liten, enkel og gjorde jobben som en treningskamerat på en god jobb. Dessverre føles den ikke som noen fullverdig iPod, ikke minst fordi den ikke har mulighet til å koble seg til det meste av iPod-kompatibelt ekstrautstyr fordi den mangler «iPod-tilkoblingen».

Siste generasjon skulle snu alt
3. generasjon, som nå endelig er klar til testing, skulle perfeksjonere statusen til 2. generasjon gjennom å bli enda mindre, og nærmest være helt umulig å merke at en hadde med seg.

Det har Apple definitivt fått til. Men det smerter meg å si at jeg tror de har inngått litt for store kompromisser for å nå målet om minimal størrelse. Jeg mener ærlig og oppriktig talt at 2. generasjon var et langt bedre produkt.

Har gått til angrep på brukervennlighet
For å få ned størrelsen har Apple gjort et ganske drastisk grep: Mens 1. generasjons iPod nærmest var grensesprengende ved å ikke ha et eget display, så har de gått enda lenger denne gangen ved å fjerne alt som er av knapper. Det eneste som er igjen er en av/på-knapp – hvor du også bestemmer om avspillingsrekkefølgen skal være tilfeldig (shuffle) eller en gitt rekkefølge.

Alle knapper for å styre musikken er plassert på selve høyttalerledningen, på samme måte som vi er kjent med fra iPhone. Og alle som har brukt iPhones løsning vet at dette fungerer utmerket.

Alt vel, flott produkt og terningkast 6? Vel, ikke helt.

(testen fortsetter under bildet)

Lyd er viktig med en musikkspiller
Som vi har nevnt gang etter gang etter gang ved testing av mp3-spillere, og i særdeleshet iPod, så er lyden i de medfølgende øreproppene en skam. Personlig mener jeg det er direkte ubrukelig, og jeg klarer ikke å lytte til musikk i veldig mange minutter av gangen med øreproppene uten å få vondt i ørene. Spørsmålstegn har vært stilt ved hvorfor produsentene ønsker å trekke sitt eget produkt ned i gjørma ved å tilby så ubrukelige ørepropper.

Jeg har tidligere fått hissige tilbakemeldinger fra leserne som mener jeg krever for mye, og at ved å tilby noe billig dritt så har en noe som gjør at produktet fungerer med en gang og som fungerer for folk som ikke bryr seg om lyd. Andre kan selv kan plugge i sine favorittøreplugger.

Stopper de som bryr seg om lyd
Og det er vel og bra, og gjør en som Sony Ericsson eller Nokia så er det strålende. For de som ikke kjenner til det: Disse produsentene leverer ofte todelte headset der du har én del som plugges i mobilen med knapper og mikrofon, og så plugger du så selv i dine egne ørepropper i denne fjernkontrollen.

Men med iPod Shuffle har du ikke den muligheten. Du kan gjerne plugge i dine egne hodetelefoner, men da har du muligheten til å skru av og på musikken. Det er alt. Du kan verken skifte sang eller justere volumet.

Dermed er du helt og holdent låst til Apples hodetelefoner. Enten de ubrukelige medfølgende øreproppene eller annet iPhone-kompatibelt utstyr med Apples fjernkontrolløsning (som det ikke finnes mye av). Vi har tidligere testet en av Apples egne mer påkostede løsninger, og vi var begrenset begeistret.

Låses til iTunes
Et annet lite irriterende moment er at Apple har låst spilleren for overføring av musikk fra andre programmer enn iTunes. Det vil si, de har ikke låst muligheten. Musikken overfører seg fint, men når du skrur den på etterpå så kommer det en stemme som sier at du må bruke iTunes.

Hvorfor er noe ukjent, for du kan koble spilleren til iTunes, og koble den fra igjen, og all musikken du overførte med det andre programmet ligger tilgjengelig for deg å nyte.

Et genialt produkt ødelegges
Det siste er kanskje mest som en detalj, men knappeproblematikken er i grunn ganske synd, for tanken bak iPod Shuffle er veldig god. Den er utrolig liten, batterikapasiteten er god nok for noen treningsøkter, lagringskapasiteten er definitivt nok til litt trening – og den er lekker som bare pokker.

På toppen av det så fungerer det nye systemet Apple har laget for spilleren utmerket: Det er enkelt og intuitivt å både skifte sanger og justere volum.

Gir muntlige beskjeder
Apple har også implementert en funksjon som de kaller «VoiceOver», som blant annet forteller deg hvilken sang du hører på hvis du holder inne knappen på fjernkontrollen – og som gir beskjed om det er litt lite batteri igjen på spilleren.

Lydkvaliteten er heller ikke helt håpløs når du har gode hodetelefoner, og prisen er ikke voldsomt urimelig med tanke på at dette trolig er verdens minste mp3-spiller og at du har 4 gigabyte lagringskapasitet.

«Close, but no cigar»
Det bringer meg i grunn tilbake til starten: Apple har langt på vei gjort alt rett med nye Shuffle. Den er mindre, lekrere og har fått en genial stemmefunksjon som gjør den mer oversiktlig.

Men så tar de det ene skrittet for mye ved å fjerne knappene. Om det er for å sikre at den ser litt mer stilren ut, eller om det er for å selge mer tilbehør, er ukjent.

Om du synes lydkvaliteten på Apples standard ørepropper er god nok, så er dette utvilsomt et løp og kjøp-produkt. Er du derimot glad i behagelig lyd, da bør du se om du kan få tak i 2. generasjon fortsatt – eller samtidig betale en god del ekstra for hodetelefoner som fungerer med spilleren.

Reklame

Strømsjokk: Så mye billigere er fastpris enn spot